Er lærebøkene for vanskelige?

[Hermine Grang]

Til Dagbladet viser Eia et annet eksempel, denne gangen fra en nettside, Digitale læremidler for videregående opplæring. Nettstedet er et fylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelig digitale læringsressurser.

Her innleder de en tekst om makt slik:

«Hva er makt? Makt er et vanskelig og omstridt begrep med mange forskjellige definisjoner. I samfunnsfag hører makt under temaet Internasjonale forhold.»

- Fagfolk som skriver lærebøker er naturlig nok veldig opptatt av hvor vanskelig det er å studere det de studerer, og synes det er viktig å fortelle om at det finnes mange ulike definisjoner av makt. Mens vi andre er ikke så opptatt av at det finnes mange definisjoner av makt. Vi er mye opptatt av å forstå: Hva er makt? Var det ikke makt det skulle handle om? Så fortell oss hva det er! Vis oss verden! Men faglig narsissisme gjør at man heller fokuserer på begrepene enn den virkelige verden. Når teksten begynner sånn, faller folk av, sier Eia.

http://www.dagbladet.no/kultur/eia-raser-over-darlige-laereboker---ma-ta-sin-del-av-skylda-for-at-ungdom-dropper-ut/67495232

Definisjonen av makt er forøvrig ment for VGS-elever. Det er forøvrig kun innledningen til definisjonen. Selve definisjonen med eksempler følger i lenken på slutten av innlegget mitt. 

Flere som synes Eia tar feil her? Det er jo vesentlig å vite at det finnes mange ulike definisjoner av makt for at man skal kunne vite hva makt er. Det handler jo ikke om å gjøre ting vanskeligere enn hva det er, men at man må være obs på at et begrep kan ha flere definisjoner og man må være klar over dette om man skal diskutere begrepet. 

Og det er jo fint at man presiserer at definisjonene man bruker i samfunnsfag kan være en annen en man bruker f.eks i dagligtalen eller i andre fag. 

Jeg synes det hadde vært verre om man brukte begreper uten å definere dem og som i tillegg kan ha andre definisjoner i dagligtalen. Det er jo så langt fra vitenskap man kommer.  

Finnes sikkert lærebøker som er dårlig skrevet, men synes ikke dette var et godt eksempel fra Eia. 

Her er forøvrig siden definisjonen er hentet fra. Synes ikke siden er for tungt skrevet for en som går på VGS. Sikkert ikke alle som synes det er like spennende, men det gjelder jo alt som læres bort på skolen og VGS og retningen man velger er jo også frivillig. 

http://ndla.no/nb/node/4737?fag=36

 

 

Endret 19. april 2017 av Hermine Grang

[AnonymBruker]

Var en annen framstående person her for en stund siden (husker ikke hvem i farta) som mente det samme som Eia, men da var det snakk om ei lærebok for ungdomstrinnet om jeg husker rett. Vedkommende mente at fagbokforfattere var mest opptatte av å skrive akademisk korrekte tekster for å imponere hverandre og forlagene og ikke evnet å tilpasse innhold og språk til målgruppa, nemlig elevene.

Tror Eia har et poeng.

 

Hilsen lærer.

Anonymkode: 04fd4...d69

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig enig i det han sier. Mange bøker på ungdomsskolen og videregående er skikkelig dårlig, og det er egentlig ikke noe krav til de som skriver bøkene. Man trenger ikke noe utdannelse for å skrive lærebøker, man kan være hobbyhistoriker for å skrive en historiebok. Det vil si at man kan få en lærebok som er skrevet skikkelig dårlig, eller man kan ha lærebøker som er for kompliserte.

Da jeg tok engelsk fagdidaktikk på universitet fikk vi se igjennom flere forskjellige lærebøker i engelsk, og de var skikkelig dårlig. Da jeg skulle se igjennom den ene boken oppdaget jeg at den hadde et utdrag fra The Adventures of Tom Sawyer med tittelen Huckleberry Finn!   Jeg ga beskjed til foreleser og hun sa hun skulle kontakte forlaget og gi dem beskjed om dette. Jeg skjønner ikke hvordan de kan lage en lærebok i engelsk og bruke et utdrag fra en bok og tittelen til en annen.  Det er skikkelig dårlig. 

Anonymkode: 5e8d6...9f9

[AnonymBruker]

Jeg syns dette peker på et enda større problem i dagens samfunn:

Sitat

- Ja, jeg tror det. For disse tekstene får elever til å føle seg dumme, det gjør at de begynner å tenke at skolen ikke er noe for dem. De mister troen på seg selv. 

