Han var i tvil og vi avsluttet

[AnonymBruker]

Jeg har det skikkelig kjipt nå. Traff en mann jeg hadde så god kjemi med, vi hadde lange dater, ble komfortable veldig raskt og vi hadde mye til felles. Jeg kunne virkelig se for meg noe mer her. Vi datet 2 mnd.

Så har vi hatt litt vanskelige omstendigheter med mye reising på oss begge på ulike tidspunkt, og sett hverandre lite. Jeg har kjent på at utviklingen har vært litt treg, men har likt han så godt og sett potensialet at jeg har vært tålmodig.

Nå var vi endelig kommet til et sted hvor vi hadde mer tid. Men nå sa han at han ikke har fått følelser for meg. Jeg ble veldig overrasket, selv om jeg selv ikke er forelska enda, så trodde jeg vi begge var blitt betatte. Han sa han sjelden har så god kjemi med noen og det har alltid vært hyggelig å være med meg, men noe mangler. 

Vi snakket om å prøve noen uker til, men jeg konkluderte med at det ikke er noen vits når han virker så usikker som han gjør. Jeg ville bare følt meg utrygg og følt at jeg ville dette mye mer enn han.

Uff, dette er vel mest en utblåsning. Jeg vil jo ikke date noen som er så usikker, samtidig syns jeg denne datingen blir tilnærmet umulig når man møtes litt her og litt der, og følelsene ikke innfris kjapt nok. Jeg tror oppriktig at jeg hadde blitt forelska i han hvis vi hadde møttes mer, men det er jo vanskelig å si om han hadde blitt det.

Anonymkode: 675f5...4d5

[AnonymBruker]

Det burde være noe der etter 2 mnd, så jeg hadde tatt ham på ordet om han var i tvil. Om du ikke er forelsket enda du heller, så er det kanskje ikke total match? Husk at det alltid er surt å bli "dumpet", men en del av det handler om avvisning og ego, ikke tap av noe kjærlighet.

Anonymkode: a439c...4b5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det burde være noe der etter 2 mnd, så jeg hadde tatt ham på ordet om han var i tvil. Om du ikke er forelsket enda du heller, så er det kanskje ikke total match? Husk at det alltid er surt å bli "dumpet", men en del av det handler om avvisning og ego, ikke tap av noe kjærlighet.

Anonymkode: a439c...4b5

Jeg er helt enig, noe må det være etter 2 mnd, og jeg trodde vel også at det var det. Jeg tror ikke jeg ble forelska fordi det gikk for lang tid mellom datene, 2,5 uke en gang, 1,5 uke en gang og ellers stort sett en 1 uke. Jeg så ikke hvordan følelsene mine skulle utvikle seg når vi så hverandre så sjeldent. Men jeg ble mer og mer glad når vi var sammen, så jeg så på det som et godt tegn. Det er vel derfor det føles litt surt nå, at vi endelig har sjansen til å ses flere ganger i uka, men så han ikke nok interesse til å fortsette.

Anonymkode: 675f5...4d5

[AnonymBruker]

Det der er alltid vanskelig. Men ja, litt avhengig av hvor mye dere faktisk har fått vært sammen så bør man merke noe etter et par månder. Men det er jammen ikke lett. har vært i situasjonen selv, vært veldig usikker og endt opp med å bryte fordi jeg følte det det ble feil ovenfor den andre (det var etter 3 mnd, men vi møttes ikke ofte). Man vil jo ikke lure noen heller. Har opplevd å bli "dumpet" av samme grunn også, før jeg også hadde fått særlig følelser, men som deg så var jeg rimelig sikker på at de følelsene ville kommet for fullt kort tid etter. Så sånn sett er jeg glad han avsluttet før det kom så langt. Det er en del av datinglivet dessverre. Men så lenge de er ærlige på det og ikke bare forsvinner uten å si noe så er det greit tenker jeg.

Anonymkode: 6151e...c5f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er alltid vanskelig. Men ja, litt avhengig av hvor mye dere faktisk har fått vært sammen så bør man merke noe etter et par månder. Men det er jammen ikke lett. har vært i situasjonen selv, vært veldig usikker og endt opp med å bryte fordi jeg følte det det ble feil ovenfor den andre (det var etter 3 mnd, men vi møttes ikke ofte). Man vil jo ikke lure noen heller. Har opplevd å bli "dumpet" av samme grunn også, før jeg også hadde fått særlig følelser, men som deg så var jeg rimelig sikker på at de følelsene ville kommet for fullt kort tid etter. Så sånn sett er jeg glad han avsluttet før det kom så langt. Det er en del av datinglivet dessverre. Men så lenge de er ærlige på det og ikke bare forsvinner uten å si noe så er det greit tenker jeg.

Anonymkode: 6151e...c5f

Er veldig enig i dette også, jeg er jo overrasket når han sier han ikke følte noe, og det var vel derfor jeg konkluderte med at vi ikke burde prøve noe mer. Jeg tror nok han er som en del er på følelser - er det ikke der fra starten av, så kommer det nok ikke heller. Mens jeg vet at jeg kan falle for noen etter en stund, og at jeg gjerne må føle en viss trygghet først. Kan godt være mine følelser ikke utviklet seg mer fordi jeg følte at han var usikker. 

Anonymkode: 675f5...4d5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er veldig enig i dette også, jeg er jo overrasket når han sier han ikke følte noe, og det var vel derfor jeg konkluderte med at vi ikke burde prøve noe mer. Jeg tror nok han er som en del er på følelser - er det ikke der fra starten av, så kommer det nok ikke heller. Mens jeg vet at jeg kan falle for noen etter en stund, og at jeg gjerne må føle en viss trygghet først. Kan godt være mine følelser ikke utviklet seg mer fordi jeg følte at han var usikker. 

Anonymkode: 675f5...4d5

Jeg er litt sånn som deg. Forelskelsen kommer etter tryggheten. Men har funnet ut at mange andre ikke er sånn. Tror heller mange andre ønsker den nesten umiddelbare tiltrekkningen som får blodet til å bruse  For meg kommer den følelsen etter at jeg føler en viss trygghet.

Anonymkode: bae86...54b

[AnonymBruker]

Her tror jeg nok det heller er omstendighetene som gjorde at dere rett og slett ikke fikk tid til å falle skikkelig for hverandre. Man trenger ikke og bør ikke henge oppå hverandre hele tiden i begynnelsen, for man skal jo få tid til å kjenne litt på følelsene også. Men når det går opptil 2-3 uker mellom hver date så tipper det over til å bli for sjelden. Legg så til mye reising på forskjellige tidspunkt, så har man jo knapt nok tid i det hele tatt, hvilket sjelden er et godt utgangspunkt for seriøs dating. Den første tiden er veldig viktig for å danne seg et inntrykk og for å kunne falle for hverandre, forelskelse oppstår ikke i et vakuum. 

For min del dater jeg bare når jeg faktisk har nok overskuddstid, ser ingen vits i å gjøre det hvis man knapt nok får tid til hverandre, da vil det bare være en kilde til frustrasjon for begge. Mitt råd er derfor å avvente dating til du faktisk har tid til det, samt å involvere deg med en som også har et minimum av tid

 

Anonymkode: c24c4...8bb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg nok det heller er omstendighetene som gjorde at dere rett og slett ikke fikk tid til å falle skikkelig for hverandre. Man trenger ikke og bør ikke henge oppå hverandre hele tiden i begynnelsen, for man skal jo få tid til å kjenne litt på følelsene også. Men når det går opptil 2-3 uker mellom hver date så tipper det over til å bli for sjelden. Legg så til mye reising på forskjellige tidspunkt, så har man jo knapt nok tid i det hele tatt, hvilket sjelden er et godt utgangspunkt for seriøs dating. Den første tiden er veldig viktig for å danne seg et inntrykk og for å kunne falle for hverandre, forelskelse oppstår ikke i et vakuum. 

For min del dater jeg bare når jeg faktisk har nok overskuddstid, ser ingen vits i å gjøre det hvis man knapt nok får tid til hverandre, da vil det bare være en kilde til frustrasjon for begge. Mitt råd er derfor å avvente dating til du faktisk har tid til det, samt å involvere deg med en som også har et minimum av tid

 

Anonymkode: c24c4...8bb

Takk, jeg blir egentlig litt frustrert av svaret ditt, fordi det treffer så godt det jeg føler på. Hadde han falt for meg om vi møttes 2-3 ganger i uka de første 3-4 ukene? Det blir jo rent hypotetisk, og bare dumt å sitte og gruble over, men jeg klarer ikke helt la være. Jeg var jo veldig fristet til å prøve noen uker til, men det føltes som han egentlig hadde bestemt seg og jeg orker virkelig ikke holde på med noen når jeg vet jeg er mye mer interessert. Skal jeg ende opp med å prøve hardt å bli forelska, mens han sannsynligvis ikke blir det? Hvor lang tid skal man egentlig gi det?

Uff, jeg har heldigvis altfor mye selvkontroll til å sende melding og si jeg kanskje vil prøve likevel, men det stikker litt når jeg tenker på det han sa med at han sjelden har så god kjemi med noen som han har med meg. En del av meg tenker jo virkelig at man da burde gi det litt mer tid.

 

Anonymkode: 675f5...4d5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, jeg blir egentlig litt frustrert av svaret ditt, fordi det treffer så godt det jeg føler på. Hadde han falt for meg om vi møttes 2-3 ganger i uka de første 3-4 ukene? Det blir jo rent hypotetisk, og bare dumt å sitte og gruble over, men jeg klarer ikke helt la være. Jeg var jo veldig fristet til å prøve noen uker til, men det føltes som han egentlig hadde bestemt seg og jeg orker virkelig ikke holde på med noen når jeg vet jeg er mye mer interessert. Skal jeg ende opp med å prøve hardt å bli forelska, mens han sannsynligvis ikke blir det? Hvor lang tid skal man egentlig gi det?

Uff, jeg har heldigvis altfor mye selvkontroll til å sende melding og si jeg kanskje vil prøve likevel, men det stikker litt når jeg tenker på det han sa med at han sjelden har så god kjemi med noen som han har med meg. En del av meg tenker jo virkelig at man da burde gi det litt mer tid.

 

Anonymkode: 675f5...4d5

Det er jo vanskelig å svare på, men jeg tenkte egentlig ikke på hvorvidt man skal prøve når en eller begge ønsker å "prøve litt til" selv om en av partene allerede har sagt at man i utgangspunktet ikke interessert. Med det som utgangspunkt så tror jeg det uansett ikke er så mye mer å hente, mitt tilsvar var mer en generell betraktning om at man bør forsøke å sette av mer tid til hverandre når man begynner datinga. Om han allerede har sagt at "noe mangler" slik du skriver, så tror jeg nok at jeg heller ikke ville ha viet det mer oppmerksomhet, da er det sannsynligvis for sent uansett. I min erfaring handler dating ikke bare om at man treffer den rette, men også om timing og hvorvidt man kan gi hverandre et visst minimum av oppmerksomhet. For min del må begge deler klaffe for at det skal bli noe. 

Neste gang finner du en mann med litt tid til overs og sørger for at du har det samme  Det er så utrolig mye enklere når man i det minste kan treffes litt oftere enn hver 2-3 uke og ingen av partene skal på månedslange eller mange reiser det neste halvåret. 

Anonymkode: c24c4...8bb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, jeg blir egentlig litt frustrert av svaret ditt, fordi det treffer så godt det jeg føler på. Hadde han falt for meg om vi møttes 2-3 ganger i uka de første 3-4 ukene? Det blir jo rent hypotetisk, og bare dumt å sitte og gruble over, men jeg klarer ikke helt la være. Jeg var jo veldig fristet til å prøve noen uker til, men det føltes som han egentlig hadde bestemt seg og jeg orker virkelig ikke holde på med noen når jeg vet jeg er mye mer interessert. Skal jeg ende opp med å prøve hardt å bli forelska, mens han sannsynligvis ikke blir det? Hvor lang tid skal man egentlig gi det?

Uff, jeg har heldigvis altfor mye selvkontroll til å sende melding og si jeg kanskje vil prøve likevel, men det stikker litt når jeg tenker på det han sa med at han sjelden har så god kjemi med noen som han har med meg. En del av meg tenker jo virkelig at man da burde gi det litt mer tid.

 

Anonymkode: 675f5...4d5

Jeg tror ikke dette handler om omstendigheter, men at det ikke var en match.

Det er jo også noe som heter "absence makes the heart grow fonder". Hvis det virkelig var herlig å tilbringe tid sammen, dere knapt kunne vente til å sees igjen og en veldig sterk seksuell tiltrekning - så ville jo tiden fra hverandre bare understreke hvor mye han faktisk savnet deg?

Jeg dater en fyr nå, og vi har vært på to (veldig bra) dater. Med ferie og det hele har vi ikke sett hverandre på en stund, og jeg var redd han ville glemme meg eller prioritere noen andre. Men jeg fikk nylig bekreftet at han tenker på meg og, og at han har savnet å høre mer fra meg. 

Det finnes selvsagt grenser, og for å etablere et forhold må man sees ofte nok. Men at han ikke har følt på savnet eller velger å treffe deg oftere nå som han kan, synes jeg er svar nok.

