Shetland sheepdog?

[sti9]

Noen som har erfaringer med shetland sheepdog? Tenker på mosjon, mye energi, hvordan væremåten er, om de er gode familiehunder.

[Tutta89]

Er smarte og aktive hunder med godt gemytt, men mer krevende enn en typisk familiehund. Men driver du/vil drive med hundesport er de feks blandt de mest populære rasene i agility. De har også gjeterinstinkter selv om de ikke er vanlig å bruke til gjeting idag. Lurt å merke seg at de bjeffer en del, men som ellers virker ut som veldig kjekke hunder for aktive folk:-)

Endret 23. april 2017 av Tutta89

[AnonymBruker]

De kan lett jage... så anbefales ikke til barnefamilier med barn som løper 

Anonymkode: da706...e57

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De kan lett jage... så anbefales ikke til barnefamilier med barn som løper 

Anonymkode: da706...e57

Med jage mener jeg gjete

Anonymkode: da706...e57

[AnonymBruker]

Jeg har en shetland sheepdog, har hatt tre, og ingen av dem har vi hatt problemer med gjeting eller gjeteratferd med. Det er ganske så godt utvannet og avlet vekk i rasen, så det ville jeg ikke bekymret meg særlig for. Selvsagt kan det vel dukke opp et og annet individ der gamle instinkter våkner og kommer til syne, men jeg tror at i dagens shetland sheepdog som rase i helhet, er det en sjeldenhet. Skulle hunden mot formodning vise gjeteratferd og prøve å nappe i hasene på folk, er det bare å stoppe opp og stå stokk stille noen øyeblikk, så mister hunden interessen.

De er ypperlige familehunder. Veldig nære eieren sin, fotfølger deg overalt og slipper deg ikke av syne. Gjelder også ute på tur, mine har aldri stukket av i hele sitt liv. De blir engstelige om jeg forsvinner ut av syne rundt en sving på skogsstien, og kommer stormende etter i full fart.

Det er en veldig smart og intelligent rase, både "brain and beauty" i samme pakke, og man kan lære dem utrolig mye. De elsker å lære! En shetland sheepdog som får være sammen med eieren sin og lære nye triks sammen, er en lykkelig hund. Man bør ta seg tid til å lære dem noe artig, ikke bare det vanlige "sitt" og "ligg" og "kom her!", for de elsker å lære, og de skjønner utrolig mye. Min har lært seg masse ved "learning by doing". Jeg har f.eks. aldri gått inn for å lære henne å gå inn en dør jeg peker på. Jeg har bare pekt med pekefingeren på døra og sagt;"Gå inn!" og dermed går hun dit jeg peker helt av seg selv. Gløgge hunder, de skjønner ofte hva du mener uten å ha lært det steg for steg først.

Det er en herlig hund å ha i hus, ingen problemer. Mine har vært rolige og fredelige inne, ligger og slapper av. Aldri opplevd løping og herjing inne. Litt som valp da kanskje, men ikke etterpå.

Tispen jeg har nå, er veldressert og virker veldig veloppdragen både inne og ute, og finner aldri på noe tull. Når vi er inne, ligger hun og slapper av, helst i nærheten av meg. Flytter jeg på meg, flytter hun seg etter meg. Går jeg på do og lukker døra, ligger hun utenfor og venter på meg til jeg kommer ut igjen. En sheltie er veldig avhengig av eieren sin. Dette KAN i sin tur lede til separasjonsangst, og var jeg deg, ville jeg begynt å tilvenne dem fravær fra første dag, allerede som ny valp. Det er viktig at de lærer det tidlig. Det gjelder egentlig alle hunder, men særlig sheltien, som er så avhengig av selskap og eieren sin.

Ifølge rasebeskrivelsen er de også "reserverte", og dette betyr at de sjelden blir over seg av begeistring over å møte fremmede eller nye folk. Fremmede som prøver å ta kontakt, blir som regel oversett. Kanskje et raskt snus på en utstrakt hånd om de må, så snur de seg uinteressert vekk. Fremmede er fremmede helt til de blir kjent - og da blir man venner. Venner hilses med overstadig begeistring og gjenkjennelsesglede.

