Barn og gaver

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg og litt irritert på meg selv...(litt lang!)

Har noen kjedelige opplevelser angående gaver.

Jeg er student og har ikke kjempe god råd, men syntes likevel det er gøy å kjøpe og gi gaver til barn, men de siste opplevelsene har ikke vært så fine.

I høstferien besøkte jeg et vennepar i et annet fylke, de har tvillinggutter som nettopp hadde fylt 5 år, de fikk hver sin gave som de likte. Dagen etter var vi på et senter der guttene har veldig lyst på sånne små actionfigurer, de koster litt under hundrelappen pr. stykk. De bruker lang tid på å overtale meg til å kjøpe de (foreldrene er veldig strenge på slike ting, så de er ikke vant med å få ting spontant) Jeg spør om dette er noe de kommer til å leke med, å ja! Hver eneste dag, dette ønsker de seg mer enn noe annet! Så jeg kjøper en figur til de hver, de åpner den, ser på den på vei hjem, og så aldri igjen. Guttene rører ikke figurene den uken jeg er der, og jeg har kastet bort 200 kroner...

Julaften feirer jeg med familie, i en annen by enn der jeg bor, blant annet kusinen min som er nesten 8 år, hun elsker Bratz, alt med bilde av Bratz på vil hun ha. Så hun får et pennal med Bratz på og blir kjempeglad. Men nå i påsken da jeg var hjemme på påskeferie, tar jeg med meg kusinen på kafe, da forteller hun meg, med anklagende stemme at hun var egentlig lei av Bratz nå, og likte ikke pennalet likevel. Hun spurte deretter om jeg kunne kjøpe lykketroll til hun, for det ville hun heller ha. 
Jeg forklarte at jeg dessverre ikke hadde med gave til hun nå, man gir vanligvis ikke gaver til hverandre når det er påske. Hun ble da veldig furten, selv etter at jeg forklarte at jeg ikke hadde så mye penger.
Hun sa ikke takk for maten heller, det er dyrt for meg å gå på kafe, noe jeg sjelden gjør. Da hun maste etter dessert sa jeg nei, men da vi gikk fra kafeen klarte hun å overtale meg til å kjøpe is. (Foreldrene hennes, tante og onkel, hørte ikke denne samtalen, har heller ikke fortalt det til de, da hadde de tatt en alvorsprat med kusinen min, de hadde ikke akseptert det.)

Det stopper ikke der...den samme julen som var sist, besøkte jeg en venninne i hjembyen rett før jul, som har en datter på 5 år. Jeg tenkte hun kunne få en julegave siden jeg ser de så sjeldent. Jenta på fem elsker dukker, så hun fikk en rapunsel dukke med kjempelangt hår. Egentlig en ganske dyr gave, som jeg hadde kjøpt på tilbud. Hun åpner den, reaksjonen hennes er helt utrolig. Hun blir rød i ansiktet, illsint, roper ut at den vil hun ikke ha, hun vil ha Elsa og Anna(fra frost). Hun river opp esken med dukken før jeg rekker å si:"ikke riv opp esken, da kan du ikke bytte den" Så får hun et raseriutbrudd uten like. Neste dag, siden jeg sover der, kommer hun bort til meg og forteller meg for 8. gang at hun ikke likte dukken, men at hun må beholde den for det har mamma sagt, hun sier dette mens hun klipper av rapunsel alt håret(!) To dager senere har det vært jul, smilende med frostdukkene sine på et julebilde..

Her i byen jeg bor har jeg også kjøpt gave til en 5 åring, noen venner sitt barn, som ønsket seg kjole med Hello Kitty på, det hadde hun nemlig fortalt meg at hun ønsket seg, da vi snakket om bursdagen. Hun fikk da kjole med Hello Kitty på, men da hun åpnet den ble hun skuffet, ikke slik som den rasende femåringen over her, men lei seg, hun ville ikke prøve kjolen. Men etter en alvorsprat med mamma kom hun og sa tusen takk. Men fortsatt kjedelig å kjøpe ting når man får slik respons.

Hva gjør dere med gaver? Jeg er litt irritert på meg selv, at jeg gidder dette tullet.  Bruke penger på andre sine barn som har så mye ting at de ikke bryr seg. Jeg har ikke barn selv enda, da hadde det kanskje vært mer naturlig at barnet gir til sin venn og motsatt. 

Er disse reaksjonene fra barna normale? Har noen andre opplevd noe lignende? Hva gjør jeg nå når disse barna(ikke de voksne) forventer gaver?

Anonymkode: a70e8...421

[AnonymBruker]

Reaksjonene fra barna er ganske normale, dine forventninger til at akkurat du skal kjøpe den perfekte gaven til en hver tid er urealistisk. Slutt helt, kjøp ting som foreldrene sier de ønsker seg og la det være med det. Ikke kjøp mer gaver, annet enn til jul og bursdag og sånt når det er naturlig.

Anonymkode: e90a9...76a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Reaksjonene fra barna er ganske normale, dine forventninger til at akkurat du skal kjøpe den perfekte gaven til en hver tid er urealistisk. Slutt helt, kjøp ting som foreldrene sier de ønsker seg og la det være med det. Ikke kjøp mer gaver, annet enn til jul og bursdag og sånt når det er naturlig.

Anonymkode: e90a9...76a

Takk for svar! Jeg tenker bare at en 8 åring er gammel nok til å være takknemlig, og lære å ikke si at de ikke liker en gave likevel. Jeg kjøpte Rapunsel til 5 åringen fordi moren sa at hun ønsket seg dukker.  Den andre Jenta på fem ønsket seg hello kitty, og kusinen på 8 ønsket seg ting med bratz på. Guttene på fem ønsket seg actionfigurer og overtalte meg til å kjøpe de.

Me det er sant, jeg gidder ikke dette mer. Jeg kan egentlig ikke huske at jeg selv fikk gaver av mamma sine venner til bursdag, eller da de kom på tilfeldig besøk.

Anonymkode: a70e8...421

[GammelKaktus]

Høres rart ut, du skal da ikke måtte ha med gaver til folk du besøker hver gang. Hadde sønnen min stått og ønsket seg ting av andre enn meg så hadde jeg blitt flau. Har selv opplevd at flere av barna vi har på besøk ønsket seg ting som sønnen min har og om jeg ikke kan kjøpe det til de... Da pleier jeg og si at det er ting som de må ønske seg av foreldrene for det er gaver som foreldrene må gi. Er som regel legoesker til 1200 kr de vil ha og det får de ikke av oss til bursdagen.🙄 Til min sønn har jeg sagt at han kun får ønske seg ting av meg, han skal ikke går rundt til andre foreldre og barn og ønske seg alt mellom himmel og jord for det synes jeg er en uting.  Heldigvis så er han ikke vanskelig å be. 😄 Dessuten så er jo besøket i seg selv en gave, alltid koselig med besøk. 🤗

Endret 19. april 2017 av FrøkenMånestråle
Skrivefeil😂

[AnonymBruker]

5 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Høres rart ut, du skal da ikke måtte ha med gaver til folk du besøker hver gang. Hadde sønnen min stått og ønsket seg ting av andre enn meg så hadde jeg blitt flau. Har selv opplevd at flere av barna vi har på besøk ønsket seg ting som sønnen min har og om jeg ikke kan kjøpe det til de... Da pleier jeg og si at det er ting som de må ønske seg av foreldrene for det er gaver som foreldrene må gi. Er som regel legoesker til 1200 kr de vil ha og det får de ikke av oss til bursdagen.🙄 Til min sønn har jeg sagt at han kun får ønske seg ting av meg, han skal ikke går rundt til andre foreldre og barn og ønske seg alt mellom himmel og jord for det synes jeg er en uting.  Heldigvis så er han ikke vanskelig å be. 😄 Dessuten så er jo besøket i seg selv en gave, alltid koselig med besøk. 🤗

Takk for svar! Kjempefint at du lærer sønnen din det  Det er sant. Jeg trur disse barna får så mye at de ikke setter pris på at gaven faktisk koster. Med unntak av den rasende femåringen, har jeg kjent de andre barna siden de ble født, så de føler nok at de kan fortelle meg hva de ønsker seg. Men jeg trur jeg tar en lang gavepause nå..

Anonymkode: a70e8...421

[AnonymBruker]

Den rasende femåringen reagerer jeg også på, men med unntak av det så tror jeg kanskje du forventer litt for mye av barn og hva de tenker over og forstår. De klarer ikke å forutse hva de kommer til å leke med senere, de lever i øyeblikket. Så den vurderingen må vi voksne prøve å ta så godt vi kan for dem. Og de tenker ihvertfall ikke på å leke med noe de har fått for å glede giveren.

Å få mat er en selvfølge for de aller fleste barn i Norge, og de tenker ikke på at den koster penger, eller at den koster ekstra mye om den er kjøpt på kafé. At barn vil ha dessert når de ser det tilgjengelig er helt naturlig.

Men det er helt greit om du velger å la være å gi gaver. Mange barn i dag får så mye at det bare forsvinner i mengden likevel, og jeg vil tro du har mer glede av de pengene selv ettersom du ikke har så god råd. Om du likevel ønsker å glede dem, men uten å blakke deg, så blir de fleste barn like glade for en liten oppmerksomhet som en pakke tyggis eller jojo. Kanskje med unntak av den rasende femåringen du skrev om da.

Anonymkode: 8d86a...2fb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den rasende femåringen reagerer jeg også på, men med unntak av det så tror jeg kanskje du forventer litt for mye av barn og hva de tenker over og forstår. De klarer ikke å forutse hva de kommer til å leke med senere, de lever i øyeblikket. Så den vurderingen må vi voksne prøve å ta så godt vi kan for dem. Og de tenker ihvertfall ikke på å leke med noe de har fått for å glede giveren.

Å få mat er en selvfølge for de aller fleste barn i Norge, og de tenker ikke på at den koster penger, eller at den koster ekstra mye om den er kjøpt på kafé. At barn vil ha dessert når de ser det tilgjengelig er helt naturlig.

Men det er helt greit om du velger å la være å gi gaver. Mange barn i dag får så mye at det bare forsvinner i mengden likevel, og jeg vil tro du har mer glede av de pengene selv ettersom du ikke har så god råd. Om du likevel ønsker å glede dem, men uten å blakke deg, så blir de fleste barn like glade for en liten oppmerksomhet som en pakke tyggis eller jojo. Kanskje med unntak av den rasende femåringen du skrev om da.

Anonymkode: 8d86a...2fb

Takk for svar! Jeg skulle bare ønske de hadde lært å si takk når de får noe. Jeg lurer på om kusinen min er så vant med å spise på restaurant og gå på kafe at hun ikke tenker over at det koster penger, hun ser ikke på det som noe spesielt, det skjønner jeg. Men jeg liker ikke at hun sier surt til meg at hun ikke likte det hun fikk til jul likevel, og i samme setning ber meg om å kjøpe noe annet, det er faktisk frekt syns jeg. (Og foreldrene har lært hun å si takk for maten, men lurer på om hun er inni en fase akkurat nå)

Barna skal ikke leke med gavene for at jeg skal bli glad, det er ikke det det handler om. Men når tvillingguttene på fem bruker 20 minutter på å overtale meg til å kjøpe noe de kommer til å elske, for så å glemme de tingene med en gang de kommer hjem syns jeg er litt rart..da tenker jeg på hva jeg kunne brukt de 200 kronene på selv.(200 kroner er mye for en student, gleder meg til å jobbe fullt)

En pakke tyggis får holde til barna, med unntak av den rasende femåringen, det var en god ide  

Anonymkode: a70e8...421

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Jeg skulle bare ønske de hadde lært å si takk når de får noe. Jeg lurer på om kusinen min er så vant med å spise på restaurant og gå på kafe at hun ikke tenker over at det koster penger, hun ser ikke på det som noe spesielt, det skjønner jeg. Men jeg liker ikke at hun sier surt til meg at hun ikke likte det hun fikk til jul likevel, og i samme setning ber meg om å kjøpe noe annet, det er faktisk frekt syns jeg. (Og foreldrene har lært hun å si takk for maten, men lurer på om hun er inni en fase akkurat nå)

Barna skal ikke leke med gavene for at jeg skal bli glad, det er ikke det det handler om. Men når tvillingguttene på fem bruker 20 minutter på å overtale meg til å kjøpe noe de kommer til å elske, for så å glemme de tingene med en gang de kommer hjem syns jeg er litt rart..da tenker jeg på hva jeg kunne brukt de 200 kronene på selv.(200 kroner er mye for en student, gleder meg til å jobbe fullt)

En pakke tyggis får holde til barna, med unntak av den rasende femåringen, det var en god ide  

Anonymkode: a70e8...421

Jo, du har rett i at de absolutt bør si takk når de får noe. Og at det er frekt å be om noe annet enn det man har fått. Men de er små, og de er ikke ferdig utlært ennå. Og selv om man har lært noe så må det ofte repeteres mange ganger før det sitter. Når det gjelder tvillingguttene så visste de nok rett og slett ikke bedre.

Jeg har en gutt på 5 selv, og han ønsker seg det meste i lekebutikken mer enn noe annet i hele verden. Han ville ikke mast om at du skulle kjøpe det til ham da, men han ville fortalt deg at det og det ønsker han seg til bursdagen eller jul. Det er nemlig grunnen til å gå i lekebutikk for ham, å peke ut hva man ønsker seg. Det er svært sjelden han får noe der og da. Likevel har han som mange andre altfor mye leker, og en ny og spennende leke kunne nok fint blitt glemt minutter etter at han ønsket seg det aller mest i hele verden.

