Gå til innhold

7-åring som blir sur og ikke tør prøve ting fordi hun kanskje ikke er flinkest..


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en 7-åring som er litt vel perfeksjonist. Hun blir sur hvis tegningen ikke er fin nok (etter hennes standard, hjelper ikke at jeg skryter), og hun kan bli sur hvis noen er flinkere enn henne til noe.. Det er gjerne også sånn at hun ikke tør prøve ting hun ikke har gjort før, fordi hun er redd hun ikke skal få det til, ikke være flink nok eller at noen skal le av henne. 

 

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe her? Hun får mer enn nok skryt hjemme (og på skolen), og jeg passer også på å fortelle at man må øve for å bli flink til ting, men alle kan ikke være flinkest i alt. 

Anonymkode: e877a...7d0

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kanskje hun får for mye skryt? Har hun alltid fått skryt for alt hun har gjort, så har dere lagt et enormt forventningspress på henne. Kjenner til flere barn som har hatt det slik. Så begynn å tenke over hva og hvordan dere roser barnet.

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du skal slutte å skryte henne opp i skyene å heller prøve å snakke med henne om hvorfor hun føler som hun gjør? Barn kan få for mye skryt, som resulterer i at hvis de gjør det hakket værre en de først gjorde (når de fikk skryt) så føler de seg mislykket. Men må la barn feile uten at man skal dikkedulle med dem, heller forklare at sånn er det av og til. Da får man heller prøve igjen neste gang, å jo mer man gjør noe jo flinkere blir man 

Anonymkode: 83925...337

  • Liker 3
Skrevet

Hva med å snakke med henne om hvordan andre barn føler seg hvis hun er flinkest i alt? Hvordan det blir for de å delta hvis hun skal være best hele tiden? 

Jeg har god erfaring med å snakke med unger og forklare slik at de kan se situasjonen fra andre vinkler. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var også sånn. Mamma skrøt fælt og var over seg av begeistring uansett hva jeg gjorde, så hennes mening telte liksom ikke. Det ble for mye og for ubetinget skryt.

Pappa påpekte alltid kun det som kunne vært bedre. Det var hans mening jeg tok til meg, og jeg følte at det jeg gjorde aldri var bra nok. Jeg kjempet hele tiden for et rosende ord fra ham som aldri kom.

Anonymkode: 73a49...1a5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Er du eller faren perfeksjonist?

Anonymkode: 47425...638

Skrevet
2 timer siden, Pinkee skrev:

Kanskje hun får for mye skryt? Har hun alltid fått skryt for alt hun har gjort, så har dere lagt et enormt forventningspress på henne. Kjenner til flere barn som har hatt det slik. Så begynn å tenke over hva og hvordan dere roser barnet.

Enig, det er viktig å rose, men alt til sin tid.

Skrevet

Neste gang hun gjør noe eller har laget noe, forsøk å unngå å bedømme prestasjonen, men heller snakk med henne om hva hun har tegnet f.eks. Du kan gjerne si at det var en fin og fargerik tegning (hvis du synes det da), men la henne få ha sin egen mening også. Ta henne på alvor, i stedet for å bare komme med masse skryt hele tiden. Unger gjennomskuer jo om du mener det eller ikke.

AnonymBruker
Skrevet

Litt off topic - men jeg er voksen å kjenner meg igjen i denne tråden. Passe flaut ja! Ikke fordi jeg må være best i alt, jeg tåler helt fint å ikke være best - men jeg kan kvie meg for å prøve nye ting i fall jeg skal være skikkelig dårlig og andre skal le av meg. Jeg vil bare ikke være dårligst! Det er jo så dumt også - jeg vet meget godt at jeg ikke er flink i alt mulig og at man fint overlever å være dårlig i noe også. 

Har igrunn alltid vært en av "de flinke" og opplevd lite motgang når det gjelder slike ting - så kanskje det er derfor? Ikke at jeg lykkes i alt jeg gjorde som barn, for all del, men var god på skolen, fikk mye skryt og visste at jeg var flink. Er også en perfeksjonist - og begynte å stille skyhøye krav til meg selv. Det gjør jeg fortsatt. Det er ikke sunt å ha det sånn, så jeg prøver selvsagt å jobbe med meg selv. Jeg har god selvtillit på andre ting - men akkurat det med å dumme meg ut og prøve nye ting er jeg helt elendig på. Liker ikke "vise meg fram" i fall andre skal synes at jeg er teit. 

Har dessverre ingen gode råd - men bra at dere tar tak i det. Hilsen en annen jente som gråt fordi hun synes hun tegnet så stygt. 

Anonymkode: 03ac6...6c2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

som kunstlærer møter man ofte på slike perfeksjonister og da prøver jeg f.eks disse tingen.

du kan prøve å annerkjenne det at hun ikke er best. Si ting som det er greit at hun føler det slik, men øvelse gjør mester. Relater til folk hun ser opp til f.eks tror du at når ronaldo var 7 år at han alltid scoret på mål? De sier som regel nei. Reflekter sammen om øving, hvorfor han ikke gav opp, hvor lenge og ofte han måtte ha øvd osv. Så kanskje hun etter hvert begynner å slappe litt av.

Man kan også gå for ,tror du fordi om Ronaldo er god på fotball så er han god i å male,lese,hoppe tau osv. Ingen er verdens mester i alt. Slik er det bare. Men man kan ha det morsomt for det. Oftest er det mer moro når man ikke får ting til i begynnelsen.

du kan også prøve å kun fokusere på nårhun etter mye øving har fått til noe, men fokusere da på lykkefølelsen av å endelig få til noe,at det gjorde at alt føles så mye bedre, enn å få det til med en gang. ikke fokuser på selve prestasjonen. Rose fordi de prøver, ikke fordi de får til noe.

 

bruker ofte meg selv som eksempel når jeg snakker til dem om f.eks det å teikne. Da sier jeg at når jeg var like gammel tegna jeg strekmann jeg også, men fordi jeg likte å tegne så øvet jeg for å bli flinkere. Så spør jeg hvor gammel jeg er og de er. Så snakker vi litt om øving, at jeg ikke er flink i alt, men kanskje de til og med er bedre enn meg på f.eks å spille minecraft.

generell ros og mye ros hører de ikke på. Erfaringsmessig liker de bedre konstruktiv kritikk, veiledning og så ros.

Anonymkode: 3f9ee...efe

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det kan bli for mye skryt på prestasjoner. Skryt heller av personligheten, gi henne ros for kvaliteter hun har istedet for prestasjonene. 

Anonymkode: 8dc48...2a6

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Sitat

Hun blir sur hvis tegningen ikke er fin nok (etter hennes standard, hjelper ikke at jeg skryter), og hun kan bli sur hvis noen er flinkere enn henne til noe.. Det er gjerne også sånn at hun ikke tør prøve ting hun ikke har gjort før, fordi hun er redd hun ikke skal få det til, ikke være flink nok eller at noen skal le av henne.

 Sønnen min var slik, og det var ikke på grunn av at han fikk for mye skryt hjemmefra.  Han var slik fra han var bitteliten.

Vi kunne oppmuntre ham, men om vi presset ham låste han seg totalt, og vi fikk ham absolutt ikke til å prøve.

Det viste seg at han har lav prosseseringshastighet, og behøver mer tid enn de fleste til å fordøye ting, tenke igjennom det han skulle gjøre, og forberede seg, før han klarte prøve.  Og når han ble sinna fordi han ikke var best, var det fordi han var lei seg fordi han visste at han kunne klart det bedre hvis han hadde fått bedre tid til å forberede seg bedre.

Jeg sier ikke at dette er årsaken til datteren din sin adferd, men jeg forteller dette for å vise at det kan være andre årsaker enn overdreven ros.

Anonymkode: 7db03...05d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er selvsagt viktig å få frem det med at man må øve for å bli flink som alle skriver, men jeg synes også man bør ha fokus på at det ikke nødvendigvis ER så himla viktig å bli flink til alt. Med mindre man skal bli kunstner er jo det å tegne noe man gjør for moro skyld, og da er det jo viktigere at man hadde det gøy mens man holdt på enn at det ble en vellykket "treningsøkt" ut av det.

Anonymkode: afceb...7f3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Min jente på 6,5 er også slik. Dvs, hun blir ikke så sur, men mer trist og skuffet over seg selv. Og det er ikke fordi hun har fått for mye "ufortjent" skryt/ros, at vi "roser feil", eller at det er er noe forventningspress på henne. Hun har vært sånn hele tiden. 

Vi fokuserer på at det er viktig å øve for å bli flink, men også at det ikke er så viktig å være flink i alt, det er ingen. Gjør man sitt beste er det bra nok, selv om andre kanskje gjør det bedre. Det er lov å bli skuffa og lei seg, også "øver" vi på å takle følelsene og prøve igjen, i stedet for å gi opp (om det er noe hun VIL få til). 

Anonymkode: cc4e1...c5c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...