Vi lærer opp barna våre til å tenke får ikke til i skolen = dum. I stedet for at får ikke til i skolen = utfordring der man kan bli bedre

Det finnes flere måter å lære barna selvtillit og mestring, måten som er vanlig i dag er den der man tenker at prestasjon = intelligens (eller mangel på). Dette fører til at når elevene ikke lever opp til egne forventninger, gir de opp fordi de tar det som et bevis på at de ikke er smarte nok. MEN det går an å lære barna våre opp til å tenke at det å ikke leve opp til egne forventninger kan være en utfordring eller en prosess som handler om å bli bedre og utvikle seg selv.

Studier viser at denne måten å tenke på gjør barn, ungdom og voksne bedre rustet til å takle ting de ikke får til og utfordringer i livet. Denne måten å tenke på påvirker til og med hvordan man håndterer depresjon. De som ser på oppgaver som utfordringer som kan forbedres, takler depresjoner bedre enn de som tror at manglende prestasjon erlik manglende intelligens. Disse menneskene tror at problemene de har under depresjon er grunnet deres fundamentale utilstrekkelighet, ikke at det er en utfordring i livet man kan komme over. De er mer tilbøyelige til å tenke at problemene deres er en del av deres natur, identitet, evner. 

Det var en lengre artikkel om dette nylig som forklarer disse begrepene i mer dypde

http://www.aftenposten.no/norge/Ros-riktig---sa-flink-du-er-odelegger-for-barna-46073b.html

Anonymkode: acf9e...d79

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Jeg synes en slik beskrivelse er mer virkelighetsnært enn en påtvunget, snever definisjon for pedagogikkens skyld. Her blir begrepet enkelt forklart, samtidig som det tydeliggjør ulik bruk og hva slags rolle det har i samfunnsfag. Dette er helt essensielt for å gi elevene et bredere perspektiv. Det er også helt feil dersom hvert fagområde skulle ha hatt sin egen definisjon av makt. Når det er sagt bør det gjennomgående brukes eksempler for å forklare slike store begreper. 

Jeg leste for øvrig denne teksten da jeg gikk i VG1 og tenkte ikke noe over denne problematikken. 

Anonymkode: 2af91...a79

[AnonymBruker]

Og: Dette er bare en innledning til kapittelet om makt. Det er ikke en definisjon. Definisjonen rett under er veldig tydelig og enkel å forstå. 

Anonymkode: 2af91...a79

[Hermine Grang]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og: Dette er bare en innledning til kapittelet om makt. Det er ikke en definisjon. Definisjonen rett under er veldig tydelig og enkel å forstå. 

Anonymkode: 2af91...a79

Takk, la til det i åpningsinnlegget nå. Poenget mitt var at man undervurderer elevene om man tror det blir for vanskelig for elever å forstå at et begrep kan ha flere definisjoner og at det man lærer bort har begrenset med verdi om man ikke forklarer begrepene som brukes på en ordentlig måte. 

[Spiteful]

Eia burde ta å lese historieboka vi bruker på skolen min. Det der er barnemat i forhold til den.

På vgs må man faktisk forvente å lese og bla litt i bøkene for å få et svar. Jeg hater historieboka mi utrolig mye, selv lærere reagerer på den. Står masse unødvendig crap der, men den innledning der syns jeg ikke var noe unødvendig. Skal likevel altså ikke se bort ifra at det faktisk finnes bøker som er unødvendig vanskelige og har unødvendig mye ekstra tekst.

Endret 19. april 2017 av Spiteful

[Hermine Grang]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var en annen framstående person her for en stund siden (husker ikke hvem i farta) som mente det samme som Eia, men da var det snakk om ei lærebok for ungdomstrinnet om jeg husker rett. Vedkommende mente at fagbokforfattere var mest opptatte av å skrive akademisk korrekte tekster for å imponere hverandre og forlagene og ikke evnet å tilpasse innhold og språk til målgruppa, nemlig elevene.

Tror Eia har et poeng.

Hilsen lærer.

Anonymkode: 04fd4...d69

Det er selvsagt ikke bra om det er slik. Men samtidig så synes jeg det er litt spesielt om skolene som velger bøkene for barna ikke bryr seg om bøkene egner seg for elevene de er skrevet for. 

Klart man kan jo bomme på vanskelighetsgraden på lærebøkene, men det jo noe annet enn å ikke bry seg om bøkene er tilpasset elevene. 

Hermine Grang som ikke er lærer.

[AnonymBruker]

Min lærer fra ungdomsskolen skrev dette på Facebook for en liten stund tilbake: 

Jeg har gode karakter i fra ungdomsskole og videregående skole i norsk og nynorsk. Når jeg sitter her og vurderer tentamener gitt på ungdomskolen med tekster inneholdende ord som "neokapitalisme" og "opportunisme" som skal vurderes opp og ned og i mente, tviler jeg sterkt på at jeg ville klart det samme i dag.
Dette gir meg derimot en grunn til refleksjon. Jeg mener nemlig, selv som en aldrende person i ferd med å gå ut på dato, at jeg klarer meg svært godt i skiftlig kommunikasjon selv i 2017 - i all form for skriftlig kommunikansjon faktisk. Jeg skriver og klager og jeg får igjen penger i øst og i vest, jeg gjør meg forstått i alle sammenheng, og jeg har hørt at de fleste mener min penn er ganske så klar. Om folk liker det jeg skriver, er derimot en helt annen sak.Mottaker forstår meg i alle fall, og jeg kan både fryde, glede og irritere.
Mitt poeng er altså at jeg føler meg som et velfungerende menneske i skrift, og jeg stiller dermed spørsmålet. - Hvor er vi på vei med disse nye kravene som ulike "forstå-seg-på-ere" stadig legger inn i norskopplæringen? Hvilken kompetanse har de menneskene som sitter og lager ulike eksamensoppgaver som selv rutinerte norsklærere må vri seg i håret for å få rettet?Kjenner de egentlig ungdommen og deres modningsnivå?
Det er sikkert ikke lurt av en skarve norsklærer å stille slike spørsmål, men hvem skal gjøre det, om ikke jeg våger meg på tynn is? Jeg har vært " i krigen" før, så jeg våger. Faktisk håper jeg at veldig mange av mine venner leser nettopp dette, og kanskje, kanskje, kan min stemme engang bli hørt. Kanskje kan en forsker langt der fremme komme til å tenke i disse baner , og da kan jeg på aldershjemmet si: - Hva var det jeg sa! 
Ha en god helg! Jeg vender tilbake til min prøvebunke med den største medfølelse for mine unge ,håpefulle!

 

 

Anonymkode: b17bf...23d

[AnonymBruker]

Jepp. Kjemiboka (bøkene...) var et herk med masse unødvendig informasjon og svarte ikke spesielt godt på kompetansemålene. Heldigvis fikk vi ny bok midt i skoleåret. 

Anonymkode: f7d3a...2f3

[SesameStreet]

Han bruker et dårlig eksempel når det kommer til makt, men han har et veldig godt poeng ellers. Lærebøkene på den norske skolen er håpløse, også på videregående. Dette bygger seg litt på samme som brevene fra statlig organisasjoner har fått, tenk på hvem som er publikumet ditt. 

Endret 19. april 2017 av SesameStreet

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Hermine Grang skrev:

Det er selvsagt ikke bra om det er slik. Men samtidig så synes jeg det er litt spesielt om skolene som velger bøkene for barna ikke bryr seg om bøkene egner seg for elevene de er skrevet for. 

Klart man kan jo bomme på vanskelighetsgraden på lærebøkene, men det jo noe annet enn å ikke bry seg om bøkene er tilpasset elevene. 

Hermine Grang som ikke er lærer.

Etter å ha vært privatist i flere år og tidligere vgs elev kan jeg si jeg har god erfaring med VGS bøker. Jeg har to eksemplarer av flere av bøkene på grunn av dette og noen ganger har jeg bladd i begge bøkene for å forstå begreper. Det er helt tydelig for min del at det er stor forskjell på hvordan skolebøker er skrevet og bygget opp. Dette gjelder ikke bare historie men f.eks også matematikk. Bøkene burde bli skrevet til den gjengse elev.

Anonymkode: 3cddb...14d

[Gjest Den Lille Heksa]

Interessant. Har ikke sett på klippet men skal se på det senere.
Jeg tok opp igjen noen fag fra videregående som voksen, og så dermed både lærebøkene og lærerne i et litt annet lys enn da jeg var tenåring. Eller det vil si, jeg så det samme men fra et annet ståsted. Jeg trodde jeg hadde bare konsentrasjonsproblemer og/eller var opprørsk, men jeg så jo at det var ikke meg selv det var noe feil med, for også som voksen opplevde jeg både bøkene (og også noen av lærerne) som dritt dårlige, kjedelige og uengasjerende.

Kjenner også en familie som har hatt hjemmeundervisning til barna sine og de klaget særlig over historiebøkene og samfunnsfagbøkene fra barneskolen. De brukte andre bøker til barna for hverken de eller barna klarte å lese dem.

