Når småbarn krangler

[AnonymBruker]

Dere som er mer erfarne mødre enn meg, hva ville dere gjort i et lignende scenario som jeg nå skal beskrive?

For et par dager siden skulle jeg hente min snart 3-åring i barnehagen og jeg så at han satt fornøyd og gravde med en spade på uteområdet. I det jeg har gått inn gjennom porten, ser jeg at et jevngammelt barn har satt seg ved siden av ham og at barnet mitt er på gråten. Og så slår det andre barnet til mitt barn ganske hardt i hodet, slik at mitt barn begynner å gråte høyt. Jeg vet jo at 2- og 3-åringer kan slå og at det er helt vanlig, men jeg må likevel innrømme at jeg ble irritert da jeg så det og sa fra til det andre barnet at dette ikke var greit, mens jeg trøstet mitt eget barn. En barnehageansatt kommer til, barnet mitt forteller at barn x prøvde å ta fra ham spaden, at han dermed sparket til x, hvorpå x slo ham i hodet. Reaksjonen fra den ansatte etter å ha hørt dette er at mitt barn må be om unnskyldning fordi det ikke er lov å sparke.

Begge barna satt, så det var ikke noe voldsomt spark, antakelig mer at mitt barn prøvde å dytte bort det andre med beina fordi barn x prøvde å dra spaden ut av hendene på mitt barn. Jeg syns jo ikke verken slag eller spark er greit, men jeg har samtidig tenkt at det er litt bra at barnet mitt ikke finner seg i hva som helst. Han er en forsiktig gutt som er snill mot alle, noe barnehagen har sagt mange ganger. Dette gjør ham til en ettertraktet lekekamerat, men samtidig kan de litt villere barna prøve å kjøre over ham. Og jeg husker at jeg selv som barn var veldig beskjeden og lett lot andre barn kjøre over meg, så jeg har hvertfall tenkt at det er greit at han holder andre fysisk unna når noen prøver å ta lekene hans. Dette andre barnet har jeg sett i lignende aksjon mange ganger, både med å slå og ta leker. Jeg syns den andre gutten burde be om unnskyldning, men jeg ble litt paff, så jeg sa bare at det heller ikke er lov å slå og ta andres leker, men at de begge kunne be om unnskyldning. Mens den ansatte var mer opptatt av at mitt barn måtte si det først osv. Mens jeg fikk en vond følelse av å skulle presse ham til å be om unnskyldning, så jeg sa bare at jeg ikke trodde det kom til å skje og så dro vi hjem.

Overreagerer jeg her? Jeg vil ikke være en hysterisk mor som alltid skal ha en uberrettferdig behandling av mitt barn. Men når det kanskje mest forsiktige barnet i barnehagen som aldri slår e.l. skal måtte be om unnskyldning til det mest slagferdige og voldsomme barnet som også startet hele situasjonen, virker det bare helt feil. Og det er litt typisk meg i sånne situasjoner å få veldig vondt av mitt barn og jeg vet ikke om det er overdrevet, eller om jeg tvert i mot ikke står nok opp for barna mine. Hva tenker dere?

Anonymkode: cb1b1...8a3

[Gjest GoldenLioness]

Det er ikke greit å verken dytte, sparke "forsiktig" eller andre former for vold. Om ditt barn sparket lett eller hardt er ett fett. Og små barn sliter ofte med å kontrollere temperament og hvor hardt de slår, lugger, klyper etc.

Så om din først sparker lett og det andre barnet i respons og spontanitet kakker din i hodet så var det faktisk din som startet den fysiske "volden". Altså skal begge si unnskyld og din burde si det først siden han slo først.

Man skal selvsagt ikke la seg tråkke på, men man skal heller ikke si til  barna at det er greit å slå fordi den andre gjorde det.

 

[Hactar]

Jeg tenker vel egentlig at begge bør bli oppmerksom på sin side av saken. Hvorvidt å klemme ut et unnskyld har noen effekt, kan vel diskuteres, men de ansatte står vel til knes i slike situasjoner og prøver å løse dem greiest mulig. Jeg tenker du bør se litt stort på det, og hvis du opplever at sønnen din over tid blir mer forsiktig og engstelig, kan du ta opp om de kan passe litt ekstra på at han ikke blir overkjørt for ofte.

[AnonymBruker]

Både du og barnet ditt vil tjene på at du senker forsvarsmuren din, og forsøker å ta ett skritt tilbake og se begge sider i slike situasjoner.

Barnet ditt må lære seg bedre strategier for å sette grenser for seg selv, det er ikke lov å sparke. Å si stopp og evt tilkalle en voksen er målet. Det andre barnet må lære at det ikke er greit å ta fra andre eller å slå. Å ordne opp i situasjonen ved å veilede begge barna synes jeg er riktig, og å lære de å ordne opp i uenigheter og gå videre og bli ferdige med saken der og da. Det må du også lære deg, det blir mange flere slike situasjoner! 

Hvis du tar ditt barns parti og støtter det uavhengig av hva det har gjort, vil resultatet mest sannsynlig bli en ufordragelig person.

Anonymkode: 74744...45d

[AnonymBruker]

Ja, du overreagerer. 

To og tre år gamle barn forstår ikke forskjellen på å sparke forsiktig og slå tilbake forsiktig. 

Når barna er i barnehagen er det barnehagens personale som har ansvaret, inntil foreldrene har hentet sekk og er på vei ut døra og porten. Skal foreldrene da begynne å ordne opp i forhold mellom barna, så blir barnehagens ansatte tilsidesatt og mister en del av respekten for de ansatte. 

Du skulle heller ordnet opp med den voksne uten barna. Og latt barna ordne opp seg i mellom. Du kan ikke alltid være der og beskytte poden og ta han i forsvar. 

Anonymkode: 9fc3a...59c

[MissPierce]

Blir feil å fokusere så veldig på den unnskyldningen. 

Barnet ditt skulle ikke ha slått, men det andre barnet skulle ikke ha prøvd å ta spaden. Å heller ikke ha slått, når ditt barn sparket. 

En sammensurring av fler feil. 

Det er bedre å sette seg ned å forklare at man ikke skal ta fra andre, men man kan heller ikke sparke fordi at noen prøver å ta i fra deg noe. Man skal si: Stopp, den er opptatt. At man forstår at han ble sint, men det er ikke greit å sparke uansett. 

Så forklare at man ikke kan ta i fra det andre har, for det er opptatt. Å da må man finne en spade som ikke er opptatt. Å at man ikke kan skal slå fordi om noen sparker en. Men si i fra at det ikke er lov å sparke. 

Barn trenger å bli forklart hva det er som er feil. Ellers så ender man bare opp med ett barn som fortsetter å slå eller sparke. For det er jo bare å si unnskyld. Så er alt greit. 

Du skal absolutt ikke overbeskytte barne ditt, men heller ikke la andre barn overkjøre det. Blir jo feil om andre barn hele tiden går å tar ting fra barnet, fordi det lar seg overkjøre. 

 

 

 

[GammelKaktus]

Jeg hadde fortalt barnehagen hva som skjedde og latt de stå for å "fikse" opp mellom barna. Har opplevd flere ganger at lignende ting har skjedd i barnehagen, da har jeg kommentert det til personalet da de kun fikk med seg hva den ene gjorde og ikke den andre.