På en veps` dødsleie

[Gjest Janna]

Jeg er glad i syltetøy. Helt klart. Det lukter søtt og deilig, og når noe hindrer meg i nå nå det, blir jeg kanskje litt hissig.. Men jeg er ikke farlig. Kan ikke noe for at enkelte er allergiske mot meg?...

Nå er det imidlertidig over. Jeg er på vei over til de evige syltetøyfabrikker.

Jeg surret gjennom luften som et dødelig våpenfly, da jeg i et lite sniff fikk inn den deilige syltetøy-duften på radaren. Den var umiskjennelig. Som den slikk-munnen jeg er, summet jeg avgårde mens signalet ble stadig sterkere. Samtidig nynnet jeg på en sang av Phil Collins, bare på grunn av det fine været. Det gjør meg glad og happy over å være en søt liten veps med snerten bakdel og sterke vinger.

Jeg kjente at jeg nærmet meg godsakene, da jeg plutselig kræsjet i et vindu. Faen, måtte innstille radaren litt. Finjustere. Da fant jeg en døråpning... Jeg sanset noe stort og varmt i rommet og ble litt engstelig for det, men fortsatte freidig mot den deilige lukten av syltetøy med sukker i. Den bedøver alt annet, vet dere. Ikke bra. Det er forbasket så lokkende det er!

Da jeg fant syltetøyet, var jeg i himmelen. Glemt var det store dyret jeg hadde sanset tidligere, og jeg stupte ned mot skiven med syltetøy- bare for å bli stoppet av en voldsom kraft som smekket meg så jeg fløy avgårde gjennom luften!!... Aaauu... Jaja. Jeg ristet på hodet og prøvde igjen.

*FFFFFSSSSSSSSTTTT*

Ai, ai, hva er dette?? Uhrg, jeg klarer ikke å fly!... Klarer ikke å puste! Jeg..jeg... syltetøyet... *gann*

Og det var slutten på den frekke lille ekle vepsen som kom og prøvde å spise syltetøyet MITT! 8)

Insektspray er jammen kjekt å ha.