AnonymBruker Skrevet 20. april 2017 #1 Skrevet 20. april 2017 Noen ganger lurer jeg på om jeg har sosial angst! Dere som har sosial angst kan dere fortelle meg hvordan dere føler det osv? Anonymkode: d62dc...936
AnonymBruker Skrevet 20. april 2017 #2 Skrevet 20. april 2017 Jeg er livredd for å drite meg ut. Å ikke huske koden til bankkortet, miste småpenger når jeg skal betale, ikke klare å åpne opp døra.. generelt veldig redd for å gjøre feil. Får hjertebank og begynner å svette, spesielt i hendene. Går vel rundt og er redd hele tiden for at jeg skal dumme meg ut. Anonymkode: c94f8...ff0 5
Gjest Oksanna Skrevet 20. april 2017 #3 Skrevet 20. april 2017 Jeg har veldig prestenasjonsangst overfor nye mennesker. Er veldig opptatt av hva folk tenker og mener om meg. Jeg liker ikke å ha ordet i forsamlinger. Jeg blir stressa på kjøpesenter og får nervøs mage, så jeg må flere ganger på do. Det verste er når panikkanfallene kommer, da føler jeg at jeg mister kontrollen på kroppen, kjenner hjerte banke og pulsen bli høy. Har hatt angst siden jeg var liten, men panikkanfallene er vanskelig å bli vant med.
Mari. Skrevet 20. april 2017 #4 Skrevet 20. april 2017 Jeg er redd for, som Oksanna nevner, hva andre tenker og mener om meg - og det er noe jeg overtenker veldig mye. Jeg blir ganske stressa i sosiale situasjoner, men det kommer veldig an på om jeg er alene eller ikke. Kan også bli ganske anspent i noen sosiale situasjoner.
AnonymBruker Skrevet 20. april 2017 #5 Skrevet 20. april 2017 Jeg har sånn halvveis komt over min angst(terapi+medisinering), men kan skrive noen punkter med symptomer jeg hadde. -Sterk frykt før, under og etter sosiale situasjoner -Høy puls, rødming(og angst for å rødme), svetting, skjelving, tørr munn, vondt i brystet osv. -Redd for hva folk tenker om meg. Føler alle synes jeg er teit og rar, og unngår folk. Redd for å være klein eller kjedelig. -Perioder der jeg sleit med å gå tur og gå på butikken. En ting som er viktig å huske på er at du ikke må selvdiagnosere deg selv. Det virker som det har blitt litt trendy med psykiske problemer de siste årene, og jeg synes iallfall det er ganske sårt når folk slenger rundt om angst ditten og angst datten. Føler man at man sliter så mye at det går utover livskvaliteten så må man søke hjelp, og overlate diagnoseringen til fagfolk. Bare spør om du lurer på noe mer Anonymkode: 83a0f...74c 2
AnonymBruker Skrevet 21. april 2017 #6 Skrevet 21. april 2017 Redd for å ikke skjønne åpenbare ting. Jeg er ikke nødvendigvis redd for at ting skal gå galt - som at bilen stopper, som at jeg tar feil gir, kjører feil vei, handler feil vare på butikken, bestiller noe feil osv. Det er min reaksjon jeg er redd for. At om bilen skulle stoppe, så skjønner jeg ikke den åpenbare tingen alle andre intuitivt forstår. Hvordan løse enhver situasjon korrekt. "Hva om damen foran meg skulle besvime, hva skal JEG gjøre da???". En veldig egoistisk tankegang, men det er likefullt slik det oppleves. "Åja, alle forstår jo at om det skjer, så skal du sjekke bevisshet, pust, puls blablablablabla". Problemet er ikke at jeg ikke gjør de tingene OM de skulle skje, men det er et scenarie av de 10000000000 jeg har gående til enhver tid. "jamen, hvao m hun besvimer, så kommer politiet og skal jage en kjeltring jeg skal stoppe, og jeg ser en flamme som tar mer og mer fyr i brannslokningsapparatbutikken rundt hjørnet, og han ene som er på jobb akkurat nå pga lunsj er opptatt med å kaste opp oppkast av en liten unge som hadde spist for mye godteri fordi jeg serverte han for 20 min siden i en butikk rundt hjørnet og telefonen min kan være tom for strøm selv om jeg ladet den for 40 min siden og den burde ikke være det jamen hva hvis og jeg blir tatt med a politiet i en etterforskningssak hvor jeg ikke har skyld, men burde ha sett, men jeg blunket og så vekk fordi jeg trodde ikke det var noe" - vær så god, Tegne-hanne, gratis forslag. Blabla, det er en ikke-sak som ikke skjer, ikke kommer til å skje, men så fort jeg sitter i ro med folk rundt, så begynner hodet. Det påvirker jobb, det påvirker sosiale forhold, det påvirker hva jeg sier ja og nei til. Det er ikke rasjonelt, det gir null mening å snakke om selve påvirkningen fordi det er følelsen av det, ikke handlingen at det skjer. Og det er jævla slitsomt. "jamen, hva med å ikke bry deg " - joa, takk for tipset. Hva om å ikke være forskjøla liksom.. Anonymkode: 4ee9a...91c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå