Jeg vil gå fra mannen min, men

[AnonymBruker]

jeg tør ikke gå fordi jeg mener han ikke er egnet til å ha samvær og barna er så nært knyttet til meg at det ville vært ødeleggende for dem. Far har vært lite tilstede, han er mye sur og tar lite ansvar her hjemme. Han klarer noen timer alene med barna, men som regel er det alltid noe som ikke er gjort og han er ikke noe flink til det. Det er mye tv, usunn mat, glemmer bleieskift, lar barna gråte istedenfor å stå opp med dem osv. Han kunne selvfølgelig kommet på besøk og vært sammen med dem hjemme hos meg noen timer og dager når han ønsker og det passer, men å ha dem alene i flere dager kan han dessverre ikke. Problemet er det at han vil kreve samvær fordi jeg går, det vet jeg for det har han sagt. Han har sine rettigheter som far, så det vil jeg ikke klare å avverge. Jeg velger med andre ord å bli. Veldig på bekostning av meg selv, men fordi det er det beste for barna. Vet ikke hva jeg vil med dette egentlig, men er sliten, lei og frustrert. 

Anonymkode: 480d1...308

[AnonymBruker]

Barna er jo også knyttet til sin far. Mulig han bare er dårlig på "baby" greiene? Er det kansje slik at han ikke gidder ta ansvar fordi du gjør "at" uansett?

Anonymkode: cc702...9ed

[AnonymBruker]

Er du en perfekt mor selv da? Eller er du bare en av de uheldige mødrene som klarer å få flere barn med en mann som ikke egner seg som far? Du nevner barn i flertall, så da hsr dere iallefall 2. Du er rimelig treg i oppfattelsen selv da. 

Anonymkode: d9e8c...c22

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du en perfekt mor selv da? Eller er du bare en av de uheldige mødrene som klarer å få flere barn med en mann som ikke egner seg som far? Du nevner barn i flertall, så da hsr dere iallefall 2. Du er rimelig treg i oppfattelsen selv da. 

Anonymkode: d9e8c...c22

Vitsen med å hakke på ts er?

Anonymkode: cc702...9ed

[Gjest NotNaomi]

Jaha. Du er den perfekte mor om tror du er uunværlig? Så utrolig ekkel du er som snakker så negativt om den pappaen DU valgte til barna dine. Du er ikke en perfekt mor akkurat,men du reflekterer ikke særlig mye tenker jeg. Skam deg. Og skill deg. For barnas og pappaens skyld.

[AnonymBruker]

TS her. Regnet med å få slike svar. Far kan som sagt fint være med barna noen timer, men dager går ikke. Det skorter på alt. Vi har tre barn som kom veldig tett. Tvillinger på tre og en på snart to år, så det hele gikk veldig fort. Sistemann var ikke planlagt.

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg klarer å ta vare på meg selv og barna. Mannen min klarer ikke holde rutiner, vasker ikke, rydder ikke, klarer ikke styre økonomien, klarer ikke gi barna ordentlig mat, går ikke ut med dem, står ikke opp selv om de er våkne, han bader eller dusjer dem aldri, han sørger ikke for riktig klær til vær og str på barna, han er litt enkel og sier/gjør mye ubetenksomt foran barna osv. Dette er bare noe av det. Her hjemme må jeg styre alt hvis ikke går det galt. Det er flere som ser dette og er klar over det. Flere som sier de støtter meg og hjelper meg om jeg velger å gå. Flere har sagt det uten at vi har snakket noe om det, de har observert. Jeg mener ikke at det er noe vondt i mannen, han er veldig snill, men ekstremt umoden og lite ansvarlig. 

 

Anonymkode: 480d1...308

[AnonymBruker]

Som regel er det 2 muligheter etter samlivsbrudd mellom par som dere. Enten har han liten/ingen samvær fordi han oppriktig er uinteressert eller han skjerper seg helt av seg selv.

Har en mann ansvar alene og ikke kan lene seg tilbake fordi han vet at du tar deg av ting gjør de fleste fedre det mye bedre enn eksen kunne tenkt seg.