 

Skal jeg lete frem noen ulemper med rasen, så finner jeg kun to. Det ene er pelsmengden. De har tykk og god pels med mye underull, og røyter usannsynlig store mengder pels under røyteperiodene. Dette krever omtrent daglig børsting om du vil unngå at pelshår og dotter faller av overalt i huset ditt. Om vinteren er ikke dette noe problem. Det hele kommer an på hvor ofte du børster. Børster du ofte, blir det mindre hår i hus og møbler (om hunden tillates opp i møblene da, selvsagt, det varierer jo. Her i huset er det ikke lov).

Ulempe nummer to er bjeffingen. Det bjeffes mye og det bjeffes høyt og skarpt - sånn er rasen. Jeg får helt fnatt av bjeffingen av og til, men heldigvis, innendørs begrenser det seg til når det ringer på døren og noen kommer. Da må det varsles lenge og vel. Ute bjeffer hun på andre hunder, og bjeffer hvis vi møter på noen personer som kommer for tett på. Møter vi en annen hund og stopper for å prate med eieren, bjeffer hun og kjefter på den andre hunden for å få den til å holde seg unna henne. Hun liker ikke nærgående hunder, spesielt ikke hunder som er større enn henne selv. Småhunder er greit, men det må også få sin dose utskjelling først. Her om dagen møtte vi en annen shetland sheepdog på tur med eieren sin, og da var de plutselig to som sto og bjeffet høyt i kor. De ble ansporet til å fortsette av hverandre, og det var nesten ikke ørens lyd å få, så vi hadde nesten problemer med å snakke sammen normalt :-)

MEN - selv om ikke jeg har klart det å få vekk bjeffingen, er det ikke umulig. DU kan jo klare det fordet :- ) Jeg har jeg kjennskap til en annen sheltie-eier som har klart å lære vekk bjeffingen på sin shetland sheepdog! Det er helt utrolig, men den bjeffer ikke engang under lek. Hun som eier den, sier at hun brukte en sånn vannsprayflaske som man bruker til blomster. Når hunden var valp, fikk den en spray med vann i fjeset hver gang den bjeffet. Det funket visst, for den hunden er helt, helt stille. Den er lydig, høflig, utrolig blid og alltid leken. En super hund! En sheltie uten bjeffing må etter mitt syn være den perfekte hund, hehe!

 

 

Anonymkode: 9feab...5b0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en shetland sheepdog, har hatt tre, og ingen av dem har vi hatt problemer med gjeting eller gjeteratferd med. Det er ganske så godt utvannet og avlet vekk i rasen, så det ville jeg ikke bekymret meg særlig for. Selvsagt kan det vel dukke opp et og annet individ der gamle instinkter våkner og kommer til syne, men jeg tror at i dagens shetland sheepdog som rase i helhet, er det en sjeldenhet. Skulle hunden mot formodning vise gjeteratferd og prøve å nappe i hasene på folk, er det bare å stoppe opp og stå stokk stille noen øyeblikk, så mister hunden interessen.

De er ypperlige familehunder. Veldig nære eieren sin, fotfølger deg overalt og slipper deg ikke av syne. Gjelder også ute på tur, mine har aldri stukket av i hele sitt liv. De blir engstelige om jeg forsvinner ut av syne rundt en sving på skogsstien, og kommer stormende etter i full fart.

Det er en veldig smart og intelligent rase, både "brain and beauty" i samme pakke, og man kan lære dem utrolig mye. De elsker å lære! En shetland sheepdog som får være sammen med eieren sin og lære nye triks sammen, er en lykkelig hund. Man bør ta seg tid til å lære dem noe artig, ikke bare det vanlige "sitt" og "ligg" og "kom her!", for de elsker å lære, og de skjønner utrolig mye. Min har lært seg masse ved "learning by doing". Jeg har f.eks. aldri gått inn for å lære henne å gå inn en dør jeg peker på. Jeg har bare pekt med pekefingeren på døra og sagt;"Gå inn!" og dermed går hun dit jeg peker helt av seg selv. Gløgge hunder, de skjønner ofte hva du mener uten å ha lært det steg for steg først.

