Kan en slik liten ting ødelegge, eller er jeg "lettlurt"

[AnonymBruker]

Vi har et barn på fem år. Pga skade etter bilulykke og senskader etter kreftbehandling (mye sliten) så er det jeg som mor som tar mest av legging og det praktiske rundt fritidsaktiviteter. Det er ikke så ofte jeg er borte på noe som innebærer overnatting, men noen ganger kreves det mtp jobben, og andre ganger har jeg behov for det. Som regel er det snakk om en overnatting, men en gang i året er det to netter. 

Den med to netter har jeg hatt siden barnet var ett år. Det koser seg alene med pappaen de gangene jeg har en overnatting, og de foregående årene har det heller ikke vært noe problem den gangen jeg har hatt to overnattinger. Men i år ble det det.

For to uker siden var jeg på turen med to overnattinger. Første dagen hadde gått fint. Ved leggetid ville barnet ringe å si natta til meg, men da satt jeg i middag og hadde ringt to timer i forveien for å si godnatt. Alle andre ganger har jeg ringt å sagt godnatt mens barnet har vært på sengekanten, klar for legging. Den andre dagen og kvelden barnet og mannen min skulle være alene så var barnet stille, ikke så lekent som vanlig og sa det savnet meg. Vi hadde samme prosedyre neste kveld at jeg ringte og sa godnatt et par timer før legging. 

På fredag som var , 14 dager etter dette skjedde så kom barnet mitt å sa det var sint fordi det ikke hadde fått sagt natta til meg da det satt på sengekanten klar for legging. Det sa at det trodde det var pappa sin feil og det var blitt sint på pappaen og at det var grunnen til at resten av alenetiden med pappaen hadde vært lei og det hadde savnet meg. Jeg sa at det ikke var pappa sin feil.

Så til spørsmålet, kan det være tilfelle? At en så liten ting som at det ikke ble sagt godnatt mens barnet var på sengekanten (og det ble sint pga pappaen pga det) er grunn til at resten av helgen ble lei? Barnet sa at det gruet seg litt til legging den andre dagen fordi det ikke fikk sagt natta. Eller er jeg "lettlurt" og det er noe annet som gjør det? Jeg hadde en skikkelig alvorsprat med barnet før jeg dro vekk, om et viktig tema. Jeg var ganske streng. Kanskje det kan ha noe med saken også, først er jeg streng den dagen jeg drar også sier jeg ikke godnatt som jeg pleier ved sengekanten. 

Dette barnet tenker og grubler en del uten å sette ord på ting før det har gått en stund. Vi jobber med saken på å få det til å fortelle om ting med en gang så det slipper å gå å tenke på ugreie ting alene.

Noen som kan ha noen tanker rundt dette? 

Anonymkode: 6e923...d4d

[Minlillesky]

Mulig barnet er i en sårbar periode der barnet trenger mammaen sin mer nå. 

[AnonymBruker]

Barn kan legge seg til den vanen at det ødelegger hele helga, men det er ikke sånn at det må være sånn. Den type vaner og måter å tilnærme seg følelser på kan trenes og læres. Man kan lære seg til å takle følelser og tanker på en måte der man ikke føler seg trist hele helgen. Det går an å lære at slike ting (at du ikke sa godnatt) ikke er så farlige. 

Anonymkode: 14404...9f9