Anonymkode: a439c...4b5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke dette handler om omstendigheter, men at det ikke var en match.

Det er jo også noe som heter "absence makes the heart grow fonder". Hvis det virkelig var herlig å tilbringe tid sammen, dere knapt kunne vente til å sees igjen og en veldig sterk seksuell tiltrekning - så ville jo tiden fra hverandre bare understreke hvor mye han faktisk savnet deg?

Jeg dater en fyr nå, og vi har vært på to (veldig bra) dater. Med ferie og det hele har vi ikke sett hverandre på en stund, og jeg var redd han ville glemme meg eller prioritere noen andre. Men jeg fikk nylig bekreftet at han tenker på meg og, og at han har savnet å høre mer fra meg. 

Det finnes selvsagt grenser, og for å etablere et forhold må man sees ofte nok. Men at han ikke har følt på savnet eller velger å treffe deg oftere nå som han kan, synes jeg er svar nok.

Anonymkode: a439c...4b5

Er nok uenig med deg der. "Abscence makes the heart grow fonder" kan være sant nok, men det fordrer som regel at det er et fundament der allerede, noe man som regel ikke har når man bare har datet sporadisk 2 måneder (med opp til 2-3 uker mellom hver dates og der begge har vært bortreist store deler av tiden slik at den faktiske tiden man har datet er langt mindre enn 2 måneder). Om man ikke får tid til å falle for hverandre først, så har man heller ikke særlig grunnlag til å savne hverandre. 

Anonymkode: c24c4...8bb

[AnonymBruker]

Oj her kjente jeg meg veldig godt igjen. Datet også er fyr her i vinter i to måneder. Men det var sjeldent tid til å treffes. Jeg avsluttet da han virket så av og på følelsesmessig så jeg ble usikker. Den usikkerheten tæret på meg og det hele føltes så usikkert. Orka ikke det. Kanskje jeg kunne holdt ut litt til men tok det heller opp med han. Han kunne bekrefte at han var av/på siden han virkelig ikke vil inn i noe forhold nå men likte så godt å være med meg. 

Så da var det bare å trekke seg unna. Og det føles som en lettelse fordi jeg slipper å gå med den uvissheten. Samtidig så er det kjipt som bare faen fordi jeg følte vi kunne fått det helt topp sammen. Men av en eller annen grunn føler jeg at han vil være med meg videre. Bare ikke som kjæreste. 

Anonymkode: 3af18...b2a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er nok uenig med deg der. "Abscence makes the heart grow fonder" kan være sant nok, men det fordrer som regel at det er et fundament der allerede, noe man som regel ikke har når man bare har datet sporadisk 2 måneder (med opp til 2-3 uker mellom hver dates og der begge har vært bortreist store deler av tiden slik at den faktiske tiden man har datet er langt mindre enn 2 måneder). Om man ikke får tid til å falle for hverandre først, så har man heller ikke særlig grunnlag til å savne hverandre. 

Anonymkode: c24c4...8bb

Da får vi være enige i å være uenige. Min erfaring er en annen, men så kommer det jo også an på hva slags dater man har.

Man har potensiale til å bli kjent ganske godt over en date, spesielt om man gjør en hel dag/kveld ut av det, med vin og mye skravling. Min forrige date varte i timesvis og var nok til å legge et solid grunnlag av både tiltrekning og å bli godt kjent. Så supplementerer en det med kontakt via telefon imellom treffene. 

Hvis det er så vanskelig å skape noe i en slik situasjon, hvorfor er da TS innstilt på å bli bedre kjent? Burde det ikke gjelde dem begge? Enden på visa er jo at han ikke likte henne godt nok. 

Anonymkode: a439c...4b5

[AnonymBruker]

Sånt er vanskelig. Jeg opplevde nylig det samme selv: vi møttes 6 -7 ganger i løpet av 3 mnd. Vi hadde relativt mye kontakt ellers,utover de sporadiske treffene. Men jeg syntes det var for svak og for liten interesse fra hans side, og han ønsket mer tid. Dette ble til slutt altfor slitsomt for meg, men jeg liker han fortsatt kjempegodt.  Jeg er ganske sikker på at han savner meg fortsatt, slik jeg savner han. Men jeg bare måå ha mer oppmerksomhet enn det jeg syns jeg har fått. Jeg orker ikke å tigge, altså.

Så da sitter vi her i smerter på hver vår kant da, men det vil jo gå over.  

