Gjest Madam Felle Skrevet 21. desember 2004 #2 Skrevet 21. desember 2004 For noen fungerer det bedre, enn for andre. Det må dere avgjøre selv.
Gjest Anonymous Skrevet 21. desember 2004 #3 Skrevet 21. desember 2004 Ok Madam Felle, det hørtes enkelt ut :-) Vil høre fra de som har vært /er i situasjonen. Både positivt og negativt.
suzie Skrevet 21. desember 2004 #4 Skrevet 21. desember 2004 Hvis det er en begrenset tidsperiode kan det gå... Han jeg er gift med i dag, var i militæret ett år like etter vi ble sammen- det holdt så vidt over det året, men det holdt Noe vi er glade for i dag!
Bettie Skrevet 21. desember 2004 #5 Skrevet 21. desember 2004 Klart det er håp, men det er ikke enkelt. Tillit er viktig, og å holde kontakt på så mange måter som mulig - brev, telefon, e-post osv. Dersom man er sjalu, er det lite håp. Savnet er det vanskeligste, og å unngå fristelser - for de er der jo. Har prøvd det, og enkelt var det ikke, til tider var det turbulent, men vi gifet oss for mange år siden, og er fortsatt gift.
Gjest baby-E Skrevet 21. desember 2004 #6 Skrevet 21. desember 2004 samboeren min og jeg hadde et avstandsforhold i tre år. Det gikk kjempe fint. selvfølgelig er det mange stunder med savn og lange telfonsamtaler. Det er veldig viktig at man stoler 100% på hverandre for at det skal funke!
Samantha Skrevet 21. desember 2004 #7 Skrevet 21. desember 2004 Avstandsforhold trur eg kun funkar om begge er 100% innstilt på at det skal gå bra,stolar på kvarandre og ser "lys i tunnellen". Eg hadde kjæreste som var i militæret, såg han ei helg annenkvar mnd. Det gikk heilt fint og vi var ilag 1 år etter det. Men eg var 16 år og dødsforelska då... Med den kjæresten eg har no var eg vekke på tur i 3,5 mnd. Veldig mange overleve ikkje en sånn tur pga alle fristelsane du møter. Sol, strand, kjæresten er på andre sida av jordkloda, "ute av øye, ute av sinn", fest og nye folk er ikkje alltid en god kombinasjon. Men kjæresten stolte på meg og eg på han, så det gikk heldigvis bra. Personlig så veit ikkje eg kordan eg hadde sett på et avstandsforhold no. Viss eg flyttar vekk for å gå på skule, så trur eg at eg kan takle 1 år, men ikkje 3-4 år. Det blir alt for lenge for meg...
Gjest kenneth Skrevet 21. desember 2004 #8 Skrevet 21. desember 2004 Er det håp? I går brukte jeg 600 kroner på en 100-minutters samtale med min kjære. Det bør vel ikke gjentas FOR ofte :-) Noen synes sikkert det (avstandsforhodl) er en grei ordning, men hvis man stadig lengter, er det selvsagt en påkjenning. Tidsfaktoren har vel noe å si antar jeg, samt hvor seriøs man føler seg i utgangspunktet.
Nelle Skrevet 21. desember 2004 #10 Skrevet 21. desember 2004 Håp? Hm...... Er inne i et avstandsforhold selv, og akkurat nå sliter vi veldig. Denne høsten har vært tøff på grunn av at vi har hver vår måte å takle avstanden på. Kan ikke si annet enn at jeg håper det går bra. Begge vil veldig gjerne være kjærester, men det spørs om vi klarer avstanden når han reiser tilbake etter nyttår. Nelle :-(
Gjest gjest2 Skrevet 21. desember 2004 #11 Skrevet 21. desember 2004 Er det håp? Klart det er! (sier han fine ting til deg, så grip med alt du kan )
Gjest Anonymous Skrevet 21. desember 2004 #12 Skrevet 21. desember 2004 En kompis av meg har hatt avstandsforhold til kjæresten sin i tre år, han, og nå bor de (endelig) sammen. Og jeg har aldri sett søtere og mer harmonisk par enn dem. Tror det gikk greit å være fra hverandre også, men de hadde MASSE kontakt pr telefon og mail og var flinke til å gi hverandre oppmerksomhet. Jaja - de er nå et idealpar. Ikke alle forunt. Selv har jeg hatt avstandsforhold i ett år, ca, hvorav noen måneder på andre siden av atlanteren. Gikk greit, det, men det var jo veldig usikkert i forkant om vi ville satse på det. Nå bor vi sammen og prøver fortsatt å finne ut av ting:) Kan legge til at de omtalte par er i noen-og-tyve-års-alderen.
Dina Skrevet 21. desember 2004 #13 Skrevet 21. desember 2004 Har vært i et avstandsforhold i 5 1/2 år nå! Det går fint, selv om det er tøft innimellom...! Vi har barn på hver vår kant av landet, og er inneforstått at vi må fortsette å være sammen "på avstand" i mange år enda! Jeg elsker kjæresten min, og jeg kunne ikke tenke meg å være han foruten, selv om vi kun treffes et par ganger i måneden.....!!!!! For at et avstandsforhold skal være liv laga tror jeg det er noen få ting som er viktige, 100% tillitt til hverandre, myyye kjærlighet++ og tålmodighet!!! Lykke til!!
liv Skrevet 21. desember 2004 #14 Skrevet 21. desember 2004 samboeren min og jeg hadde et avstandsforhold i tre år. Det gikk kjempe fint. selvfølgelig er det mange stunder med savn og lange telfonsamtaler. Det er veldig viktig at man stoler 100% på hverandre for at det skal funke! Og veldig dyre telefonregninger for ho mor! Men nå bodde dere sånn at dere kunne se hverandre i helgene da. Var litt lenger til min forelskelse da jeg var ung. Men det gikk ikke så bra. Vi er venner i dag da. Og hadde vi vært litt eldre så tror jeg det kunne gått..
Gjest GreenSky Skrevet 21. desember 2004 #15 Skrevet 21. desember 2004 Bare hvis begge er villige til å prøve. Hvis en er i tvil - den minste tvil... Så nei.
Gjest Anonymous Skrevet 22. desember 2004 #16 Skrevet 22. desember 2004 Overraskende mange innspill. Takk! GreenSky, tvilen, det er nettopp den som lager mørke skygger.
Gjest GreenSky Skrevet 22. desember 2004 #17 Skrevet 22. desember 2004 Jeg vet det ikke er lett. Har hatt avstandsforhold selv.
CeeCee Skrevet 23. desember 2004 #18 Skrevet 23. desember 2004 Er det håp? Har aldrig fungert for meg... Men det går vel an å prøve?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå