Fra Sonans til profesjonsstudiet i psykologi

[AnonymBruker]

Hei! Det har seg sånn at jeg nå egentlig går førsteåret på bachelor i psykologi, men har bestemt meg for å ta opp fag på Sonans for å komme inn på profesjonsstudiet. Jeg har ganske lavt snitt (4,5), så må ta opp endel fag for å få nok poeng. Jeg er født i 1995 + har 60 studiepoeng, så kan regne med 10 tilleggspoeng fra neste år. Jeg er ikke sikker på om jeg skal ta alle fagene på Sonans, eller å lese selv til noen av eksamenene. 

Jeg skifter veldig mellom å føle meg supermotivert og motløs ovenfor mengde fag og eksamener. Er det noen andre her som også har tatt opp endel fag for å komme inn på psykologi, medisin, juss eller lignende? Jeg vil gjerne høre erfaringer, tips eller lignende   Jeg gjør det ganske bra på universitet (studert i to år), men angrer bittert på at jeg jobbet veldig lite med skole på VGS. Vil gjerne tro det er enklere å ta opp fag når jeg er eldre, har studert og har bedre studieteknikk, men er så utrolig redd for å mislykkes totalt, for jeg vet at det er veldig tøft. Jeg sikter meg inn på å komme inn i Bergen eller Trondheim, da Oslo har litt vel høyt snitt.  

Anonymkode: 1ec42...1bc

[AnonymBruker]

Jeg har tatt opp fag for å komme inn på medisin. Det fungerte best for meg å fokusere på målet - at jeg skulle bli lege. Og så måtte jeg bare prøve å motivere meg til å lese historie og religion på den måten.

Det er nyttig å jobbe mye med læringsmålene, skrive notater der du svarer på alle målene, det er disse du skal svare på på muntligeksamen. Det er i utgangspunktet ganske greit å få gode karakterer på muntlig.

Anonymkode: 56dfb...e04

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt opp fag for å komme inn på medisin. Det fungerte best for meg å fokusere på målet - at jeg skulle bli lege. Og så måtte jeg bare prøve å motivere meg til å lese historie og religion på den måten.

Det er nyttig å jobbe mye med læringsmålene, skrive notater der du svarer på alle målene, det er disse du skal svare på på muntligeksamen. Det er i utgangspunktet ganske greit å få gode karakterer på muntlig.

Anonymkode: 56dfb...e04

Tusen takk for svar  Kan jeg spør om hvor mange fag du tok opp? Jeg liker egentlig bedre muntlig eksamen enn skriftlig, og har tidligere ikke fått lavere enn 6 på muntlig. 

Nyttig å vite ang. læringsmål, det skal jeg ta med meg!

Anonymkode: 1ec42...1bc

[AnonymBruker]

Jeg tok opp fag for å komme inn på psykologi profesjon. Jeg hadde da en annen utdannelse fra før av og jobbet 100%. Leste i helger og kvelder. Det er lett å føle seg motløst - spesielt i starten. Det som holdt motet mitt oppe, var at jeg gjorde det bra på eksamen og på den måten så at karaktersnittet mitt gikk oppover. Som du selv skriver, så opplevde jeg at det var mye enklere å lese til fag nå enn da jeg gikk på vgs. Likevel krever det en del arbeid hvis man går for 6er. Selv leste jeg til alle eksamene på egenhånd bortsett fra norsk. Jeg tok både norsk muntlig, samt skriftelig hovedmål og da betalte jeg for et nettkurs. 

Jeg tviler på at du vil mislykkes totalt med å ta opp fag. Du har nå en enda bedre studieteknikk og er langt mer moden i måten du reflekterer på kontra da du gikk på vgs (jeg vil i alle fall anta det), noe som kommer godt med på muntlig eksamen. Selv kom jeg inn på profesjon, for så å slutte etter 3. semester. Men jeg tror det er et veldig givende yrke, og du kan velge mellom flere ulike spesialiseringer. 

Anonymkode: 6547f...7bd

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar  Kan jeg spør om hvor mange fag du tok opp? Jeg liker egentlig bedre muntlig eksamen enn skriftlig, og har tidligere ikke fått lavere enn 6 på muntlig. 

Nyttig å vite ang. læringsmål, det skal jeg ta med meg!

Anonymkode: 1ec42...1bc

jeg tror det var 10 fag (noen var eksamen på høsten, og noen på våren, pluss at jeg tok eksamen i to av fagene fra høsten på nytt til våren fordi jeg "bare" fikk 5)

Anonymkode: 56dfb...e04

[Sykkelkopp]

Gikk årsstudie psykologi for å komme meg inn

Var ikke mitt letteste år

[AnonymBruker]

Hvor mye penger brukte dere på å ta opp igjen fag? Var dette noe dere tenkte på når dere gjorde det valget? For meg er det litt, jeg sliter med hvorvidt det er verdt det for det koster jo ca. 2000 kr per fag man tar opp igjen. Hva tenkte dere om dette? 