Anonymkode: 2c387...962

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånt er vanskelig. Jeg opplevde nylig det samme selv: vi møttes 6 -7 ganger i løpet av 3 mnd. Vi hadde relativt mye kontakt ellers,utover de sporadiske treffene. Men jeg syntes det var for svak og for liten interesse fra hans side, og han ønsket mer tid. Dette ble til slutt altfor slitsomt for meg, men jeg liker han fortsatt kjempegodt.  Jeg er ganske sikker på at han savner meg fortsatt, slik jeg savner han. Men jeg bare måå ha mer oppmerksomhet enn det jeg syns jeg har fått. Jeg orker ikke å tigge, altså.

Så da sitter vi her i smerter på hver vår kant da, men det vil jo gå over.  

Anonymkode: 2c387...962

Hvis du tenker at du kommer til å finne en bedre, så er det bra å bare holde ut og komme seg videre. Da er gresset grønnere på den andre siden. Men det finnes tilfeller hvor gresset ikke er grønnere likevel, så vær forsiktig.. Kan hende du møter en fyr som gir deg oppmerksomheten du vil ha, men ikke samme følelsene som den andre. Livet er nemlig veldig flink til å leke med perspektiv.... kan være ganske slitsomt. Sier dette siden du sier det du sier på slutten.. Watch out. 

Og hvis gresset ikke er grønnere, så er det noen som er initiativtakere mens andre ikke. Dog vil som regel initiativtaker ofte få stor belønning for sine initiativ. 

Anonymkode: 1836c...d08

[AnonymBruker]

Så fint med konstruktivt svar, setter pris på det! 

Men jeg orker ikke å være den som hele tiden (direkte og indirekte) tigger etter mer - mye mer- mens han holder litt igjen fordi han må bli mer ferdig med det forrige. (Det er jo ferdig, men det er fortsatt en prosess rundt det)

Jeg har vært tålmodig allerede, til meg å være. Det hører med til historien at vi er begge er voksne og midt i livet. 

Nei, jeg vet ikke hva som er riktig eller ei her. Og jeg vet ikke om jeg finner noen som er bedre. Han har kvaliteter som jeg verdsetter, men heller ikke alt jeg ser etter.  Men jeg er en attraktiv dame, i all beskjedenhet. Og veksler mellom å være små-desperat etter å finne noen, og det å skulle fortsette der jeg har vært det siste året- nemlig å greie meg selv og ikke stresse med noe som helst. 

 

Vet ikke om det ga noen mening?

Anonymkode: 2c387...962

[AnonymBruker]

På 18.4.2017 den 13.20, AnonymBruker skrev:

 Jeg var jo veldig fristet til å prøve noen uker til, men det føltes som han egentlig hadde bestemt seg og jeg orker virkelig ikke holde på med noen når jeg vet jeg er mye mer interessert. Skal jeg ende opp med å prøve hardt å bli forelska, mens han sannsynligvis ikke blir det? Hvor lang tid skal man egentlig gi det?

Anonymkode: 675f5...4d5

Dette.

Ikke for å være veldig negativ eller generaliserende her, for vi vet jo at folk er forskjellige og tenker ulikt, men det er jo ikke tilfeldig at han valgte å si rett ut at han ikke følte noe. 

Slik jeg tolker historien din så fortalte han deg at han ikke hadde følelser helt uoppfordret og det sier jo noe om at han hadde en bevisst plan eller tanke bak å si det.

Det kan godt være at han underdrev og kanskje egentlig følte litt mer, men uansett så er jo det jo en forskjell på å ikke føle så mye (enda...) og det å si det rett ut. I verste fall så er det en direkte avvisning, i beste fall en måte å hinte om at han ikke ønsker noen umiddelbare forpliktelser ovenfor deg. 

Jeg har selv gått i den fella flere ganger - at en gutt har sagt at han liker meg, men at det er nettopp et men der (vet ikke hva han føler, ikke klar for forhold, passer dårlig etc.). Selv er jeg en person som ikke liker å gi opp når jeg føler at noe er bra og har derfor ofte overtalt enten meg selv eller andre part til å "prøve mer".

Ikke bare har det vært veldig dårlig gjort ovenfor meg selv - man blir jo ekstremt usikker av å bli værende i en relasjon der man vet at den andre parten ikke føler det samme som deg, men det setter også meg i den situasjonen hvor jeg ikke har noen andre å skylde på dersom det går til helvette.

