Få kostbare gaver av venninne.

[AnonymBruker]

Hva hadde du følt hvis du hadde en venninne som ville spandere en reise som dere da kunne dra på sammen? Og hvis hun gav deg ting du ønsket, men ikke hadde råd til selv? 

Denne venninnen ønsket å gi deg ting, for hun hadde god anledning og da kunne dere gjort mye mer gøy sammen. Selv kunne du ikke ta deg råd til de samme tingene.

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke følt meg veldig bra. Jeg skjemmes over at jeg må si nei til mye på grunn av økonomi. Å dette blir bare enda mer tydelig dersom en venn skulle spandert alt mulig. 

Anonymkode: a28f3...2ea

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke følt meg veldig bra. Jeg skjemmes over at jeg må si nei til mye på grunn av økonomi. Å dette blir bare enda mer tydelig dersom en venn skulle spandert alt mulig. 

Anonymkode: a28f3...2ea

Så synd at du skjemmes over å måtte si nei til mye på grunn av økonomi. Det er ikke noe å skjemmes over.

Hvis denne vennen hadde mer enn gjerne spandert på deg, fordi hun/han hadde satt sånn pris på ditt vennskap og ville dele opplevelser sammen med deg. Din venn hadde synes det hadde vært hyggelig om du ville ta imot, og satt pris på det. Du likte denne vennen veldig godt (venn av samme kjønn som gode kamerater). Ville du likevel ikke ta imot?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

Ville ikke tatt i mot noe så stort som en reise. Hadde følt jeg skyldte henne penger eller noe lignende tilbake. 

Anonymkode: e9b0d...3be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke tatt i mot noe så stort som en reise. Hadde følt jeg skyldte henne penger eller noe lignende tilbake. 

Anonymkode: e9b0d...3be

Hvis din venninne ønsket det veldig mye, og du ønsket den reisen veldig mye, men du hadde ikke råd. Hva skulle til for at din venninne kunne få gi deg det?

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det mot flere av mine venninner og nøler ikke med å gjøre det igjen. 

Det har ikke noe med at jeg kjøper deres, for de har alltid vært der for meg også da jeg ikke eide nåla i veggen. Det er min måte å sette pris på dem. Hadde jeg hatt muligheten, ville jeg kjøpt hele verden for dem. Men så god råd har ikke jeg:) 

Det er synd å høre at du ville følt deg uvel hvis du får kostbare gaver av venner. Hvis de er som meg, så mener de bare godt:)

Anonymkode: 35a24...427

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det mot flere av mine venninner og nøler ikke med å gjøre det igjen. 

Det har ikke noe med at jeg kjøper deres, for de har alltid vært der for meg også da jeg ikke eide nåla i veggen. Det er min måte å sette pris på dem. Hadde jeg hatt muligheten, ville jeg kjøpt hele verden for dem. Men så god råd har ikke jeg:) 

Det er synd å høre at du ville følt deg uvel hvis du får kostbare gaver av venner. Hvis de er som meg, så mener de bare godt:)

Anonymkode: 35a24...427

Så fint å høre. Jeg, Ts, er denne venninnen som har så lyst til å spandere på min venninne. Samtidig er jeg litt redd for at det ødelegger eller skjev fordeler vennskapet litt på en måte, at hun føler seg i takknemlighetsgjeld uansett om jeg sier at hun gir meg så mye annet. 

 

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å høre. Jeg, Ts, er denne venninnen som har så lyst til å spandere på min venninne. Samtidig er jeg litt redd for at det ødelegger eller skjev fordeler vennskapet litt på en måte, at hun føler seg i takknemlighetsgjeld uansett om jeg sier at hun gir meg så mye annet. 

 

Anonymkode: 43576...97b

Jeg vet ikke hvor godt forhold dere har, og om hun ville føle takknemlighetsgjeld overfor deg. Det må du nesten vurdere selv. 

Hva med å gi gaven o forbindelse med en bursdag? Det skal sies at det hender at jeg tar en hvit løgn når jeg gir sånne gaver. F.eks at turen var egentlig ment til mannen, men at han måtte jobbe eller at jeg fikk dette nesten "gratis" fra jobben. Eller at hun får gave i bytte mot at hun spanderer middag dit vi skal som jeg har lyst å teste ut. Da velger jeg selvsagt ikke den dyreste restauranten. Det er godt mulig at jeg er blitt gjennomskuet av disse løgnene mine, men vi har hatt det veldig gøy og det har ikke vært noen sure miner så langt  

Anonymkode: 35a24...427

[AnonymBruker]

Kommer nok an på mange faktorer og hvordan vennskapet er sånn generelt, tror jeg. Jeg ga bestevenninnen min en weekendtur (med meg) i bursdagsgave et år hun hadde "rund" dag. Det var salg hos Norwegian og kjempebillige billetter, og vi hadde snakket om å ta en helgetur et sted uansett det året så jeg visste når hun kunne ta fri, og at reisemålet jeg valgte var et sted hun ønsket å dra til. Jeg ville ikke kjøpt noe sånt helt utav det blå og det er vanskelig å si noe bestemt på generelt grunnlag. Man bør være ganske sikker på at den man kjøper til synes det er greit, at de kan ta fri de datoene, at de ikke synes det blir for mye eller ubehagelig, og ikke minst at de faktisk ønsker å reise på tur - og ønsker å reise til akkurat det stedet, hvis det skal være en overraskelse.

Bestevenninnen min og jeg er veldig nære og avslappet ifht penger og sånn (vi anser hverandre som familie), når vi drar ut på kaffe, middag, kino, konserter, osv så er det sånn at en betaler en gang og den andre neste gang istedet for at vi betaler hver for oss - det går opp i opp til slutt uansett. Jeg har ikke det samme forholdet til mine andre venner, og jeg kan se for meg at andre venner ville synes det var rart om jeg plutselig kjøpte en ferie til dem.

Hvis det er spørsmål om å spandere på noen som ikke har råd slik at man kan dra sammen på en reise begge har lyst til tror jeg også man må se an veldig. Noen kan bli veldig takknemlige og tenke at "dette er flott, da betaler jeg neste gang når jeg er den som har god råd", andre kan føle at det blir som en slags almisse og at de burde føle seg underlegne fordi vennene har bedre råd og de blir litt ufrivillig "festbrems" når de må si nei pga penger/kan føle seg presset til å ta imot selv om de ikke er komfortable med det. Økonomi er ofte et litt følsomt tema, fordi vi måler så mye av vår egen verdi i antall siffer på bankkontoen (som egentlig er kjempeteit når man tenker over det, men hei kapitalisme!) og når folk har dårlig råd kan det være lett å føle seg lite verdt, stakkarslig eller underlegen, eller at andre synes synd på en, og det er jo ikke noe hyggelig.

Anonymkode: 15d43...00e

[Gjest NotNaomi]

For å si det sånn : Det er en like stort å kunne ta i mot som å gi. Vil noen gi,så ta i mot. For å glede giver,og for å være et raust menneske som ikke føler at en skylder noe tilbake.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor godt forhold dere har, og om hun ville føle takknemlighetsgjeld overfor deg. Det må du nesten vurdere selv. 

Hva med å gi gaven o forbindelse med en bursdag? Det skal sies at det hender at jeg tar en hvit løgn når jeg gir sånne gaver. F.eks at turen var egentlig ment til mannen, men at han måtte jobbe eller at jeg fikk dette nesten "gratis" fra jobben. Eller at hun får gave i bytte mot at hun spanderer middag dit vi skal som jeg har lyst å teste ut. Da velger jeg selvsagt ikke den dyreste restauranten. Det er godt mulig at jeg er blitt gjennomskuet av disse løgnene mine, men vi har hatt det veldig gøy og det har ikke vært noen sure miner så langt  

Anonymkode: 35a24...427

Vi har et godt forhold. Jeg har gjort flere ganger som deg, skjult eller latet som jeg ikke har betalt så mye eller gitt henne noe. Vi har hatt det veldig gøy. 

Tror på ingen måte det blir sure miner. Jeg vil gjerne gi noe i anledning bursdag, men ikke denne reisen jeg tenker på. Da hadde jeg selv følt meg beklemt eller hva jeg skal si hvis det hadde vært omvendt. Hadde følt at det var synd ikke jeg kunne gi så stor gave igjen.