Anonymkode: 5379d...394

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye penger brukte dere på å ta opp igjen fag? Var dette noe dere tenkte på når dere gjorde det valget? For meg er det litt, jeg sliter med hvorvidt det er verdt det for det koster jo ca. 2000 kr per fag man tar opp igjen. Hva tenkte dere om dette? 

Anonymkode: 5379d...394

Jeg tenkte ikke noe på det, men til gjengeld var jeg da i full jobb. Tipper det kostet meg rundt 25 000 kr til sammen.

Jeg tror du burde føle litt på hvor mye du ønsker dette. Hvis du virkelig ønsker å jobbe som psykolog, så er 20 000 i eksamensavgift bare peanuts. Dog kan det bli litt dyrt å gå på Sonans - men igjen - hvis det er noe du virkelig ønsker, så vil det være verdt det. Du kan jo kanskje ha en deltidsjobb ved siden av? 

Anonymkode: 6547f...7bd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok opp fag for å komme inn på psykologi profesjon. Jeg hadde da en annen utdannelse fra før av og jobbet 100%. Leste i helger og kvelder. Det er lett å føle seg motløst - spesielt i starten. Det som holdt motet mitt oppe, var at jeg gjorde det bra på eksamen og på den måten så at karaktersnittet mitt gikk oppover. Som du selv skriver, så opplevde jeg at det var mye enklere å lese til fag nå enn da jeg gikk på vgs. Likevel krever det en del arbeid hvis man går for 6er. Selv leste jeg til alle eksamene på egenhånd bortsett fra norsk. Jeg tok både norsk muntlig, samt skriftelig hovedmål og da betalte jeg for et nettkurs. 

Jeg tviler på at du vil mislykkes totalt med å ta opp fag. Du har nå en enda bedre studieteknikk og er langt mer moden i måten du reflekterer på kontra da du gikk på vgs (jeg vil i alle fall anta det), noe som kommer godt med på muntlig eksamen. Selv kom jeg inn på profesjon, for så å slutte etter 3. semester. Men jeg tror det er et veldig givende yrke, og du kan velge mellom flere ulike spesialiseringer. 

Anonymkode: 6547f...7bd

Tusen takk for utfyllende svar!  Reflekteringsevnen er nok det jeg tror vil hjelpe meg mest. Tror jeg må se litt mer på å ta de på egenhånd (utenom norsk og fag jeg sliter mer i). Det var derfor jeg valgte å gå førsteåret bachelor, så jeg visste litt hva jeg gikk til  Kan jeg spør om hvorfor du sluttet etter 3. semester?

Anonymkode: 1ec42...1bc

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Sykkelkopp skrev:

Gikk årsstudie psykologi for å komme meg inn

Var ikke mitt letteste år

Huff, jeg vurderte også å prøve å få kun A'er og søke meg til Tromsø, men fant ut at det ikke var noe for meg. Er du ferdig/går du på studiet enda?  

Anonymkode: 1ec42...1bc

[Sykkelkopp]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg vurderte også å prøve å få kun A'er og søke meg til Tromsø, men fant ut at det ikke var noe for meg. Er du ferdig/går du på studiet enda?  

Anonymkode: 1ec42...1bc

går på psykologi ja

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for utfyllende svar!  Reflekteringsevnen er nok det jeg tror vil hjelpe meg mest. Tror jeg må se litt mer på å ta de på egenhånd (utenom norsk og fag jeg sliter mer i). Det var derfor jeg valgte å gå førsteåret bachelor, så jeg visste litt hva jeg gikk til  Kan jeg spør om hvorfor du sluttet etter 3. semester?

Anonymkode: 1ec42...1bc

Jeg mistet piffen rett og slett. I mange år hadde jeg et så utrolig sterkt ønske om å jobbe som psykolog, men så ble det bare borte. Vet ikke helt hva som skjedde, men det hadde nok noe med min alder å gjøre. Begynte å studere psykologi profesjon da jeg var 27 år, og hadde da en bachelor fra før. Plutselig ble det andre ting som ble viktig - oppgradere leiligheten, få barn, tanker rundt det økonomiske, osv. Men hadde jeg vært 22 år i dag, så ville jeg helt klart gått for psykologi profesjon. 

Anonymkode: 6547f...7bd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet piffen rett og slett. I mange år hadde jeg et så utrolig sterkt ønske om å jobbe som psykolog, men så ble det bare borte. Vet ikke helt hva som skjedde, men det hadde nok noe med min alder å gjøre. Begynte å studere psykologi profesjon da jeg var 27 år, og hadde da en bachelor fra før. Plutselig ble det andre ting som ble viktig - oppgradere leiligheten, få barn, tanker rundt det økonomiske, osv. Men hadde jeg vært 22 år i dag, så ville jeg helt klart gått for psykologi profesjon. 

