Treåringen "lyver"

[AnonymBruker]

Treåringen min har konsekvent begynt å hevde det motsatte av det som har skjedd. 

Feks. barnehagen hadde besøk av brannbil, ped.leder skulle få ham til å fortelle meg at han hadde fått sitte i den, men han nektet for dette. Det hadde ikke vært brannbil der i det hele tatt. (Med bilde av ham i den i hånda.) 

I påsken var han og faren på hytta, og de kjørte snøscooter til og fra. Han nektet for at de hadde kjørt snøscooter da jeg spurte, og påsto at hverken besteforeldrene eller hunden deres hadde vært der, og at faren heller ikke hadde vært der. Til slutt påsto han at han hadde vært på hytta helt alene, og sto hardt på dette. 

Da jeg hentet ham etter påsken hevdet han også at han bare hadde spist påskeegg-godteri til frokost, noe som heller ikke stemmer. 

I morges fikk han se Brannmann Sam på mobilen min før vi sto opp. Da vi kom på badet slo han seg vrang og skulle ikke gjøre noe av det jeg ba ham om. Jeg kommenterte at "Nå har du fått se Brannmann Sam på mobilen som du ville, så nå vil jeg at du skal gjøre som jeg vil". Da nektet han for at han hadde sett Brannmann Sam. 

Han er vel kanskje for liten til å helt skjønne hva han sier, men det har blitt så konsekvent at jeg lurer på hvordan jeg skal takle dette? Skal jeg bare overse det, eller skal jeg korrigere det når jeg vet at det han påstår ikke stemmer?  

Jeg prøvde å snakke litt med ham om det å si ting som ikke er riktig, men nådde ikke helt inn. 

Anonymkode: f2ac7...c94

[Gjest GoldenLioness]

Det er helt vanlig. Tyder faktisk på høy intelligens  

Beste er å heller å si til barnet når det lyger at du vet at det nå ikke snakker sant uten noe drama rundt det, men heller fokusere på at når det forteller sannheten så vanker det ros og oppmuntring. Det er en fase som vil gå over med mindre det er noe alvorlig som ligger i grunn som gjør at barnet dekker over sannheten, men da burde en merke det på hele barnet som temperament, oppførsel, nattesøvn, appetitt etc etc.

 

 

 

http://www.klikk.no/foreldre/barn/barn-som-lyver-1449001.ece

http://www.klikk.no/foreldre/article787081.ece

http://www.klikk.no/foreldre/helse/logn-og-barn-1406524.ece

 

[AnonymBruker]

Det der er veldig vanlig. Det er veldig abstrakt for barn å skille mellom lyving, tulling og tøysing, et løfte/inngå og evt bryte en avtale, når lurer man noen og når tuller man og når lyver man? Noen ganger finner vi på, noen ganger tar vi feil eller glemmer, noen ganger forteller vi hvite løgner, noen ganger lyver vi... Noen ganger er det greit, noen ganger er det alvorlig...

Tror jeg hadde oversett det, eventuelt kommentert det helt lett. "Uansett, du må gå på badet nå", -Ikke kranglet om han hadde sett på Brannmann Sam eller ikke.

Anonymkode: c3c97...e63

[Hactar]

Femåringen min hadde en slik periode, men han er av den dramatiske sorten. Så her var det ikke bare brannbil til stede, men hele ordensmakten i tillegg til batman og supermann var der og slukket brannen og fanget tyvene og sloss så øynene falt ut.

Jeg lot ham fortelle, men gjorde det klart at jeg trodde han tøyset selv om det noen ganger virket som han trodde på det han sa. Etter hvert har han begynt å bli mer bevisst på hva som er sant og hva som bare er en bra historie. Han prøver seg fortsatt på løgn, men nå er han seg så bevisst at han lyver, at han ikke klarer holde seg alvorlig. Nå snakker vi en del om hvor dumt det er å lyve, for plutselig en dag blir man ikke trodd lenger. Peter og ulven var fast godnatthistorie her en stund...