Jeg synes det er en selvfølge at jeg kan gi mer siden jeg har god økonomi. Men vet at noen ikke synes det er så kjekt å være den som får hele tiden. Men det burde vel egentlig ikke være sånn? Hvorfor er det egentlig sånn? 

Jeg har en i familien som er veldig sånn at hun gir pengegaver til andre. Jeg føler at hun har et veldig skjevt venneforhold med sine venner. Akkurat som de føler seg kjøpt noen ganger. Vet ikke. Kanskje det bare er meg som tenker for mye.

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tatt imot. Vil ikke føle at jeg blir kjøpt, står i gjeld til noen eller risikere at om vennskapet tar slutt så står den andre personen og føler seg lurt fordi de hadde brukt så mye penger på meg.

Anonymkode: c2e67...755

[AnonymBruker]

Er det fra en veldig god venninne, som jeg vet har god økonomi. Så hadde jeg tatt imot.

Jeg har selv fått spandert tur en gang, var veldig billig tur, vi klarte og finne tur til 1000 kr pr. pers med hotell og fly. Men så utrolig gøy vi hadde det på turen. Og hun ville spandere på meg, for ellers hadde hun måtte reise alene. Og dette er min beste venninne, vi har vært venner i 30 år. Og jeg har alltid stilt opp for henne, og kommer alltid til å gjøre det.

Anonymkode: be020...654

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et godt forhold. Jeg har gjort flere ganger som deg, skjult eller latet som jeg ikke har betalt så mye eller gitt henne noe. Vi har hatt det veldig gøy. 

Tror på ingen måte det blir sure miner. Jeg vil gjerne gi noe i anledning bursdag, men ikke denne reisen jeg tenker på. Da hadde jeg selv følt meg beklemt eller hva jeg skal si hvis det hadde vært omvendt. Hadde følt at det var synd ikke jeg kunne gi så stor gave igjen.

Jeg synes det er en selvfølge at jeg kan gi mer siden jeg har god økonomi. Men vet at noen ikke synes det er så kjekt å være den som får hele tiden. Men det burde vel egentlig ikke være sånn? Hvorfor er det egentlig sånn? 

Jeg har en i familien som er veldig sånn at hun gir pengegaver til andre. Jeg føler at hun har et veldig skjevt venneforhold med sine venner. Akkurat som de føler seg kjøpt noen ganger. Vet ikke. Kanskje det bare er meg som tenker for mye.

Anonymkode: 43576...97b

Jeg tenker det samme som deg og syns at jeg burde bidra mer når jeg har bedre økonomi, men jeg behandler ikke alle vennene mine slik. Kun de aller nærmeste. 

Pengegaver gir jeg aldri. Jeg syns det blir lite personlig. Det må være en gave med omtanke bak. 

Anonymkode: 35a24...427

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer nok an på mange faktorer og hvordan vennskapet er sånn generelt, tror jeg. Jeg ga bestevenninnen min en weekendtur (med meg) i bursdagsgave et år hun hadde "rund" dag. Det var salg hos Norwegian og kjempebillige billetter, og vi hadde snakket om å ta en helgetur et sted uansett det året så jeg visste når hun kunne ta fri, og at reisemålet jeg valgte var et sted hun ønsket å dra til. Jeg ville ikke kjøpt noe sånt helt utav det blå og det er vanskelig å si noe bestemt på generelt grunnlag. Man bør være ganske sikker på at den man kjøper til synes det er greit, at de kan ta fri de datoene, at de ikke synes det blir for mye eller ubehagelig, og ikke minst at de faktisk ønsker å reise på tur - og ønsker å reise til akkurat det stedet, hvis det skal være en overraskelse.

Ja, man må selvfølgelig sikre seg at mottaker synes det er greit.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bestevenninnen min og jeg er veldig nære og avslappet ifht penger og sånn (vi anser hverandre som familie), når vi drar ut på kaffe, middag, kino, konserter, osv så er det sånn at en betaler en gang og den andre neste gang istedet for at vi betaler hver for oss - det går opp i opp til slutt uansett. Jeg har ikke det samme forholdet til mine andre venner, og jeg kan se for meg at andre venner ville synes det var rart om jeg plutselig kjøpte en ferie til dem.

