Klump i magen og hjertet i halsen... Angst?

[AnonymBruker]

Har i flere dager gått rundt med klump i magen og hjertet i halsen... Er en slags indre uro i meg konstant liksom, har fått dette før også, men aldri hatt det vart over flere dager som nå. 

På sitt verste så blir det tungt å puste, og kjenner at det presser på med tårene, men jeg tør ikke gråte i frykt for at det skal bli for vanskelg å stoppe... Er blitt utrolig følsom de siste dagene.

Er en del ting som bekymrer meg så utrolig mye, men føler det er irrasjonelle bekymringer. Har ingen å snakke med, ingen jeg stoler på... Ikke vil jeg snakke om det heller egnt. for da begynner jeg bare å gråte.

Kan beskrives som følelsen når du skal inn til sensor ved muntlig eksamen, eller når du drar til legen og må ta sprøyte/blodprøve... 

Er dette angst? Har nektet for dette utrolig lenge, men føler ikke jeg kan gjøre det mer? Har sett brorenmin få angstanfall og jeg har sett andre folk på dokumenterer som har det, og det jeg "sliter" med er ikke i nærheten av slik andre har det... 

Er så sint, lei meg og redd... Vet på en måte hvorfor, men samtidig ikke...

Uff håper jeg ikke fremstår som respektløs mot de som sliter med angst

Anonymkode: 82e34...f6d

[AnonymBruker]

Hei, angstoffer her (i full behandling med full medisinering og hele jævla pakka), og jeg kjenner meg temmelig godt igjen. 

For det første må du gråte. Det er ingen skam i å gråte, og å gråte kan være godt også. Ved å gråte får du ut følelsene, og du lar deg selv kjenne på det vonde. Det er viktig. Å fornekte det du føler kan straffe seg, og det kan gjøre angsten en smule verre også. Å akseptere vonde følelser kan være en kamp, jeg selv har vært psykisk syk i rundt 7-8 år og sliter fortsatt med å akseptere at jeg må ha tilrettelagt studiegang og ikke fungerer slik som andre mennesker gjør. 

For det andre så må du snakke med noen. Å holde på vonde følelser og tanker alene er ikke sunt. Her kan en psykolog være den beste hjelpen, ettersom ikke alle mennesker er like forståelsesfulle. Har du en god venn eller foreldre du kan prate med som forstår deg og som lar deg prate ut kan det være en grei start. Om du ikke har forståelsesfulle mennesker med åpne sinn rundt deg så kan det være en god start å spørre om hjelp hos legen. Om han foreslår medisin er mitt råd å si nei takk, jeg ønsker samtaleterapi. Medisin er et hjelpemiddel men terapi er nok basen i behandling mot angst. Om det viser seg at det er angst du har. 

En begynnelsen kan forøvrig være å gå litt inni deg selv. Skriv ned hva du føler. Vet du ikke hva du føler, så skriver du ned det som gjør at du føler vonde ting. For eksempel om du får hjertet i halsen av å tenke på at du skal på butikken, da skriver du ned det. Om du får tårer i øynene av å skulle kjøre bil så skriver du ned det. Skriv til du har fått ned det meste du bekymrer deg for og er redd for. Irrasjonell frykt er på en måte en del av angst. For eksempel om man har araknofobi, så har man enorm skrekk og angst for edderkopper. Jeg selv har det, og frykten er på en måte irrasjonell. Edderkoppene vi har i Norge er ikke farlige, bittene deres er ikke dødelige og edderkoppene kan på ingen måte skade meg. Likevel er jeg livredd dem og kan besvime om jeg får en edderkopp på meg. Merkelig, ikke sant? 

Der finnes mange måter å bekjempe angst, frykt eller bekymringer på, alene. Men du trenger ikke gjøre det alene, spesielt ikke om du ikke får det til. Da kan terapi være til hjelp. De aller, aller fleste går i behandling nå til dags. Og altfor mange er medisinert, dessverre. Jeg selv er jo medisinert, men det er i forbindelse med terapi og tett oppfølging av både lege og psykolog. 

Det kan også godt hende at du bare er regelrett bekymret, og redd for at det er angst du sliter med. Da blir dette flere byggeklosser i bekymringene dine. Det kan hende du bare er nervøs av deg. Men det kan jo også være angst. Det er kun en psykolog som kan bedømme. Forskjellen på nervøs og angst er ganske stor, men følelsene kan være ganske like. Skjelvinger, hjertebank eller hjertet i halsen, klump i magen, trang til å gråte, bekymringer og redsel. Det er forøvrig ikke farlig å ha angst. Husk det. Og det er ingen skam i det heller. 

Stor klem til deg. Ingenting i innlegget ditt som er respektløst. 

Anonymkode: 345de...9a3