Anonymkode: 2f88f...421

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Regnet med å få slike svar. Far kan som sagt fint være med barna noen timer, men dager går ikke. Det skorter på alt. Vi har tre barn som kom veldig tett. Tvillinger på tre og en på snart to år, så det hele gikk veldig fort. Sistemann var ikke planlagt.

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg klarer å ta vare på meg selv og barna. Mannen min klarer ikke holde rutiner, vasker ikke, rydder ikke, klarer ikke styre økonomien, klarer ikke gi barna ordentlig mat, går ikke ut med dem, står ikke opp selv om de er våkne, han bader eller dusjer dem aldri, han sørger ikke for riktig klær til vær og str på barna, han er litt enkel og sier/gjør mye ubetenksomt foran barna osv. Dette er bare noe av det. Her hjemme må jeg styre alt hvis ikke går det galt. Det er flere som ser dette og er klar over det. Flere som sier de støtter meg og hjelper meg om jeg velger å gå. Flere har sagt det uten at vi har snakket noe om det, de har observert. Jeg mener ikke at det er noe vondt i mannen, han er veldig snill, men ekstremt umoden og lite ansvarlig. 

 

Anonymkode: 480d1...308

Men da spør jeg : Hvem er du som valgte han som far til barna da ?

[AnonymBruker]

Trolig tar han tak i disse tingene når han blir alene med barna, og ikke kan støtte seg på deg lengre. Hvis ikke han gjør det, kan han ikke ha mye samvær alene. 

Var jeg deg, ville jeg gått. 

Anonymkode: 51c43...6ef

[Fru.Vims]

Kjære deg. 

Jeg ser problemet ditt. Jeg vet at noen menn forandrer seg etter man har fått barn. De ser ikke ting slik vi ofte ser det. Jeg har selv hatt flere runder med min mann der jeg måtte få han til å "våkne", selvom våre utfordringer ikke var så store. 

Jeg lurer på noen ting...

Har dere snakket om dette? Altså på en rolig måte uten beskyldninger? Spurt han om hva han tenker om de valgene han gjør. Er det noe han synes er vanskelig?

Har dere søkt hjelp? Flere kommuner tilbyr familieveilening. Den som søker hjelp, viser styrke. 

Hvis du går fra han, må dere til mekling. Det er noe alle må. Her må du være ærlig på situasjonen. Og igjen. Viktig med hvordan man ordlegger seg ( jeg føler at du......) 

Barnevernet er der for å HJELPE. De er ikke barnesnappende monstre som mange skal ha det til. Ring til dem, forklar situasjonen.

 

[Fru.Vims]

17 minutter siden, NotNaomi skrev:

Men da spør jeg : Hvem er du som valgte han som far til barna da ?

 

20 minutter siden, NotNaomi skrev:

Jaha. Du er den perfekte mor om tror du er uunværlig? Så utrolig ekkel du er som snakker så negativt om den pappaen DU valgte til barna dine. Du er ikke en perfekt mor akkurat,men du reflekterer ikke særlig mye tenker jeg. Skam deg. Og skill deg. For barnas og pappaens skyld.

Fei for din egen dør først du, tenker jeg. Hun skrev situasjonen ganske så greit, og har ikke fremsnakket seg selv på noe som helst måte. 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du en perfekt mor selv da? Eller er du bare en av de uheldige mødrene som klarer å få flere barn med en mann som ikke egner seg som far? Du nevner barn i flertall, så da hsr dere iallefall 2. Du er rimelig treg i oppfattelsen selv da. 

Anonymkode: d9e8c...c22

Oi. Hvor i alle dager fremstiller hun seg som perfekt? Mennesker, menn som kvinner, forandrer seg etter som hva som skjer i livene deres. Det er jo tydelig noe denne mannen sliter med. Om en mann egner seg som far vises da overhodet ikke alltid før man faktisk får barn. 

Forbanna nettroll...

[AnonymBruker]

23 minutter siden, NotNaomi skrev:

Men da spør jeg : Hvem er du som valgte han som far til barna da ?

Gi deg da.

Anonymkode: cc702...9ed

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, Fru.Vims skrev:

 

Fei for din egen dør først du, tenker jeg. Hun skrev situasjonen ganske så greit, og har ikke fremsnakket seg selv på noe som helst måte. 

Oi. Hvor i alle dager fremstiller hun seg som perfekt? Mennesker, menn som kvinner, forandrer seg etter som hva som skjer i livene deres. Det er jo tydelig noe denne mannen sliter med. Om en mann egner seg som far vises da overhodet ikke alltid før man faktisk får barn. 

Forbanna nettroll...

Trekk pusten du. Betimelig spørsmål jeg stilte faktsik.

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gi deg da.

Anonymkode: cc702...9ed

Ok? Jeg lurer bare. Får ikke følelsen av at pappaen er så ille jeg da. Men vi mødr tror ofte vi er best og uunværlige. Vet ikke helt jeg... Om du ser mitt syn på saken?

[Gjest noe tilfeldig]

11 minutter siden, Fru.Vims skrev:

Kjære deg. 

Jeg ser problemet ditt. Jeg vet at noen menn forandrer seg etter man har fått barn. De ser ikke ting slik vi ofte ser det. Jeg har selv hatt flere runder med min mann der jeg måtte få han til å "våkne", selvom våre utfordringer ikke var så store. 

Jeg lurer på noen ting...

Har dere snakket om dette? Altså på en rolig måte uten beskyldninger? Spurt han om hva han tenker om de valgene han gjør. Er det noe han synes er vanskelig?

Har dere søkt hjelp? Flere kommuner tilbyr familieveilening. Den som søker hjelp, viser styrke. 

Hvis du går fra han, må dere til mekling. Det er noe alle må. Her må du være ærlig på situasjonen. Og igjen. Viktig med hvordan man ordlegger seg ( jeg føler at du......) 

Barnevernet er der for å HJELPE. De er ikke barnesnappende monstre som mange skal ha det til. Ring til dem, forklar situasjonen.

 

Mye bra her, TS; du bør koble inn hjelp, før du velger å dra. For det første bør far få en sjanse, kanskje han ikke forstår alvoret ? For det andre; om det er så ille at han ikke er egnet, vil familievernkontoret, barnevernet, kunne støtte deg i dette skulle det oppstå uenigheter om samvær etter brudd. Men TS: noe jeg synes er viktig; de aller fleste par sliter litt når de lever inne i småbarnsbobla. Som noen andre over sier; kan det tenkes at han er en bedre far når ungene er litt større og mer selvstendig ? Og En viktig ting til;elsker du ham? 

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg gir sjelden svar på Kg, bruker det mest for å lese, men nå fikk jeg litt vondt av deg. Spesielt pga noen av svarene du fikk. Jeg var selv gjennom et brudd for noen år siden. Din situasjon (mann) virker mer ekstrem, men kjenner meg igjen i noe av det. Nemlig følelsen du har av at ting med barna og huset liksom "ikke går rundt" uten din hjelp. Veldig trist om du må bli i forholdet pga din manns utilstrekkeligheter. Det er ikke nødvendigvis det beste for barna, med tanke på hvordan du selv har det.

Som en annen over her skrev, så er det to sannsynlige utfall om du går, nemlig at pappaen får lite eller ingen samvær, eller at han skjerper seg. Sannsynligvis en mellomting. Altså at ting går litt på halv tolv med samværet i starten, men så lenge han ikke er slem mot barna, så tåler de litt av det også, og tid med pappa er faktisk viktig i de fleste tilfeller. Så lenge han ikke er tilbakestående, vil han nok finne ut av endel ting etterhvert. Dersom han ikke er i stand til dette, vil han forhåpentligvis se sine egne begrensninger og overlate barna til deg, selv om han ikke ser dette enda, han bruker muligens "samvær-kortet" for at du ikke skal gå fra han. 

Lykke til! 

Anonymkode: 21362...130

[Gjest noe tilfeldig]

4 minutter siden, NotNaomi skrev:

Ok? Jeg lurer bare. Får ikke følelsen av at pappaen er så ille jeg da. Men vi mødr tror ofte vi er best og uunværlige. Vet ikke helt jeg... Om du ser mitt syn på saken?