Så fint. Men hun kan aldri gi igjen, eller spandere på samme måte som meg pga økonomi. Men jeg sier at det går opp i opp, for jeg får så mye av henne av bare det å være sammen. Hun er der for meg som en god venninne.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er spørsmål om å spandere på noen som ikke har råd slik at man kan dra sammen på en reise begge har lyst til tror jeg også man må se an veldig. Noen kan bli veldig takknemlige og tenke at "dette er flott, da betaler jeg neste gang når jeg er den som har god råd", andre kan føle at det blir som en slags almisse og at de burde føle seg underlegne fordi vennene har bedre råd og de blir litt ufrivillig "festbrems" når de må si nei pga penger/kan føle seg presset til å ta imot selv om de ikke er komfortable med det. Økonomi er ofte et litt følsomt tema, fordi vi måler så mye av vår egen verdi i antall siffer på bankkontoen (som egentlig er kjempeteit når man tenker over det, men hei kapitalisme!) og når folk har dårlig råd kan det være lett å føle seg lite verdt, stakkarslig eller underlegen, eller at andre synes synd på en, og det er jo ikke noe hyggelig.

Anonymkode: 15d43...00e

Så flink du er å sette ord på det. Det er sant. Og jeg tror noen vil føle seg litt underlegen selv om de ikke vil si det høyt eller innrømme det for seg selv. Det er mye hyggeligere egentlig å være den som gir dersom man har god anledning og det ikke går på at det går utover noe for en selv.

 

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

9 timer siden, NotNaomi skrev:

For å si det sånn : Det er en like stort å kunne ta i mot som å gi. Vil noen gi,så ta i mot. For å glede giver,og for å være et raust menneske som ikke føler at en skylder noe tilbake.

Ja, og i noen tilfeller er det større å kunne ta imot. F.eks i mitt tilfelle. Det er jeg som har aller mest lyst til å spandere. Det går ikke utover min økonomi i det hele tatt. Jeg er veldig heldig økonomisk. 

Anonymkode: 43576...97b

[hypes]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke tatt i mot noe så stort som en reise. Hadde følt jeg skyldte henne penger eller noe lignende tilbake. 

Anonymkode: e9b0d...3be

Samme her. Selv takket jeg nei til ferietur med samboeren og familien hans fordi jeg ikke har råd selv, og ikke orket tanken på at de skulle spandere alt på meg. 

Man føler seg så liten av sånt, så er bedre å vente til man har penger til å betale for seg selv syns jeg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, hypes skrev:

Samme her. Selv takket jeg nei til ferietur med samboeren og familien hans fordi jeg ikke har råd selv, og ikke orket tanken på at de skulle spandere alt på meg. 

Man føler seg så liten av sånt, så er bedre å vente til man har penger til å betale for seg selv syns jeg. 

Men hvorfor føler du deg liten av det, dersom de gjør det med glede?

Ville ikke du likt å betale for andre hvis du kunne og det kostet deg ingenting? Og det gledet deg å gjøre det, for du ønsket så gjerne at vedkommende var med.

Anonymkode: 43576...97b

[AnonymBruker]

Om man vil på tur og ha med seg noen, men vedkommende ikke har råd - så er det ok å spandere turen. Jeg har både spandert og mottatt tur, synes det er uproblematisk. 

Andre gaver kan lett bli feil hvis det er hyppig. En gang i året eller to er ok, men selvsagt ikke ekstravagante ting som koster flere tusen kroner. 

Anonymkode: 131d8...9c9

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt ja. Forhåpentligvis kan jeg gi tilbake det samme siden. Syns ikke man skal skjemmes over dårlig økonomi. Om man sier nei til en påspandert tur syns jeg man tar seg selv for høytidelig. Tenker ikke over at folk syns det er hyggelig å spandere på en. Er dårlig å ikke kunne ta i mot hyggelige gaver bare fordi man selv ikke har råd. Ikke alle har råd til alt, mens andre har det. En av mine bestevenninner hadde bedre råd enn meg i maaaaange år og betalte for all middag og drikke og byturer vi hadde. Hun visste at jeg ikke hadde penger og ikke hadde muligheten, men hun ville være med meg. Nå derimot er bordet snudd og det er jeg som har spanderer-hatten på. 

Anonymkode: c8f69...379