Det er en herlig hund å ha i hus, ingen problemer. Mine har vært rolige og fredelige inne, ligger og slapper av. Aldri opplevd løping og herjing inne. Litt som valp da kanskje, men ikke etterpå.

Tispen jeg har nå, er veldressert og virker veldig veloppdragen både inne og ute, og finner aldri på noe tull. Når vi er inne, ligger hun og slapper av, helst i nærheten av meg. Flytter jeg på meg, flytter hun seg etter meg. Går jeg på do og lukker døra, ligger hun utenfor og venter på meg til jeg kommer ut igjen. En sheltie er veldig avhengig av eieren sin. Dette KAN i sin tur lede til separasjonsangst, og var jeg deg, ville jeg begynt å tilvenne dem fravær fra første dag, allerede som ny valp. Det er viktig at de lærer det tidlig. Det gjelder egentlig alle hunder, men særlig sheltien, som er så avhengig av selskap og eieren sin.

Ifølge rasebeskrivelsen er de også "reserverte", og dette betyr at de sjelden blir over seg av begeistring over å møte fremmede eller nye folk. Fremmede som prøver å ta kontakt, blir som regel oversett. Kanskje et raskt snus på en utstrakt hånd om de må, så snur de seg uinteressert vekk. Fremmede er fremmede helt til de blir kjent - og da blir man venner. Venner hilses med overstadig begeistring og gjenkjennelsesglede.

 

Skal jeg lete frem noen ulemper med rasen, så finner jeg kun to. Det ene er pelsmengden. De har tykk og god pels med mye underull, og røyter usannsynlig store mengder pels under røyteperiodene. Dette krever omtrent daglig børsting om du vil unngå at pelshår og dotter faller av overalt i huset ditt. Om vinteren er ikke dette noe problem. Det hele kommer an på hvor ofte du børster. Børster du ofte, blir det mindre hår i hus og møbler (om hunden tillates opp i møblene da, selvsagt, det varierer jo. Her i huset er det ikke lov).

Ulempe nummer to er bjeffingen. Det bjeffes mye og det bjeffes høyt og skarpt - sånn er rasen. Jeg får helt fnatt av bjeffingen av og til, men heldigvis, innendørs begrenser det seg til når det ringer på døren og noen kommer. Da må det varsles lenge og vel. Ute bjeffer hun på andre hunder, og bjeffer hvis vi møter på noen personer som kommer for tett på. Møter vi en annen hund og stopper for å prate med eieren, bjeffer hun og kjefter på den andre hunden for å få den til å holde seg unna henne. Hun liker ikke nærgående hunder, spesielt ikke hunder som er større enn henne selv. Småhunder er greit, men det må også få sin dose utskjelling først. Her om dagen møtte vi en annen shetland sheepdog på tur med eieren sin, og da var de plutselig to som sto og bjeffet høyt i kor. De ble ansporet til å fortsette av hverandre, og det var nesten ikke ørens lyd å få, så vi hadde nesten problemer med å snakke sammen normalt :-)

MEN - selv om ikke jeg har klart det å få vekk bjeffingen, er det ikke umulig. DU kan jo klare det fordet :- ) Jeg har jeg kjennskap til en annen sheltie-eier som har klart å lære vekk bjeffingen på sin shetland sheepdog! Det er helt utrolig, men den bjeffer ikke engang under lek. Hun som eier den, sier at hun brukte en sånn vannsprayflaske som man bruker til blomster. Når hunden var valp, fikk den en spray med vann i fjeset hver gang den bjeffet. Det funket visst, for den hunden er helt, helt stille. Den er lydig, høflig, utrolig blid og alltid leken. En super hund! En sheltie uten bjeffing må etter mitt syn være den perfekte hund, hehe!

 

 

Anonymkode: 9feab...5b0

Og hva er ditt ord verdt mot en oppdretters ord? Det blir det store spørsmålet. For det er mange som mener at gjeting er et utbredt problem

Anonymkode: da706...e57

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen beskrivelsen over, med unntak av gjetingen. Våre har (særlig som unge) hatt veldig tendens til å nappe i leggen ved løping, og jeg kan se for meg at det kunne blitt dumt hvis vi hadde hatt små barn i den tiden. 

Anonymkode: 8b166...d26

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner igjen beskrivelsen over, med unntak av gjetingen. Våre har (særlig som unge) hatt veldig tendens til å nappe i leggen ved løping, og jeg kan se for meg at det kunne blitt dumt hvis vi hadde hatt små barn i den tiden. 

Anonymkode: 8b166...d26

Men det er jo gjeting. De napper for å gjete. 

Var det vi fikk beskjed om av oppdrettere og, at SS ofte vil gjete barn. De mener jo ikke noe vondt, det er bare slik instinktet er, slik de er skapt. Med unntak

Anonymkode: da706...e57

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo gjeting. De napper for å gjete. 

Var det vi fikk beskjed om av oppdrettere og, at SS ofte vil gjete barn. De mener jo ikke noe vondt, det er bare slik instinktet er, slik de er skapt. Med unntak

Anonymkode: da706...e57

Ja, det var det jeg mente. Innlegget over skrev at gjeteadferd var så godt som borte fra rasen, og det er ikke min erfaring. Vi er nok enige

Anonymkode: 8b166...d26

[AnonymBruker]

Jeg har en sheltie gutt! Han er så vidunderlig!  Vakker,  klok og snill!  Som jeg elsker han!!

En negativ ting med han er gjetingen, han kan ikke være løs i områder hvor det kan være biler eller sykelister, for han kan gå inn i en transe og jage dem. Da prøver han å bite i bildekkene osv.. Dette er livsfarlig,  så han går sjeldent løs!

Sheltier er også noe reserverte,  det må ikke forveksles med nervøse. De er gjerne uinteressert i andre enn sin eier og er ikke interessert i å hilse på fremmede mennesker på tur feks. 

De er smarte, lettlærte og sosiale og bør ikke være i en travel småbarnfamilie der den får minimalt med trening og oppmerksomhet og må være hjemme alene nesten hele tiden. Dette gjelder forøvrig de fleste raser! 

 

Anonymkode: 78b0a...241

[AnonymBruker]

Og ang bjeffing! Ja det er en del lyd i sheltien. Det er sånn de arbeider, sheltier som blir brukt til gjeting bruker stemmen til å flytt sauen,  akkurat som border collien bruker blikket.

Takler man ikke noe bjeffing, så ikke skaff deg sheltier!!!!. Dette er et naturlig trekk ved rasen og man skal selvfølgelig ikke spraye en valp i ansiktet med vann osv...  Det er bare stygt!

Anonymkode: 78b0a...241

[palamina]

På ‎23‎.‎04‎.‎2017 den 14.42, sti9 skrev:

Noen som har erfaringer med shetland sheepdog? Tenker på mosjon, mye energi, hvordan væremåten er, om de er gode familiehunder.

Ingen har nevnt hittil at mange sheltier kan være i overkant forsiktige og skeptiske til mennesker og miljøutfordringer, det er den største reservasjonen jeg har i forhold til rasen.

Men jeg vil si det er to typer sheltie. Den ene er den typiske utstillingssheltien med veldig masse pels, jevnt over roligere men også mer forsiktig og en del kan være nervøse. Den andre sorten avles like mye i retning bruks som utstilling og da får du en hund som er mer allsidig, uredd og krever også mer mentalt og fysisk. Jeg har sistnevnte. Innendørs merker du ikke at hunden er der en gang, men utendørs måtte jeg bruke MYE tid på å trene inn ro og selvbeherskelse, for ute skal det helst gå i hundre hele tiden. En fantastisk brukshund. Den lille kroppen kan til og med trekke meg på ski, så jeg vil si sheltien er den mest allsidige rasen jeg vet om.

Når det gjelder gjeting syns jeg ikke det er vanskelig å lære av dem, men man må ta det fra de er små.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at enkelte kanskje kan være litt forsiktige og dermed ikke trives med barn og støy. Håper så klart det ikke gjelder flertallet, men det er hvert fall det jeg har sett med de jeg kjenner. Herlige hunder ellers!

Anonymkode: fd585...3b1