Jeg ser sorgen din...

[Gjest Anonymous]

Ansiktet ditt bærer furer av sorg...

Du fulgte din datter til livet, hørte hennes første åndedrag i denne verden...

Du gav henne omsorg og elsket henne, du levde for henne og brødrene hennes, du jobbet for å gi dem alt du kunne, du var alene om ansvaret...

Hun gav deg barnebarn, 2 skjønne unger som hun ble alene om ansvaret for, hun gjorde som deg, jobbet for å gi barna det beste ...

Jeg ser din redsel for meg når jeg lukker øynene, kjenner tårene på skulderen min, i likhet med deg var jeg er maktesløs, ville hjelpe men hadde ikke mulighet...

Håpet var der, men det forsvant litt etter litt...

Du fulgte din datter gjennom sykdommen, hver dag, hver natt, i alle din gjerninger og tanker, du fulgte henne til dødens port, hørte hennes siste åndedrag...

Jeg har min egen sorg, men føler også en del av din, vil hjelpe, vil lege, vil trøste, vil si det rette...

Aldri vil ditt hjerte bli helt igjen, alltid vil sorgen og savnet sitte i deg...

Jeg er her, jeg ser deg, jeg føler med deg, jeg er glad i deg...

Noen år er gått, og tiden leger ikke alle sår, de blekes, men rives avogtil opp igjen...

La oss huske gleden, la oss dele minnene, om tårene renner så la dem gjøre det, men vi vil også få smilet frem, vi kan hente tilbake den gode følelsen for en stund...

Det som har gitt deg den største glede, kan også gi deg den største sorg...

[Gjest Moonshadow]

:cry:

[Gjest Phair]

[Gjest MrsL]

:cry: