Barn og foreldre relasjoner

[AnonymBruker]

Er det et tabu i samfunnet å ikke elske sine foreldre eller å synes at kontakt med dem er et pliktløp? Som barn setter man ofte foreldrene sine på en pidestall, men etter som årene går så får man kanskje et annet syn på dem og relasjonen man har hatt/har med dem.

Anonymkode: 9ffa9...efd

[Måbarefåsiat...]

Jeg elsker mine foreldre fordi de er mine foreldre. Det betyr ikke at jeg har et gullende godt forhold til dem. Særlig til pappa har jeg et anstrengt forhold - eller egentlig er det vel han som har et anstrengt forhold til meg. Jeg aner ikke hvorfor, men har sluttet fred med det. Mamma og jeg gjør endel ting sammen, hun vil nok være mer venninne enn det passer meg.
Jeg ser deres feil og mangler, men også betingelsesløs kjærlighet. Ingen er perfekte, heller ikke foreldre. Og som voksen forstår man jo det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Jeg elsker mine foreldre fordi de er mine foreldre. Det betyr ikke at jeg har et gullende godt forhold til dem. Særlig til pappa har jeg et anstrengt forhold - eller egentlig er det vel han som har et anstrengt forhold til meg. Jeg aner ikke hvorfor, men har sluttet fred med det. Mamma og jeg gjør endel ting sammen, hun vil nok være mer venninne enn det passer meg.
Jeg ser deres feil og mangler, men også betingelsesløs kjærlighet. Ingen er perfekte, heller ikke foreldre. Og som voksen forstår man jo det.

Godt poeng!

Anonymkode: 9ffa9...efd