Jeg synes endel av de tingene hun nevner er ille. Spesielt å ikke stå opp når små barn er oppe om morgenen alene. Det kan være direkte farlig. Synes du det er greit ? - Dessuten oppfatter jeg det sånn at det er summen av alle tingene far svikter på, kombinert med dårlig humør, som tærer på mor. Hun har jo mer eller mindre tre små barn og en tenåring, om han oppfører seg slik. Da kan det faktisk være enklere å bare være alene.. 

[emilie123]

18 timer siden, NotNaomi skrev:

Jaha. Du er den perfekte mor om tror du er uunværlig? Så utrolig ekkel du er som snakker så negativt om den pappaen DU valgte til barna dine. Du er ikke en perfekt mor akkurat,men du reflekterer ikke særlig mye tenker jeg. Skam deg. Og skill deg. For barnas og pappaens skyld.

Nå hender det at partneren forandrer seg etter at man feks blir gift. Det kan også være andre ting som vi ikke vet om. Så det å be ts skamme seg er litt drøyt synes jeg

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Regnet med å få slike svar. Far kan som sagt fint være med barna noen timer, men dager går ikke. Det skorter på alt. Vi har tre barn som kom veldig tett. Tvillinger på tre og en på snart to år, så det hele gikk veldig fort. Sistemann var ikke planlagt.

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg klarer å ta vare på meg selv og barna. Mannen min klarer ikke holde rutiner, vasker ikke, rydder ikke, klarer ikke styre økonomien, klarer ikke gi barna ordentlig mat, går ikke ut med dem, står ikke opp selv om de er våkne, han bader eller dusjer dem aldri, han sørger ikke for riktig klær til vær og str på barna, han er litt enkel og sier/gjør mye ubetenksomt foran barna osv. Dette er bare noe av det. Her hjemme må jeg styre alt hvis ikke går det galt. Det er flere som ser dette og er klar over det. Flere som sier de støtter meg og hjelper meg om jeg velger å gå. Flere har sagt det uten at vi har snakket noe om det, de har observert. Jeg mener ikke at det er noe vondt i mannen, han er veldig snill, men ekstremt umoden og lite ansvarlig. 

 

Anonymkode: 480d1...308

Må si jeg også synes det er ekstremt rart at dersom denne mannen er så udugelig så har du altså likevel valgt å få tre barn med han, så han kan jo umulig være så umoden og lite ansvarlig?? Men her har du konsekvensen av valget ditt, så sympati får du ikke fra meg. Skjønner at du er i en pillråtten situasjon og jeg synes han er en drittsekk som sier han bare skal ha samvær for å hevne seg på deg, men samtidig har du nå valgt denne mannen.

Jeg skal være så ærlig å si at jeg hadde gått. Jeg tror han kun truer deg for å holde deg igjen - og det fungerer jo. Mannen din er vel ikke funksjonshemmet?? så da har han jo ingen grunn for å ikke kunne ta bleieskift osv, det er kun en unnskyldning fordi du plukker opp etter han. Mange menn gjør dette for dere kvinner kommer alltid etter å rydder, lager mat til de, vasker, duller og daller. Akkurat som med et barn. De er rett og slett blitt giddalause egoistiske latsabber som ser at dårlig oppførsel resulterer i sex, ferdig mat på bordet og at de ikke trenger å løfte en finger for å få det. Du har godtatt oppførselen hans ved å bli og fortsette å få barn med han. Nå belønner du oppførselen hans igjen ved å bli.

Du kan velge å bli i et elendig forhold hvor mannen din ikke har respekt for deg, ikke bidrar og la det være forbildet til barna dine eller du kan gå å ta ansvar for din egen lykke. Alle dine bekymringer tar du opp på Familievernkontoret slik at det er loggført. Når/hvis han får samvær så passer du på å sjekke at alt er som det skal være når barna er igjen (har de utslett osv). Oppdager du noe som ikke stemmer kontakter du selvsagt Familievernkontoret.
Inntil en av dere tar ansvar her så kommer dette bare til å fortsette.

Anonymkode: 26058...23a

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, emilie123 skrev:

Nå hender det at partneren forandrer seg etter at man feks blir gift. Det kan også være andre ting som vi ikke vet om. Så det å be ts skamme seg er litt drøyt synes jeg

Ok. Tar selvkritikk en så lenge.