Fornøyd med valg av bosted?

[AnonymBruker]

For mange i vår omgangskrets er jo valget ganske klart, der de begge er fra samme by og etablerer seg der.

for oss har valget vært langt mindre klart, da vi er fra små steder begge to, henholdsvis sør i landet og helt nord. Ingen av oss har vært spesielt lysten på å bosette seg der, og spesielt ikke på hjemplassen til den andre.

nå bor vi i en av Norges største byer. Ganske langt til øvrig familie, både begge kanter. Jeg er veldig usikker på om vi gjør det rette ved å bli her. Men det er det vi går inn for nå.

 

er det noen som har vært, eller er, i lignende situasjoner? Noen som angret på valg av bosted? Hva med barna i oppveksten og senere?

Anonymkode: f4ad5...fc9

[AnonymBruker]

Vi kommer begge fra små steder og bor nå i Oslo. Hhv. 4 og 6 timer med bil fra der vi vokste opp. Har fått barn nummer 2 for 5 mnd siden - og vi blir i Oslo, selv om vi ikke har familie her. Begge setter pris på det byen har å tilby og liker at det skjer ting rundt oss. Mye spennende å gjøre for store og små. Jeg var inne på tanken med flytting i fjor, men etter å ha vært to uker hjemme på sommerferie så savnet jeg storbyen skikkelig. Så vi blir her. På våre 80m2. Kunne nok fått et funkishus på 300m2 for prisen av leiligheten vår om vi hadde solgt og flyttet, men fortsatt frister det ikke.

Anonymkode: 9afb5...7c0

[AnonymBruker]

Jeg kom fra litt utenfor Oslo. Mannen min fra et lite sted på Vestlandet. Vi flyttet dit, da vi ser på plassen han kommer fra som tryggere og bedre enn der jeg kom fra, for jeg måtte pendle til oslo på jobb. Jeg ser ikke for meg Oslo som en trygg by og vil ikke at barna mine skal vokse opp her. Bedre fordi foreldrene hans, som stiller mye opp og er fantastiske besteforeldre, bor her. 

Vi flytter nok aldri bort herfra  

Anonymkode: f05c2...056

[AnonymBruker]

Angret og angret. Da  vi etterhvert fikk muligheten til å flytte på oss til mitt hjemsted, slo vi til, og har ikke angret en dag. Det er gull verdt å ha familie i nærheten, og ikke minst for ungene sin del. Savner innimellom tilbudene man har i storbyen osv, men i en travel hverdag er det begrenset hvor mye vi benyttet oss av disse tilbudene, og så ble det jo også vanskelig når vi ikke hadde noen barnevakter som kunne stille opp. Her har vi besteforeldre til ungene som gladelig passer dem de gangene det er aktuelt. 

Anonymkode: 39034...538

[AnonymBruker]

Vi har slått oss ned sentralt i Oslo til tross for at begge er fra Trondheim. Oslo har virkelig alt vi trenger i hverdagen. Det er mest i ferier vi savner familie.

Anonymkode: c4b13...c83

[AnonymBruker]

Vi startet på hans hjemsted, en liten by. Så flyttet vi til en større by etter hvert. Det er jeg glad for. Nå er største barnet vart 16 år, og de vennene hun har fra den lille byen, har fra 14 års alderen, drukket mye, festet, pult og holdt på med en del tull. Sånn er det ikke her vi bor. For her er det så stort, så ja det finnes de som fester og puler tidlig og. Men det er så utrolig mange venner de kan velge mellom. Så alle finner sine. På ungdomsskolen er de 300 elever på trinnet, fordelt på 10 klasser. Da er det alltid noen som er som deg. Og ene barnet holder på med en idrett, og gjør det bra der. Dette er en idrett som barnet ikke kunne holdt på med, i den lille byen. Så barna har helt andre muligheter her, og det er mye mer å gjøre.

 

Anonymkode: 7a5fb...e2e

[AnonymBruker]

Vi flyttet tilbake til mitt hjemsted, ei lita bygd, fra storbyen. Angret veldig og flyttet tilbake til byen. Savnet alle tilbudene i byen og følte at bygda ble veldig gjennomsiktig og trangsynt.

Anonymkode: b9894...3a5

[AnonymBruker]

Hos oss kommer også spørsmålet opp innimellom. Jeg tenkte at innen barna begynner på skolen, må vi finne ut om vi vil fortsette å bo i byen vår, eller om vi skal flytte sørover til en liten by nært svigers og det fine været. Vi bor i Trondheim, og det regner alt for mye etter min smak :-(. I tillegg nå som det blir mer og mer terror i byene, tenker jeg at det er tryggere på små steder som går under radaren på terroristene..  Men nå har eldstebarnet begynt på skolen og vi bor her fortsatt.

Likevel er det mange fordeler her: Større miljø, større sjanse for at barna skal finne likesinnede når de vokser opp. (Jeg er selv fra et lite sted, og der måtte ALLE gå i de samme klærne, ellers var du ikke kul nok, og folk himlet med øynene. Da jeg flyttet til byen, var det plutselig kult å være annerledes! man kunne være friker, soss, nerd, og alle gruppene hadde mange "medlemmer", og var venner seg imellom. Dette vil jeg at barna mine også skal oppleve. Pluss, det folk i tråden her sier om fritidsaktivitetet og tilbudene der, det kan jeg skrive under på. Det er viktig!

Skulle jeg oppleve at et av mine barn ble mobbet på skolen eller lignende, ville vi kanskje vurdert å flytte på oss. Men sålenge de har det bra, er det greit for meg. Da holder jeg ut i regnet...

 

Anonymkode: 15f73...e60

[AnonymBruker]

Vi velger å bli boende i en større by, men det er langt til familien, spesielt noen av dem. Det er sårt. Lurer på om barna vil savne det når de vokser opp.

vi har ikke storfamilien i hverdagene, men ser de ofte i feriene da, men det må prioriteres, da det er dyrt å fly nordover. 

Vi har på en måte alt er bortsett fra familie.

hadde vi flyttet hjem, så hadde vi kanskje savnet byen? 

Anonymkode: f4ad5...fc9

[AnonymBruker]

Vi bor i en av Norges største byer, med 6 timers kjøretur til familiene vår i hver sin retning. Har et barn som nettopp har begynt i barnehagen. Vi bor på 35kvm her, kunne kjøpt hus for den samme summen i hjembyene våre. Har likevel ikke vært noe alternativ for oss å flytte, ingen av oss har lyst til å bo på et av våre hjemsted. Vi satser på å kjøpe en litt større leilighet om noen år, slik at det blir bedre plass til besøk av familie Kan jo hende vi flytter på oss en dag, men så langt har vi ikke angret.

Anonymkode: fd52c...2bf

[Majott]

Vi kommer begge fra Trøndelag, men bor i Troms fordi mannen min er i forsvaret.

Han er i hæren, og de stedene vi kan velge å bo er Oslo og Rena eller Troms. Vi har bodd her i 16 år, og trives forsåvidt greit. Ikke drømmeplassen for noen av oss, men vi har det bra. Vi har venner her, et godt nettverk. Samtidig blir det tyngre med årene at vi bor så langt unna foreldrene våre, som er gamle nå. Vi føler begge at vi ser dem for sjelden.

Jeg savner også lang og fin sommer, og kortere vinter. Savner også bymiljø. Men når det er sagt, så er det utrolig flott å bo her når bare mørketida er overstått! Nå har vi fortsatt masse snø, men vi har også mye sol, og det er så deilig å gå i fjellet med venner og hunder, og ha DEN utsikten til både fjord og fjelltopper.