Anonymkode: 6547f...7bd

Det skjønner jeg veldig godt! Håper du trives med det du gjør idag  Jeg føler meg jo "gammel" ift. 18-åringer som kommer rett fra VGS, selvom det bare er 3 år siden jeg gikk ut selv, og 1-2 år til jeg søker meg inn. Kjenner veldig på dette utrolig sterke ønsket selv, og håper ikke jeg mister piffen. Har prøvd å finne en kortere utdanning, men det er "dessverre" bare dette jeg vil..

Anonymkode: 1ec42...1bc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det skjønner jeg veldig godt! Håper du trives med det du gjør idag  Jeg føler meg jo "gammel" ift. 18-åringer som kommer rett fra VGS, selvom det bare er 3 år siden jeg gikk ut selv, og 1-2 år til jeg søker meg inn. Kjenner veldig på dette utrolig sterke ønsket selv, og håper ikke jeg mister piffen. Har prøvd å finne en kortere utdanning, men det er "dessverre" bare dette jeg vil..

Anonymkode: 1ec42...1bc

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg mtp alder. Da jeg gikk profesjon vil jeg tro gjennomsnittsalderen var rundt 23 år da vi begynte i 1. klasse. En del kom rett fra vgs, men det var stort spenn i alder på alle oss andre. Jeg vil tro 6-7 stykker av oss var over 25 år (i en klasse på 60 studenter). 

Hadde ikke jeg hatt en utdanning fra før, så ville jeg nok fullført. Sånn tenker jeg det er med deg også. Hvis du ikke har fullført noen utdanning, så er dette rett vei å gå. En eller annen utdanning må du liksom ha. Siden du går bachelor nå, så vi du også slippe en del emner på profesjon. Da jeg studerte hadde jeg flere i klassen som hadde gått årsstudie/bachelor, og de hadde kun et par emner i semesteret samtidig som de hadde relevant deltidsjobb ved siden av som miljøarbeidere eller vakt på sengepost. De hadde derfor fordelen av å få mye relevant erfaring, samtidig som de faktisk tjente litt penger. 

Anonymkode: 6547f...7bd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye penger brukte dere på å ta opp igjen fag? Var dette noe dere tenkte på når dere gjorde det valget? For meg er det litt, jeg sliter med hvorvidt det er verdt det for det koster jo ca. 2000 kr per fag man tar opp igjen. Hva tenkte dere om dette? 

Anonymkode: 5379d...394

Jeg tok opp de fleste fagene på sonans, jeg fikk lån fra lånekassen som dekket alt, tror det kom på 50 000 kanskje? Det er 6 år siden jeg tok opp fag (da kostet det fortsatt bare 300/700 å melde seg opp i eksamen pr fag). ellers jobbet jeg en del ved siden av.

Anonymkode: 56dfb...e04

[splash]

Tenkt iallfall skikkelig igjennom hva det er med psykologi som gjør at du ønsker å jobbe med det.

Mange som går professjons-studium i psykologi som jobber som samtale-terapauter. Noe som blir en ganske lik arbeidsform som sosionomer har.

Om du er veldig teoretisk interessert i hvordan menneske-hjernen er oppbygd, bør du jo velge psykologi. Om du er interessert i hvordan menneskehjernen er oppbygd, men ønsker ikke å jobbe direkte med mennesker. Så finnes jo også master i psykologi.

Mange som velger psykolog, gjør det mye pga. det er et prestisje-studium. Glem det. For "moro" skyld, lat som psykologer er like uglesett som eiendomsmeglere i tiden fremover.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, NigBigger skrev:

Tenkt iallfall skikkelig igjennom hva det er med psykologi som gjør at du ønsker å jobbe med det.

Mange som går professjons-studium i psykologi som jobber som samtale-terapauter. Noe som blir en ganske lik arbeidsform som sosionomer har.

Om du er veldig teoretisk interessert i hvordan menneske-hjernen er oppbygd, bør du jo velge psykologi. Om du er interessert i hvordan menneskehjernen er oppbygd, men ønsker ikke å jobbe direkte med mennesker. Så finnes jo også master i psykologi.

Mange som velger psykolog, gjør det mye pga. det er et prestisje-studium. Glem det. For "moro" skyld, lat som psykologer er like uglesett som eiendomsmeglere i tiden fremover.

Hehe, jeg vet veldig godt hva jeg går til og hva jeg vil bruke det til  Det er absolutt ikke for statusen sin skyld. Det var derfor jeg valgte å prøve førsteåret på psykologi først for å se om det i det hele tatt var noe for meg, har også tatt et år med sosiologi tidligere. Psykologi gir meg mye mer, føler det går dypere på en måte, og har lyst til å jobbe klinisk  Men tusen takk, det er nok mange som kan ha et litt feil bilde av hva det innebærer! 

Anonymkode: 1ec42...1bc

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det? Kom du inn? 🙂

Anonymkode: 893c3...7a9