Anonymkode: 5d00f...14f

[AnonymBruker]

På 18.4.2017 den 12.26, AnonymBruker skrev:

Jeg har det skikkelig kjipt nå. Traff en mann jeg hadde så god kjemi med, vi hadde lange dater, ble komfortable veldig raskt og vi hadde mye til felles. Jeg kunne virkelig se for meg noe mer her. Vi datet 2 mnd.

Så har vi hatt litt vanskelige omstendigheter med mye reising på oss begge på ulike tidspunkt, og sett hverandre lite. Jeg har kjent på at utviklingen har vært litt treg, men har likt han så godt og sett potensialet at jeg har vært tålmodig.

Nå var vi endelig kommet til et sted hvor vi hadde mer tid. Men nå sa han at han ikke har fått følelser for meg. Jeg ble veldig overrasket, selv om jeg selv ikke er forelska enda, så trodde jeg vi begge var blitt betatte. Han sa han sjelden har så god kjemi med noen og det har alltid vært hyggelig å være med meg, men noe mangler. 

Vi snakket om å prøve noen uker til, men jeg konkluderte med at det ikke er noen vits når han virker så usikker som han gjør. Jeg ville bare følt meg utrygg og følt at jeg ville dette mye mer enn han.

Uff, dette er vel mest en utblåsning. Jeg vil jo ikke date noen som er så usikker, samtidig syns jeg denne datingen blir tilnærmet umulig når man møtes litt her og litt der, og følelsene ikke innfris kjapt nok. Jeg tror oppriktig at jeg hadde blitt forelska i han hvis vi hadde møttes mer, men det er jo vanskelig å si om han hadde blitt det.

Anonymkode: 675f5...4d5

Innlegget mangler en vesentlig opplysning om hvordan man skal tolke dette:

Ble det pult eller ikke? Meget avgjørende faktor.

Anonymkode: ddc6e...37c

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette.

Ikke for å være veldig negativ eller generaliserende her, for vi vet jo at folk er forskjellige og tenker ulikt, men det er jo ikke tilfeldig at han valgte å si rett ut at han ikke følte noe. 

Slik jeg tolker historien din så fortalte han deg at han ikke hadde følelser helt uoppfordret og det sier jo noe om at han hadde en bevisst plan eller tanke bak å si det.

Det kan godt være at han underdrev og kanskje egentlig følte litt mer, men uansett så er jo det jo en forskjell på å ikke føle så mye (enda...) og det å si det rett ut. I verste fall så er det en direkte avvisning, i beste fall en måte å hinte om at han ikke ønsker noen umiddelbare forpliktelser ovenfor deg. 

Jeg har selv gått i den fella flere ganger - at en gutt har sagt at han liker meg, men at det er nettopp et men der (vet ikke hva han føler, ikke klar for forhold, passer dårlig etc.). Selv er jeg en person som ikke liker å gi opp når jeg føler at noe er bra og har derfor ofte overtalt enten meg selv eller andre part til å "prøve mer".

Ikke bare har det vært veldig dårlig gjort ovenfor meg selv - man blir jo ekstremt usikker av å bli værende i en relasjon der man vet at den andre parten ikke føler det samme som deg, men det setter også meg i den situasjonen hvor jeg ikke har noen andre å skylde på dersom det går til helvette.

Anonymkode: 5d00f...14f

TS her (ser noen andre og skriver her om råd, men det er altså ikke meg). 

Jeg har også vært der, flere ganger. "Jammen, han liker meg jo LITT, da prøver vi enda mer." Men det har aldri fungert. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne blitt forelska i denne mannen om vi var mer sammen de neste ukene. Jeg er derimot veldig usikker på om han kunne blitt det, og jeg er usikker på om jeg faktisk hadde turt å tro på han hvis han kom og sa han nå følte mer. Kom han til å plutselig ombestemme seg igjen?

Nå har det gått 5 dager, og selv om jeg syns det er veldig trist å ikke få se han mer, så er jeg ganske sikker på at dette var riktig. Jeg ønsker en som er åpen for å bli bedre kjent, som vil bruke tid og som kan ofre noen ting for å få det til. Som sagt var jeg også bortreist i denne perioden, men jeg opplevde at det var jeg som måtte være fleksibel for å få til møter. Jeg tror ikke viljen/interessen hans var der rett og slett. 

Anonymkode: 675f5...4d5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innlegget mangler en vesentlig opplysning om hvordan man skal tolke dette:

Ble det pult eller ikke? Meget avgjørende faktor.

Anonymkode: ddc6e...37c

Nei, veldig lite avgjørende faktor.

Anonymkode: 1836c...d08