Han vet at ting koster penger, og at han ikke kan få alt han vil ha (også fordi vi har begrenset med plass), men han skjønner nok ikke helt at penger er noe man har begrenset av, og at ikke alle har like mye av det. Om noen kjøpte noe til ham ville han ikke skjønt at de kanskje måtte gi avkall på noe annet for å kunne kjøpe det. Han skjønner heller ikke at f.eks. en legoeske koster mer enn en pakke tyggis, og det kan man jo bruke til sin fordel.

Den gaven han ble mest glad for sist bursdag var en prompepute, selv om han fikk trampoline av oss foreldre. Det er trampolinen han har hatt mest glede av i ettertid da, men det klarte jo ikke han å forutse der og da.

Anonymkode: 8d86a...2fb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, du har rett i at de absolutt bør si takk når de får noe. Og at det er frekt å be om noe annet enn det man har fått. Men de er små, og de er ikke ferdig utlært ennå. Og selv om man har lært noe så må det ofte repeteres mange ganger før det sitter. Når det gjelder tvillingguttene så visste de nok rett og slett ikke bedre.

Jeg har en gutt på 5 selv, og han ønsker seg det meste i lekebutikken mer enn noe annet i hele verden. Han ville ikke mast om at du skulle kjøpe det til ham da, men han ville fortalt deg at det og det ønsker han seg til bursdagen eller jul. Det er nemlig grunnen til å gå i lekebutikk for ham, å peke ut hva man ønsker seg. Det er svært sjelden han får noe der og da. Likevel har han som mange andre altfor mye leker, og en ny og spennende leke kunne nok fint blitt glemt minutter etter at han ønsket seg det aller mest i hele verden.

Han vet at ting koster penger, og at han ikke kan få alt han vil ha (også fordi vi har begrenset med plass), men han skjønner nok ikke helt at penger er noe man har begrenset av, og at ikke alle har like mye av det. Om noen kjøpte noe til ham ville han ikke skjønt at de kanskje måtte gi avkall på noe annet for å kunne kjøpe det. Han skjønner heller ikke at f.eks. en legoeske koster mer enn en pakke tyggis, og det kan man jo bruke til sin fordel.

Den gaven han ble mest glad for sist bursdag var en prompepute, selv om han fikk trampoline av oss foreldre. Det er trampolinen han har hatt mest glede av i ettertid da, men det klarte jo ikke han å forutse der og da.

Anonymkode: 8d86a...2fb

Dette var veldig godt forklart hvordan barn tenker  Dette er nok grunnen til at tvillingguttene ikke får noe, utenom jul og bursdag, det blir for mye. Kusinen min på 8 skjønner sikkert ikke at jeg måtte gi avkall på noe fordi vi var på kafe, det vil seg være å klare seg på mindre til mat uken etter for meg. Kanskje moralen til meg selv bør være: "ikke gå på kafe når jeg egentlig ikke har råd.." 

Ja, ting må repeteres mange ganger til barn, de er ikke utlærte, det er helt sant. TS

Anonymkode: a70e8...421

[Perle]

Ikke kjøp flere gaver. Kjøp en engangsgrill og en pakke med pølser å ta de med ut i hagen/bakgården eller i skogbrynet. La de spikke sin egen pølsepinne. Unger i dag drukner i leker uansett. Gi en opplevelse i stedet!

 

(Må bare tilegge, at reaksjonene du har fått av flere av barna sjokkerer meg, og jeg lurer på hva foreldrene har lært de.) 

[AnonymBruker]

På 20.4.2017 den 3.05, Perle skrev:

Ikke kjøp flere gaver. Kjøp en engangsgrill og en pakke med pølser å ta de med ut i hagen/bakgården eller i skogbrynet. La de spikke sin egen pølsepinne. Unger i dag drukner i leker uansett. Gi en opplevelse i stedet!

 

(Må bare tilegge, at reaksjonene du har fått av flere av barna sjokkerer meg, og jeg lurer på hva foreldrene har lært de.) 

Det var lurt! En opplevelse er en god ide. (Må bare passe på at vi ikke går forbi noen butikker på vei til skogen..) Noen av reaksjonene sjokkerte meg også, lurer på hva kusinen min sier når hun ikke får gave av meg neste gang hun har bursdag..

Anonymkode: a70e8...421

[minister-mio]

Da kan du velge å la være å kjøpe gaver. Jeg syntes mer synd på foreldrene som har en lang vei å gå med å lære barna å takke for gaver