Tror også at jeg "droppet ut" av barneskolen ganske tidlig fordi alle skulle lære det samme. Jeg kjedet meg mere og mere og gadd ikke å prøve å få gode karakterer.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Den Lille Heksa skrev:

Interessant. Har ikke sett på klippet men skal se på det senere.
Jeg tok opp igjen noen fag fra videregående som voksen, og så dermed både lærebøkene og lærerne i et litt annet lys enn da jeg var tenåring. Eller det vil si, jeg så det samme men fra et annet ståsted. Jeg trodde jeg hadde bare konsentrasjonsproblemer og/eller var opprørsk, men jeg så jo at det var ikke meg selv det var noe feil med, for også som voksen opplevde jeg både bøkene (og også noen av lærerne) som dritt dårlige, kjedelige og uengasjerende.

Kjenner også en familie som har hatt hjemmeundervisning til barna sine og de klaget særlig over historiebøkene og samfunnsfagbøkene fra barneskolen. De brukte andre bøker til barna for hverken de eller barna klarte å lese dem.

Tror også at jeg "droppet ut" av barneskolen ganske tidlig fordi alle skulle lære det samme. Jeg kjedet meg mere og mere og gadd ikke å prøve å få gode karakterer.

Handlet ikke dette om skolebøker?

Anonymkode: 3cddb...14d

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/ytring/norskpensum-pa-villspor-1.13241743

Anonymkode: 04fd4...d69

[Gjest Den Lille Heksa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handlet ikke dette om skolebøker?

Anonymkode: 3cddb...14d

Hva mener du? Det er jo det jeg skriver om 

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på VGS kom det en endring i eksamens-reglementet, nemlig at det nå var lov til å bruke fagboken under eksamen. I årene før var det kun den lærdom du hadde tilegnet deg gjennom skoleåret du ble prøvet i. Følgelig måtte vanskelighetsnivået i lærebøkene heves. Jeg merket stor forskjell på eksamener og lærebøker før og etter endringen. De fleste av elevene på skolen min ønsket de gamle eksamens-reglene tilbake, mens noen få kom på eksamen med en hel reisekoffert full av bøker og utskrifter fra Internett og var svært så fornøyd når de gikk opp både en og to karakterer. Så lenge du klarte å skrive av teksten i boken og omformulere den litt fikk du gode karakterer, mens hva du faktisk hadde lært og husket fra pensum ikke lenger var viktig. 

Anonymkode: 4b8a7...c12

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg gikk på VGS kom det en endring i eksamens-reglementet, nemlig at det nå var lov til å bruke fagboken under eksamen. I årene før var det kun den lærdom du hadde tilegnet deg gjennom skoleåret du ble prøvet i. Følgelig måtte vanskelighetsnivået i lærebøkene heves. Jeg merket stor forskjell på eksamener og lærebøker før og etter endringen. De fleste av elevene på skolen min ønsket de gamle eksamens-reglene tilbake, mens noen få kom på eksamen med en hel reisekoffert full av bøker og utskrifter fra Internett og var svært så fornøyd når de gikk opp både en og to karakterer. Så lenge du klarte å skrive av teksten i boken og omformulere den litt fikk du gode karakterer, mens hva du faktisk hadde lært og husket fra pensum ikke lenger var viktig. 

Anonymkode: 4b8a7...c12

Man kan lære ganske mye av en "reisekoffert" full av bøker. Å pugge innholdet i èn lærebok for så å reprodusere det ved hjelp av hukommelsen gir ikke nødvendigvis best læringsutbytte. Ved å bruke mange ulike bøker lærer elevene å innhente relevant kunnskap fra flere ulike kilder som belyser et aktuelt tema, kanskje fra flere synsvinkler. (Det gir også et godt utgangspunkt for drøfting.) Ikke ulikt det som eksempelvis kreves i høyere utdanning ved f.eks hjemmeeksamen. Der kan du ikke bruke kun èn kilde.

Kanskje elevene fikk bedre karakterer etter endringen fordi de kunne bruke flere kilder og dermed fikk økt innsikt og lærte mer?

Anonymkode: 04fd4...d69

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan lære ganske mye av en "reisekoffert" full av bøker. Å pugge innholdet i èn lærebok for så å reprodusere det ved hjelp av hukommelsen gir ikke nødvendigvis best læringsutbytte. Ved å bruke mange ulike bøker lærer elevene å innhente relevant kunnskap fra flere ulike kilder som belyser et aktuelt tema, kanskje fra flere synsvinkler. (Det gir også et godt utgangspunkt for drøfting.) Ikke ulikt det som eksempelvis kreves i høyere utdanning ved f.eks hjemmeeksamen. Der kan du ikke bruke kun èn kilde.

Kanskje elevene fikk bedre karakterer etter endringen fordi de kunne bruke flere kilder og dermed fikk økt innsikt og lærte mer?

Anonymkode: 04fd4...d69

De leste ikke i dem i forkant av eksamen. De leste eksamensoppgaven, slo opp i bøkene sine og leste kun om det aktuelle temaet. 

Anonymkode: 4b8a7...c12