AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #1 Skrevet 23. april 2017 Forholdet til mannen har vært labert i flere år, men vi samarbeider greit og lever ganske komfortabelt sammen. Vi har to barn. Jeg elsker ikke mannen min lenger, men jeg er glad i ham på en vennskapelig måte. Nå har jeg forelsket meg dypt i en annen mann. Det har aldri skjedd før i vårt samliv. Jeg skal ikke gå videre med den andre. Men jeg lurer på om det er et tegn på at forholdet til mannen min er å gi opp. Vi har prøvd å ordne opp mange ganger, men det blir aldri bedre enn dette, virker det som. Jeg er redd for hva denne forelskelsen betyr. Er det et tegn på at jeg er mentalt på vel ut? At underbevisstheten min egentlig vet at dette ikke nytter? Anonymkode: f8add...e91
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #2 Skrevet 23. april 2017 Det er ikke godt å si hva dette handler om. Men èn mulighet er at du har savnet sterke følelser så lenge at du nå egentlig er mest forelsket i forelskelsen. Altså er det ikke sikkert at denne nye mannen egentlig er den riktige for deg, men han representerer noe du lenge har savnet - de sterke følelsene. Anonymkode: edb3f...355 6
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #3 Skrevet 23. april 2017 35 minutter siden, AnonymBruker skrev: Forholdet til mannen har vært labert i flere år, men vi samarbeider greit og lever ganske komfortabelt sammen. Vi har to barn. Jeg elsker ikke mannen min lenger, men jeg er glad i ham på en vennskapelig måte. Nå har jeg forelsket meg dypt i en annen mann. Det har aldri skjedd før i vårt samliv. Jeg skal ikke gå videre med den andre. Men jeg lurer på om det er et tegn på at forholdet til mannen min er å gi opp. Vi har prøvd å ordne opp mange ganger, men det blir aldri bedre enn dette, virker det som. Jeg er redd for hva denne forelskelsen betyr. Er det et tegn på at jeg er mentalt på vel ut? At underbevisstheten min egentlig vet at dette ikke nytter? Anonymkode: f8add...e91 Jeg lever som deg og har de samme tankene. Men jeg kan ikke svare på om du er mentalt på vei ut, jeg er mentalt på stedet der jeg er nå, at vi lever som gode venner. Anonymkode: e4cc4...435
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #4 Skrevet 23. april 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg lever som deg og har de samme tankene. Men jeg kan ikke svare på om du er mentalt på vei ut, jeg er mentalt på stedet der jeg er nå, at vi lever som gode venner. Anonymkode: e4cc4...435 Synes du det er tilfredsstillende? Vil du klare å leve slik til barna er voksne? TS Anonymkode: f8add...e91
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #5 Skrevet 23. april 2017 Nei. Det er et tegn på at du er normal. Anonymkode: 06190...b50 3
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #6 Skrevet 23. april 2017 Hør her, "forelskelse" er bare en kjemisk reaksjon ment til å få dyr til å formere seg, og naturligvis forsvinner disse følelsene over tid. Dersom det du da sitter igjen med er et godt vennskap, hvor dere samarbeider bra og er et bra team, så er egentlig det det beste du kan håpe på her i livet. Du har med andre ord truffet jackpoten her, enten du er klar over det eller ikke. Så nå må du dyrke det vennskapet du sitter igjen med, og en viktig del av det er å være dønn ærlige med hverandre, uten fordømmelser og beskyldninger. Jeg syns du bør fortelle mannen din om denne forelskelsen du opplever for tiden, og gjerne også lufte muligheten til å få lov til å forfølge den på si. Sannsynligheten er veldig stor for at mannen din føler akkurat det samme om forholdet deres som det du gjør, og dersom han virkelig er en god venn så vil han ikke nekte deg rusen i det å få leve ut en ny forelskelse med noen andre. Han har helt sikkert noen sånne følelser for noen han også, som han godt kunne tenke seg å forfølge. På denne måten kan dere begge beholde det gode vennskapet og den familieenheten dere har, uten å samtidig nekte hverandre å være lykkelige. Det vil forholdet deres bare vokse på. Anonymkode: d5fb4...23b
exictence Skrevet 23. april 2017 #7 Skrevet 23. april 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei. Det er et tegn på at du er normal. Anonymkode: 06190...b50 Det tror jeg og, ganske sikkert. Det er helt normalt at man fantaserer eller forelsker seg i en annen enn den man har vært sammen med lenge. Det er også normalt å tenke på at en annen jiobb hadde vært mer tilfredstillende. Eller et annet liv. Inni mellom tenker man den slags. Men det vil ikke si at det er det som er det rette svaret. Hadde du levd i en annen situasjon, f.eks med ham du nå er forelsket i, så hadde ikke det vært lykken heller. Kunsten er å innstille seg og nyte det gode man har og fokusere på det. Det kan være fantastisk å finne gleden og lykken i de små ting. 2
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #8 Skrevet 23. april 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hør her, "forelskelse" er bare en kjemisk reaksjon ment til å få dyr til å formere seg, og naturligvis forsvinner disse følelsene over tid. Dersom det du da sitter igjen med er et godt vennskap, hvor dere samarbeider bra og er et bra team, så er egentlig det det beste du kan håpe på her i livet. Du har med andre ord truffet jackpoten her, enten du er klar over det eller ikke. Så nå må du dyrke det vennskapet du sitter igjen med, og en viktig del av det er å være dønn ærlige med hverandre, uten fordømmelser og beskyldninger. Jeg syns du bør fortelle mannen din om denne forelskelsen du opplever for tiden, og gjerne også lufte muligheten til å få lov til å forfølge den på si. Sannsynligheten er veldig stor for at mannen din føler akkurat det samme om forholdet deres som det du gjør, og dersom han virkelig er en god venn så vil han ikke nekte deg rusen i det å få leve ut en ny forelskelse med noen andre. Han har helt sikkert noen sånne følelser for noen han også, som han godt kunne tenke seg å forfølge. På denne måten kan dere begge beholde det gode vennskapet og den familieenheten dere har, uten å samtidig nekte hverandre å være lykkelige. Det vil forholdet deres bare vokse på. Anonymkode: d5fb4...23b TS her. Dette scenarioet er uaktuelt. Mannen min ville aldri akseptert at jeg hadde sex med andre, selv om han og jeg ikke har sex. Anonymkode: f8add...e91
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #9 Skrevet 23. april 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her. Dette scenarioet er uaktuelt. Mannen min ville aldri akseptert at jeg hadde sex med andre, selv om han og jeg ikke har sex. Anonymkode: f8add...e91 Sikker på at han ikke bare gir deg det inntrykket fordi han tror du forventer at han fortsatt skal være forelsket i deg? Uansett ser jeg ikke hvorfor du ikke bare kan være ærlig med ham, når alternativet uansett er å gå fra hverandre. Sånn sett skader det ikke å prøve, og i tillegg kan det jo hende du lærer noe om ham som du ikke visste fra før. Anonymkode: d5fb4...23b
AnonymBruker Skrevet 23. april 2017 #10 Skrevet 23. april 2017 Jeg er der jeg også. Hodestups forelsket i en annen, selv om jeg har "alt" hjemme. Det er fryktelig vondt og utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre. Det er jo heller ikke riktig mot den der hjemme, som kanskje tror det meste er på stell. Anonymkode: 6e9aa...947
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå