Hvordan vet du at du er en god mor?

[AnonymBruker]

Hva får deg til å føle at du er god nok? Får ingen skryt noen plass og er generelt usikker på om jeg er god nok. Får ikke tilbakemeldinger i det hele tatt. Er det positivt?

Anonymkode: 7c6f0...4df

[AnonymBruker]

Så lenge du vet selv du er en god mor så spiller det ingen rolle hva andre syns og tenker om deg. 

Anonymkode: a4c10...ae9

[AnonymBruker]

Når jeg ser på ungene, ting de gjør og sier, så vet jeg at jeg gjør noe, ett eller annet riktig! Hvordan er barna dine?

Jeg vet og at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg vet at jeg har gjort noe riktig når jeg hører storebror og lillebror snakke sammen, når de presterer noe, når de er glade, når de tør å krangle med oss, grine, være sinte og fornøyde.

Hvem vil du ha skryt av, hvem vil du ha tilbakemeldinger av? Det er nok ingen som sier til deg at du gjør en god jobb, heller ikke barna. Sånn er det dessverre nå om dagene.

Barna får vel tilbakemeldinger på seg selv i bhg og skole?

Anonymkode: b50cb...d9b

[AnonymBruker]

Hvorfor må du høre det fra andre? At barna dine er glade, fornøyde og trygge er vel den største bekreftelsen? 

Anonymkode: b964b...03f

[AnonymBruker]

Har en liten baby. Tenkte kanskje helsestasjon kunne gi tilbakemeldinger. Får inntrykk av at de er fornøyd med utviklingen og veksten på barnet, det er det. Kanskje det er sånn det skal være... 

ts

Anonymkode: 7c6f0...4df

[Trolltunge]

Om du bekymrer deg for det er du antagelig en god mor. De verste mødrene jeg har møtt på har selv hevdet at de er fantastiske mødre. 

Gode og normale mødre bekymrer oss for å ikke gjøre ting godt nok, fordi vi har selvinnsikt til å vite at vi ikke er perfekt. Det er vi som spør om råd, og lytter til rådene. Kanskje vi ikke følger alle råd, men vi er i det minste åpen for at ting kan gjøres bedre, og ønsker barna det beste, så vi undres, vurderer, og gjør så godt som vi kan. 

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på som kommende mor. Jeg vil så gjerne det beste for mitt barn, men er interessert i å høre om andre og hvordan de selv ser på seg selv som mor.

Jeg har en venninne som har 5 barn. Hun sier selv at hun er verdens beste mor, men barna og mannen hennes er livredd henne. Hver gang vi har vært på besøk blir de skreket til for den minste ting. De skal heller ikke høres eller være synlig når de får gjester. Dessverre er far så kuet at han ikke tør å gjøre noe mot kona for å beskytte barna. Barna er pliktoppfyllende og lydige, men de tør ikke noe annet. Mottoet for barneoppdragelsen er frykt og hersk og det har hun stolt prøvd å lære meg. Det er visst oppskriften på å være en god mor. 

Anonymkode: d1567...ae2

[AnonymBruker]

Uff da. Hadde aldri akseptert at mine barn var redde i sitt eget hjem. Disiplin er en ting, men å herske slik er ikke oppskrift på en god mor, spør du meg. Jeg har hatt en ikke så trygg oppvekst pga min mor drakk for mye. Først da jeg ble gravid begynte jeg å tenke tilbake på hva jeg IKKE skulle gjøre hvis jeg fikk barn. Nå har jeg en baby på 6 måneder og jeg kunne ikke vært mer lykkelig. Det ser jeg på babyen min også, men av og til er det godt med noen fine ord, på at man er god nok. Vi er så selvopptatte, vi glemmer å muntre opp slitne mødre og gi dem motivasjon til å fortsette å stå på. 

Ts

Anonymkode: 7c6f0...4df

[Biloba]

Jeg tror det kun er mannen min som har sier at jeg er en god mor. Helsestasjonen sier ingenting, til og med min mor har aldri gitt en sånn type tilbakemelding. Positive kommentarer fra kjente kan være ting som at ungen er veldig trygg, områder hvor h*n er framme i utviklingen, feedback på ting vi gjør sammen og slikt, men aldri direkte på hvordan jeg er som mor. Tror det er vanlig☺

[Hactar]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff da. Hadde aldri akseptert at mine barn var redde i sitt eget hjem. Disiplin er en ting, men å herske slik er ikke oppskrift på en god mor, spør du meg. Jeg har hatt en ikke så trygg oppvekst pga min mor drakk for mye. Først da jeg ble gravid begynte jeg å tenke tilbake på hva jeg IKKE skulle gjøre hvis jeg fikk barn. Nå har jeg en baby på 6 måneder og jeg kunne ikke vært mer lykkelig. Det ser jeg på babyen min også, men av og til er det godt med noen fine ord, på at man er god nok. Vi er så selvopptatte, vi glemmer å muntre opp slitne mødre og gi dem motivasjon til å fortsette å stå på. 

Ts

Anonymkode: 7c6f0...4df

Kan du ikke lufte dette for helsesøster? Jeg tenker dem av oss som ikke har hatt gode rollemodeller i egne foreldre, trenger litt ekstra tilbakemeldinger på at vi er på rett spor og verken kopierer våre foreldre eller overkompenserer for det vi selv manglet. Siden helsesøster ikke har sagt noe spesielt, ser hun sikkert en fornøyd baby med god tilknytning. Det hadde likevel vært godt for deg å høre dette, og kanskje fått snakket litt om de mange forskjellige måtene man kan være en god mor på.

[Vera Vinge]

Er det så vanlig å si til hverandre, da? Jeg tar det sikkert litt som en selvfølge at venninner og mødre i familien gjør så godt de kan og jeg ser at barna har det bra, men jeg har liksom ikke tenkt på å si det direkte til noen som et sånt generelt kompliment. Mannen min har sagt det til meg noen ganger, men det har vel vært mest etter at barn nr to kom, og han blir litt imponert over tålmodigheten min når han har fått en overdose med masete barn. Jeg er usikker på hvor mange komplimenter jeg fikk for mine moderlige egenskaper da eldstemann var baby, og mannen min er egentlig en oppmerksom type.

Så, jeg har bare tenkt selv at det jeg gjør er bra nok. Ikke at jeg gjør alt perfekt, men jeg tenker at jeg gjør ganske mange ting bra, og jeg ser at barna er trygge og harmoniske. Nå tror jeg ikke de generelt er verdens mest krevende barn i utgangspunktet, men jeg innbiller meg at noen av de positive tilbakemeldingene vi får fra andre vedr. barna kan tilskrives hvertfall noe det vi foreldrene gjør. Jeg tror ikke man skal tenke om seg selv at man er fantastisk mor, for da mangler man vel litt selvinnsikt, siden ingen er perfekte. Det er vel som noen over her sier at de som omtaler seg selv som fantastiske mødre ikke nødvendigvis er det. Så litt tvil og litt dårlig samvittighet tror jeg er bra og meningen at vi skal ha for å ikke bli late mødre. Men å gå og lure og tvile hele tiden er vel heller ikke så bra. Man må jo bare tenke at man gjør det beste man kan, og at om man er kjærlig, sensitiv og nær gjør man hvertfall det grunnleggende veldig riktig. Jeg tror de fleste nybakte mødre etter hvert får en intuitiv forståelse for babyen sin, som gjør at man er den beste moren for akkurat det barnet man har. Og noe jeg føler kan drukne litt i alle råd om alt man skal gjøre riktig.

[AnonymBruker]

Første bud er å i det minste ta oppdragerrollen, og ikke stue bort barna sine i diverse offentlige institusjoner. Så dersom du ikke har barna dine i barnehage eller SFO, kan du i hvert fall krysse det av på lista over hva som gjør noen til en god forelder.

Anonymkode: 9d918...269

[Amaha]

Gjennom å dekke sitt barns behov for omsorg, oppmerksomhet, kjærlighet, kos og grensesetting vil du få en trygg og tilfreds unge. Det finnes ingen fasit, men barn blir trygge på trygge voksne som kan leke, hjelpe og være bestemte uten å skremme de lydige. 

Gode mammaer tenker på,bryr seg og bekymrer seg for morsrollen og for barna sine 

Husk at for akkurat ditt barn er du den beste mammaen i verden!

[Vera Vinge]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første bud er å i det minste ta oppdragerrollen, og ikke stue bort barna sine i diverse offentlige institusjoner. Så dersom du ikke har barna dine i barnehage eller SFO, kan du i hvert fall krysse det av på lista over hva som gjør noen til en god forelder.

Anonymkode: 9d918...269

Ingen automatikk der, nei. Man er ikke automatisk en god forelder fordi man er hjemmeværende til barna begynner på skolen og deltidsjobbende etter det. Tvert i mot vil jeg tro det i Barnevernets registre er en overrepresentasjon av foreldre som er hjemmeværende, uten at det i seg selv heller trenger å være noe negativt. Å være mye sammen med barna sine er i utgangspunktet veldig bra, men det at man oppholder seg mye i samme hus sier lite om hvordan man er som forelder. Å si at man ikke oppdrar barna sine eller er til stede for dem fordi de går i barnehage er en mildt sagt hårreisende påstand.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva får deg til å føle at du er god nok? Får ingen skryt noen plass og er generelt usikker på om jeg er god nok. Får ikke tilbakemeldinger i det hele tatt. Er det positivt?

Anonymkode: 7c6f0...4df

Man ser det jo på barnet sitt - og når ens egen mor er på besøk over noen dager. Hvis de to (spesielt barnet ditt) stadig smiler, klemmer deg, kysser deg på kinnet sier at de er glad i deg, ja du må jo bare merke det!

Du bør jo ha litt nettverk!

Anonymkode: 171a1...66f

[QQbaby]

At man driter i seg selv og biter tenna sammen. Da vet jeg at jeg gjør jobben min.

[Kittlingur]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du høre det fra andre? At barna dine er glade, fornøyde og trygge er vel den største bekreftelsen? 

Anonymkode: b964b...03f

Lurte på hva jeg selv hadde lyst til å svare men BINGO. Helt enig

[AnonymBruker]

7 minutter siden, QQbaby skrev:

At man driter i seg selv og biter tenna sammen. Da vet jeg at jeg gjør jobben min.

Hva behager?

Anonymkode: 171a1...66f

[QQbaby]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva behager?

Anonymkode: 171a1...66f

Viktig å sette barna først, og da går dessverre alt av drømmer, ambisjoner og lykke ut vinduet 

[Rotemor]

Ungene mine er trygge, glade og selvstendige.

Om det er fordi jeg er en god mor kan jeg ikke si, men jeg gjør ihvertfall ikke store feil...Det er vel ingen annen måte å måle det på en barnas velvære?