Pengegaver og økonomisk hjelp til voksne barn.

[AnonymBruker]

Hvor normalt er det at foreldre hjelper til økonomisk når barna er blitt voksne og etablerte? 

 

Ser at foreldre betaler alt av bryllup og gir pengegave på flere tusen kroner i tillegg. 

Det gies penger hele tiden, enkelte vet ikke hva ordet blakk betyr engang.. 

det girs økonomisk støtte som egenkapital til hus, penger til bil. Osv. 

 

Hvor mye selvstendig er man da når foreldra fortsetter å sy på putene under armene når man for lengst er etablert med egen familie?? 

Anonymkode: 5448c...2b4

[Luckiness]

Jeg tenker man gir etter evne og hva man ønsker selv. Det er nok ikke lurt å sy puter under armene og gi pengesummer/økonomisk støtte til småting som ikke er nødvendig. Hvertfall ikke dersom de selv ikke viser at de sparer. Det som derimot er mulig hvis man skal gi økonomisk støtte, er å gi det og si at det blir istedenfor f.eks. bursdags og/eller julegave. Slik ikke slik hjelp tas for gitt. Eller mot at de må hjelpe til med ett eller annet du trenger hjelp til. Det viktigste er at man ser at de sparer, prioriterer penger "riktig" (f.eks. at de prioriterer ny stekeovn framfor sydenferie til 30 000), setter pris på støtten og ikke "hinter"/"tigger" (gjerne litt skjult) dersom de ved en annen anledning skulle være i behov for noe  

[QQbaby]

Selv kommer jeg ikke til å gi en krone, makan til snylting.

[LittleBabyBlue]

Vel, nå er det forskjell på å spy ut penger for å støtte barnas overforbruk og å ville gi et bidrag til en større begivenhet. Vi sparer penger til barna så de skal ha litt egenkapital og en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Vi kommer ikke til å dekke merkeklær, luksusdrit eller daglig forbruk.

For hver generasjon har befolkningen fått mer og mer overskuddskapital så veldig mange velger å gi barna en slant istedet for å bruke pengene på luksus til seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor normalt det er, men jeg har bare hørt om det på diverse forum, ikke i virkeligheten. Det er kanskje mer normalt i andre kretser enn de jeg vanker i da.

Mine foreldre sponset av og til hjemreise for meg da jeg studerte, fordi de ønsket besøk av meg, men bortsett fra det så har jeg ikke fått noe annet enn helt normale gaver til jul og bursdag etter at jeg var ferdig med vgs.

Selv er vi i en litt bedre situasjon enn mine foreldre var og kommer nok til å hjelpe til med egenkapital til hus, men ikke alt mulig annet.

Anonymkode: 80796...5bd

[Måbarefåsiat...]

Jeg får av og til tilskudd fra mamma hvis det er noe spesielt. Vi har ekstremt dårlig råd for tiden, så det er kjærkomment. Det er ikke forventet, og det gis med glede og tilbys uten at det spørres eller hintes om det.

[AnonymBruker]

Mamma kommer aldri til å kunne støtte meg med EK, betaling av bryllup osv. Men hender seg at hu gir meg en 500-lapp hvis hu veit at jeg trenger noe (har skade som gjør at jeg tidvis trenger nye spesialsko blandt annet). 

Anonymkode: e9d6d...7f8

[AnonymBruker]

Jeg har fått masse! Økonomisk hjelp da jeg studerte, ek da jeg skulle kjøpe bolig og mamma og pappa fyller opp bsuen min hvert år i julegave. Jeg er kjempeheldig, men de pengene hadde jeg jo fått på et tidspunkt uansett. Jeg er ikke uselvstendig av den grunn, bare heldig.

Jeg kommer til å gjøre akkurat det samme for mine barn når den tid kommer.

Anonymkode: 26a2d...fc6

[AnonymBruker]

Da jeg studerte hendte det jeg fikk en 500 lapp, eller at jeg når jeg vare hjemmom så ble jeg med min mor på butikken og handlet sammen med henne og så betalte hun (hennes tilbud), noe som var kjærkomment. Ellers å klarte jeg meg selv. Men jeg har fått mye praktisk hjelp med oppussing, henting av møbler, flytting osv, men det er vel slik det er når man bor i samme by?

Nå er jeg voksen og mine foreldre har gjennom et godt økonomisk styrt liv fått god råd, som de gjerne vil dele med sine barn. Ikke minst fordi de hadde svært dårlig råd da vi var barn, og syns det er kjekt å kunne hjelpe barn og barnebarn når de har mulighet. Så da jeg byttet ut kjøkken spanderte de nye hvitevarer, og da mitt søsken pusset opp badet spanderte de nye hvitevarer der. Ellers får vi rause julegaver (5-10 000), vi får bruke familiehytten gratis, innimellom har de spandert på ferie på hele familien og av og til blir det restaurantbesøk betalt av dem. Da mor arvet en barnløs tante fikk vi 50 000 hver til kjøp av bil, men det er ingen dagligdags hendelse. Nå er hverken jeg eller mine søsken gift, men hadde det vært snakk om bryllup vet jeg de hadde ønsket å bidra, selv om det ikke hadde vært forventet. Jeg ser ingenting galt i å dele av det man har når det er et ønske om å dele, og ikke et krav fra oss som tar imot. Forøvrig har både jeg og mitt søsken solid utdannelse, trygg jobb og relativt god råd. 

Anonymkode: a0335...617

[Tibbie]

Jeg har også fått mye hjelp. Da jeg studerte betalte de alltid reisene hjem i ferier og de hjalp meg med å få mat på bordet. Som student med både dag- og kveldsstudier er det nesten umulig å få mer inntekt enn det studielånet er på. Uten dem måtte jeg leve på ca. 800 kr hver eneste måned. Vi alle skjønner at det er komplett umulig i dagens samfunn.

Hadde også en periode for noen år siden da jeg var helt blakk. Jeg fikk ikke tak i jobb og Nav kunne ikke hjelpe meg før det var et nytt kalenderår siden jeg hadde vært student iløpet av det året. Absolutt hele sparekontoen min gikk disse månedene. Da er det greit med foreldre som kan hjelpe når det er tomt.

Pappa tvang meg også til å ta sertifikat til bil selv om jeg ikke kunne ta meg råd til det. Siden det er viktig med sertifikat, betalte han det for meg.

Det er virkelig ikke mangel på selvstendighet hos meg. Jeg er fornuftig, ambisiøs og flink med økonomi. Min samboer hadde helt motsatt oppvekst enn det jeg hadde. Han flyttet tidlig hjemmefra og har aldri fått noe som helst økonomisk hjel (foreldrene har selv ikke så mye inntekt). Da vi begynte sammen hadde han masse tullegjeld som vi brukte to år på å bli kvitt. Han er fortsatt ikke så flink med økonomi, så jeg er økonomisjef hjemme.

Så å få hjelp fra foreldre er ikke bare negativt. Man lærer mye verdi av økonomi og viktigheten av å være nøye.

[Arabella]

38 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Vel, nå er det forskjell på å spy ut penger for å støtte barnas overforbruk og å ville gi et bidrag til en større begivenhet. Vi sparer penger til barna så de skal ha litt egenkapital og en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Vi kommer ikke til å dekke merkeklær, luksusdrit eller daglig forbruk.

For hver generasjon har befolkningen fått mer og mer overskuddskapital så veldig mange velger å gi barna en slant istedet for å bruke pengene på luksus til seg selv.

Nei, luksusdrit kan de voksne barna sannelig betale for selv!

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor normalt er det at foreldre hjelper til økonomisk når barna er blitt voksne og etablerte? 

 

Ser at foreldre betaler alt av bryllup og gir pengegave på flere tusen kroner i tillegg. 

Det gies penger hele tiden, enkelte vet ikke hva ordet blakk betyr engang.. 

det girs økonomisk støtte som egenkapital til hus, penger til bil. Osv. 

 

Hvor mye selvstendig er man da når foreldra fortsetter å sy på putene under armene når man for lengst er etablert med egen familie?? 

Anonymkode: 5448c...2b4

Jeg synes det lukter litt av måten dette HI skrives på.

Hvorfor er det "feil" at voksne foreldre synes det er fint å kunne yte en skjerv når barna deres har behov for hjelp, uansett alder? - eller er det bare "feil" når det er mer enn man selv har fått?

Ingen vet 

Anonymkode: 9d2e9...e65

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som nærmer seg myndighetsalder, og jeg nevnte for han for litt tid tilbake siden at det lureste han kan gjøre så snart han begynner i lære, er å begynne og spare. Spare, spare, spare, for å få nok penger til egenkapital, hvis han har lyst å kjøpe egen bolig en dag. Da ser han litt overrasket på meg og sier; "Men kan jeg ikke få det av deg da?".......... jeg måpte. Hvor i all verden har han det fra at jeg kan spytte flere hundre tusen i lomma på han?

Da forklarte jeg pent og rolig at han måtte huske på at moren hans (jeg) var uføretrygdet og ikke tjente så veldig godt, og at faren hans heller ikke gjør det i sin jobb. Ingen av oss har penger å gi han når gutten en dag skal ut på boligmarkedet. Det ble han litt overrasket over. Han blir nødt til å klare seg selv, dessverre, og slik samfunnet er blitt i dag, ser jeg med gru på den situasjonen. "Alle" får jo hjelp hjemmefra i dag, får man inntrykk av.

Selv fikk jeg ikke en krone i hjelp hjemmefra da jeg skulle ut på boligmarkedet. Har alltid måttet klare meg selv.

Jeg har riktignok noe sparepenger i dag, men de er min sikkerhet og ikke noe jeg kan ta meg råd til å gi bort, da jeg ikke ville klare å spare dem opp på nytt i dagens situasjon (skilt og sitter med stort boliglån). Jeg kan ikke ruinere meg selv og gi vekk alt jeg har spart. Hva da hvis jeg selv havner i en krisesituasjon og brått trenger penger?

Anonymkode: 65ca0...929

[AnonymBruker]

Selvsagt kommer jeg til å hjelpe barna mine økonomisk om de trenger det, uansett alder. Hvorfor skulle jeg ikke det? Hva slags forelder er man dersom man ikke hjelper de unge økonomisk om man selv har god råd? Ingen god forelder iallefall...

Anonymkode: 9c89f...36a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått noen fysiske penger, men jeg har fått en medlåntaker på huslånet mitt etter jeg kastet ut eksen. Ellers kunne jeg ikke bodd i huset og måtte ut på leiemarkedet som er dyrere enn å betale på huslån. Evig takknemlig, selv om det, i mitt tilfelle, "bare er et navn på et papir".

Anonymkode: a6c86...87c

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gir oss penger når vi skal på ting med barna innimellom, eller at de spanderer på div. hvis de skal være med. Og hver sommer når vi skal på ferie pleier vi å få 5000,- (vi er 4 søsken). Ellers får barna lommepenger her og der. De kan også finne på å kjøpe større ting, som vi ønsker/trenger. Da har de som regel gitt noen penger til mine søsken og så jevner de ut med å gi oss noe. Sist var det trampoline, en annen gang hagegruppe, men dette er kanskje en gang i året. 

Foreldrene til samboer eier ikke bunn i lommeboken så der dukker det opp mye forskjellig. De kaller alt for forskudd på arv. Hvis de hører at vi ønsker å kjøpe oss en kjøkkenmaskin så kommer det plutselig penger på konto for å hjelpe. Hører de at vi trenger ny dusj så får vi det, for noen skylder en tjeneste osv. Så nå har jeg sagt til samboer at vi kan holde litt mer slikt til oss selv. De er også kausjonister på huset og har gitt samboer sin egenkapital. Svigermor kommer innom med klær til barna her og der. Yttertøy til vinteren står som regel de for (det er så dyrt med 4 barn, sier svigermor alltid), og så gir de oss lommepenger hvis vi skal steder uten og med barn og spanderer på div. hvis de er med oss. Svigermor kan komme innom med ett nytt fat, karafel, muffinsformer osv.  Allslags nips som hun finner når hun er ute å handler. 

Hvis svigefar hjelper oss med ting i huset så kan han spandere eller betaler halvparten så jeg kjenner litt på den at jeg føler samboers familie eier i huset. Så jeg prøver at vi betaler det meste selv når det kommer til eiendom/innbo, og svigers har så mange kontakter at vi får mye billig rundt her, eller at noen skylder en tjeneste slik at vi ikke har trengt å betale for diverse. (elektrisk, vann, vinduer osv) Svigers betaler mobilregningen til samboer gjennom firma og kommer sikkert alltid til å gjøre det. De spør også om vi trenger hjelp med regninger innimellom, men det har vi ikke takket ja til enda. Men vi trenger ikke sfo plass på eldste og han vil gjerne gå, hvor vi har sagt nei for det er unødvendig 1300 i mnd, men da sa svigerfar at han kunne spandere dette så vi takket ja til.. 

 

Uansett hvor ressurssterke foreldre vi har så kan det ikke ses på oss. Vi er helt vanlige og er ikke som flere av vennene våre som kjører biler til en halv mill og har 4 mill+ hus. Vi kjører 2008-2010 biler til en verdig på ca. 150.000 totalt samlet. Vi har ikke vært utenlands med barna eller lengre enn 4 timer reising (vi bruker feriene på svigers familie hytte hvert år, ellers hatt 2 dagsturer i 2 familie parker) Jeg og samboer har hatt 3 fotballkamper i england som har vært jul og bursdagsgaver til hverandre. Vi har hus fra 2000 som vi ikke har pusset opp etter vi flyttet inn (3 år siden), men bygget på en garasje og 4 rom. Jeg unner meg sjeldent ting og har ikke ett eneste plagg som koster over 1000,- Ting i huset kommer fra Ikea og ingenting fancy stæsj som man ser på insta. Blir bare mer arbeid når man skal vaske og tørke støv  Men kjenner jeg synes det er vanskelig at jeg bestemmer at min samboer ikke skal ta i mot så mye han vil i fra sine foreldre, men igjen så er han ikke typen som spør heller, men foreldrene er så nysgjerrige på alt så de får med seg nok. Men det jeg er veldig glad for er at med hjelpen vi får så har vi mulighet til å spare til barna, at vi ikke går i underskudd og at vi ikke har trengt å tatt mer lån etter huskjøpet da garasje og påbyggingen har kostet en del, men vi trengte lagringsplass på grunn av mange barn og huset hadde bare 3 soverom fra før, men vi trengte 2 av rommene til oppbevaring inne fordi jeg er nødt å ha ting organisert for å kunne ha full kontroll. Så ja, blabla.. 

Kjenner jeg har blandet følelser med det å gi, men foreldrene mine har oppdratt meg bra og ikke pøst på med ting. De har ikke hatt så mye penger når vi alle bodde hjemme, så det er etter vi har flyttet ut at ting har blitt annerledes. Jeg er også veldig takknemlig for alt jeg får og kan ligge våken om natta og bare tenke på hvor heldig jeg er. Flere ganger blir jeg så rørt at tårene kommer når jeg sier takk. 

Anonymkode: 14b54...ea2

[AnonymBruker]

Nei vettu hva, det er en skikkelig uting å skjemme bort sine voksne barn. Mye bedre å ta med seg millionene sine på eldresenteret og ruge på dem der, så kan ungene arve når de er godt over seksti. Det er i alle fall slik jeg skal gjøre det, for det er prinsippet som er viktig!!!

Not

Anonymkode: a0bbb...c67

[Arabella]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt kommer jeg til å hjelpe barna mine økonomisk om de trenger det, uansett alder. Hvorfor skulle jeg ikke det? Hva slags forelder er man dersom man ikke hjelper de unge økonomisk om man selv har god råd? Ingen god forelder iallefall...

Anonymkode: 9c89f...36a

Det er mulig det kommer som en overraskelse på deg, men alle foreldre har faktisk ikke god råd. Man kan allikevel være en god forelder og gi hjelp og støtte på andre måter.

Endret 19. april 2017 av Arabella
Tilføyelse

[AnonymBruker]

Så lenge man prøver å dele det noe lunde likt og ikke overdriver synes jeg godt man kan gi penger til egne barn så lenge det ikke går utover en selv.

Selv har jeg lagt merke til at foreldre lett bruker penger for å belønne voksne barn for å være "som dem". Klarer man ikke å gi penger likt, og har favoritter man lettere gir til, så bør man kanskje vurdere å heller bare ikke gi noe til barna...

Anonymkode: b0aa4...bb5

[AnonymBruker]

1 time siden, Arabella skrev:

Det er mulig det kommer som en overraskelse på deg, men alle foreldre har faktisk ikke god råd. Man kan allikevel være en god forelder og gi hjelp og støtte på andre måter.

Var jo det jeg skrev da... OM man har god råd..

Anonymkode: 9c89f...36a