Stebarn og egne barn...

[Milamila30]

Hei! Jeg har lest noen tråder her inne ang akkurat dette, og har funnet ut at jeg ikke er alene. Men min situasjon er litt annerledes enn de jeg har lest om her inne.. 

Det som er er at jeg har min sønn 50% og samboeren min har sin hele tiden bortsett fra annenhver helg. I de siste mnd har dette begynt å gå veldig inn på meg. Og jeg har så vondt i mammahjertet.. Det at jeg faktisk er mer sammen med stebarnet enn mitt eget.. ( De er også akkurat like gamle, og går i samme klasse. )

Jeg har jo ingen alene tid med han lenger. Den uken han ikke er hos meg, er det liksom oss tre som gjør ting.. Men når jeg har min uke er det oss 4.. Det er aldri liksom meg, mitt barn og samboer som får noe tid sammen.. Oss tre liksom.. Jeg vet rett og slett ikke om jeg takler denne situasjonen lenger.. Og det gjør meg så vondt, siden jeg elsker virkelig kjæresten min, og vi har det helt fantastisk sammen jeg og han.. Og jeg trudde jeg skulle takle situasonen som stemamma enda bedre enn det jeg gjør.. Men det gjør jeg rett og slett ikke.. og det føles bare verre når jeg har den følelsen av at min egen sønn bare er på besøk annenhver uke! Jeg savner han hele tiden når han ikke er her.. Og det er jeg som ordner før skolen, kjører på treninger, lager middag, vasker klær og alt det der.. Også når min ikke er hos oss.. Det har liksom ikke gjort meg noe, men nå så kjenner jeg at jeg ikke klarer det lenger..  

Noen som er/ har vært i lignende situasjon? 

[AnonymBruker]

Ser ikke helt den at ditt barn må ha egen tid med både deg og samboer. Her går det helt fint at vi deler oss når alle barna er hos oss. Jeg kjenner også på at det var mer bare meg og mitt barn før jeg flyttet sammen med kjæresten, men nå har vi gått fra 2 til 6 så slik er det bare. Både jeg og han prioriterer å ha egen tid med barna så da sykler han en tur med eldste, går og ser på båter med yngste, ser en prinsesse film med jentungen f.eks. Du kan jo også være tilstede på treningene. Det er samboer med eldste, da kan de f.eks kjøre litt tidligere å sparke ball før treningen eller gjøre ett par ærender på veien hjem. Jeg kan ta med min til foreldrene mine og han sine til hans foreldre. Og vi kan avtale med foreldre at barna drar på besøk og da er ikke alle hjemme samtidig. 

Har ikke du en helg hvor barnet ditt er hjemme og hans er hos moren eller er han bare en uke om gangen? 

Anonymkode: 0872c...225

[Biloba]

Bytt om på samværstider slik at dere har din sønn den helgen hans gutt er hos moren. Kanskje det beste er å bytte fredagen, slik at dere har hele helgen til å være 2 og 3 før oppmerksomheten må deles?

Få mannen på banen i forhold til sin gutt, slik at du har tid til litt egentid iblant når din gutt er hos faren sin. 

Dere kan også sette av tid, f.eks en kveld i samværsukene der dere har kvalitetstid med hvert deres barn.

[AnonymBruker]

1 time siden, Milamila30 skrev:

Hei! Jeg har lest noen tråder her inne ang akkurat dette, og har funnet ut at jeg ikke er alene. Men min situasjon er litt annerledes enn de jeg har lest om her inne.. 

Det som er er at jeg har min sønn 50% og samboeren min har sin hele tiden bortsett fra annenhver helg. I de siste mnd har dette begynt å gå veldig inn på meg. Og jeg har så vondt i mammahjertet.. Det at jeg faktisk er mer sammen med stebarnet enn mitt eget.. ( De er også akkurat like gamle, og går i samme klasse. )

Jeg har jo ingen alene tid med han lenger. Den uken han ikke er hos meg, er det liksom oss tre som gjør ting.. Men når jeg har min uke er det oss 4.. Det er aldri liksom meg, mitt barn og samboer som får noe tid sammen.. Oss tre liksom.. Jeg vet rett og slett ikke om jeg takler denne situasjonen lenger.. Og det gjør meg så vondt, siden jeg elsker virkelig kjæresten min, og vi har det helt fantastisk sammen jeg og han.. Og jeg trudde jeg skulle takle situasonen som stemamma enda bedre enn det jeg gjør.. Men det gjør jeg rett og slett ikke.. og det føles bare verre når jeg har den følelsen av at min egen sønn bare er på besøk annenhver uke! Jeg savner han hele tiden når han ikke er her.. Og det er jeg som ordner før skolen, kjører på treninger, lager middag, vasker klær og alt det der.. Også når min ikke er hos oss.. Det har liksom ikke gjort meg noe, men nå så kjenner jeg at jeg ikke klarer det lenger..  

Noen som er/ har vært i lignende situasjon? 

Hvorfor?

Du burde jo bruke den tiden alene på noe annet. Mannen din får heller ikke alenetid med sin sønn pga deg. Har du tenkt på det? 

Hvorfor ikke bruke mer tid på barnet ditt alene da? Dette velger du jo....

Anonymkode: 4d251...cac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor?

Du burde jo bruke den tiden alene på noe annet. Mannen din får heller ikke alenetid med sin sønn pga deg. Har du tenkt på det? 

Hvorfor ikke bruke mer tid på barnet ditt alene da? Dette velger du jo....

Anonymkode: 4d251...cac

Utrolig hvordan alt ender opp med at det er mødrenes feil her på KG

Anonymkode: 2c5ce...269

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig hvordan alt ender opp med at det er mødrenes feil her på KG

Anonymkode: 2c5ce...269

Det er jo mor som skriver her. Vanskelig å gi råd til andre rundt henne om endring. 

Anonymkode: 39f98...b39

[AnonymBruker]

Svaret et å bytte samværstid

Anonymkode: d9d1d...52c

[AnonymBruker]

Vi har mine og dine barn, ingen felles. Vi valgte å bruke litt tid hver oss med egne barn, altså ikke jeg, min samboer og mitt barn, men kun jeg og mitt barn, mens han var litt sammen med sitt eget barn. Ingen barn er like, ei heller helsøsken, så det er ikke rart om du tar med ditt barn på noe det han/hun liker mens stefar tar med sitt barn på tilsvarende. Det kan være alt fra en tur i skogen, tur til bestemor eller en tur i svømmehallen. Lesestund, leksestund, lage mat sammen, det er mye man kan gjøre i hverdagen som gir litt egentid med eget barn.

Anonymkode: e5c75...fcc

[AnonymBruker]

13 timer siden, Milamila30 skrev:

Hei! Jeg har lest noen tråder her inne ang akkurat dette, og har funnet ut at jeg ikke er alene. Men min situasjon er litt annerledes enn de jeg har lest om her inne.. 

Det som er er at jeg har min sønn 50% og samboeren min har sin hele tiden bortsett fra annenhver helg. I de siste mnd har dette begynt å gå veldig inn på meg. Og jeg har så vondt i mammahjertet.. Det at jeg faktisk er mer sammen med stebarnet enn mitt eget.. ( De er også akkurat like gamle, og går i samme klasse. )

Jeg har jo ingen alene tid med han lenger. Den uken han ikke er hos meg, er det liksom oss tre som gjør ting.. Men når jeg har min uke er det oss 4.. Det er aldri liksom meg, mitt barn og samboer som får noe tid sammen.. Oss tre liksom.. Jeg vet rett og slett ikke om jeg takler denne situasjonen lenger.. Og det gjør meg så vondt, siden jeg elsker virkelig kjæresten min, og vi har det helt fantastisk sammen jeg og han.. Og jeg trudde jeg skulle takle situasonen som stemamma enda bedre enn det jeg gjør.. Men det gjør jeg rett og slett ikke.. og det føles bare verre når jeg har den følelsen av at min egen sønn bare er på besøk annenhver uke! Jeg savner han hele tiden når han ikke er her.. Og det er jeg som ordner før skolen, kjører på treninger, lager middag, vasker klær og alt det der.. Også når min ikke er hos oss.. Det har liksom ikke gjort meg noe, men nå så kjenner jeg at jeg ikke klarer det lenger..  

Noen som er/ har vært i lignende situasjon? 

Kutt ut det. Da kan du og sønnen din finne på noe sammen alene. Det høres ut som du er blitt mamma for hans. Ikke stemamma, men mamma.
Kanskje du skal la samboer være far litt mer? Ikke rart du tenker mye på sønnen din når du faktisk er blitt mamma til et barn som ikke er ditt.

Bare husk at barnet ditt er hos faren sin og har det bra. Han lider ingen nød. Prøv å tenk positivt selv om det er vanskelig.

Anonymkode: 21fdd...217