Samvær og alkohol

[AnonymBruker]

Hei! Denne velger jeg å legge ut anonymt...

Saken er; for fire år siden splittet barnefar og jeg opp, bl.a. pga hans alkoholmisbruk. Barna begynte å bli store (8 og 9 år) og reagerte på det, og det var flere uheldige episoder (de så far døddrukken) etc. Han har etter det hatt barna annenhver helg og en dag i uka mot lovnaden å ikke drikke når han har barna. Og det har fungert bra.

Men; i løpet av de to siste årene nå har han blitt varslet inn til barnevernet tre ganger av ulike distanser pga uttalelser fra barna, fått avskiltet bilen, og nå mistet førerkortet pga fyllekjøring.

Barnevernet sier at jeg kan kreve CDT prøver for at han i det hele tatt skal kunne ha barna annenhver helg, men jeg har sett det unødvendig da jeg ikke ønsker å kontrollere hans alkoholforbruk når han ikke har barna. Samtidig har jeg valgt å stole på ham + har en åpen dialog med barna rundt det.

Nå i helgen (påsken) har derimot barna opplevd at far har drukket. De kan ikke si om han har drukket mye eller har vært full, men han eldste kom inn til faren kl 09 på søndag, og da lå faren og hans nye kjæreste og drakk vin i senga (!). De hadde visst kjøpt inn MYE vin til påsken (4 kartonger) i følge ham.

Sønnen min har hatt en del vonde opplevelser rundt dette med faren og alkohol, og har vært mye redd og usikker. Det er i tillegg hans lærer og helsesøster som har  meldt inn to av gangene.

Så; hva gjør jeg nå? Barna skal i samtale med barnevernet om en uke, og jeg har bedt de være helt ærlige og åpne. Men så er spørsmålet hva jeg skal gjøre. Det er jo jeg som til syvende og sist må bestemme samvær, kreve CDT prøver osv osv. Og det er så vanskelig! Barna vil til pappa'n sin, han vil ha barna, og jeg verdstetter også de frihelgene innimellom!

Jeg skulle ønske noen kunne si at; DET må du gjøre, DET skal du kreve...

Er det noen her som har noen erfaringer med ektefeller og egne barn? Eller selv har vokst opp i et hjem med mye alkohol?

 

Anonymkode: 8057f...6aa

[AnonymBruker]

Du skal selvfølgelig kreve at far ikke er full og påvirket av alkohol de dagene han har barna. Det er mange grunner til dette, både barnas psykiske helse (du sier de allerede sliter med fars alkoholmisbruk) og også med tanke på sikkerhet. Føler du deg virkelig trygg dersom barnas omsorgsperson plutselig er døddrukken dersom en situasjon skulle oppstå? Det er kort vei fra vinkos til overstadig fyll for en som ikke har kontroll på sitt forhold til alkohol og det kan ikke sies at far har det utifra informasjonen du oppgir. 

Dersom far ønsker samvær med barna får han godta at du krever CDT prøver. Det bør han ikke ha noen problemer med å forstå. At barna ønsker å se sin far må ikke vektlegges høyere enn at det skal være trygt for dem (psykisk og fysisk) å gjennomføre samvær. Noen ganger må man som foreldre ta valget for dem og forklare hvorfor det blir slik. 

At du synes det er deilig med noen frihelger forstår jeg, men det må være helt underordnet i denne saken her.. 

Anonymkode: 0098f...687

[Daria]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

[...]. Og det har fungert bra.

Men; i løpet av de to siste årene nå har han blitt varslet inn til barnevernet tre ganger av ulike distanser pga uttalelser fra barna, fått avskiltet bilen, og nå mistet førerkortet pga fyllekjøring.

[...]

Sønnen min har hatt en del vonde opplevelser rundt dette med faren og alkohol, og har vært mye redd og usikker. Det er i tillegg hans lærer og helsesøster som har  meldt inn to av gangene.

 

Anonymkode: 8057f...6aa

Hvordan i all verden kan du påstå at det har fungert bra, samtidig som barnevernet flere ganger over en lang periode har blitt varslet pga uttalelser fra barna og du vet at sønnen din sliter og har vonde opplevelser pga dette?

[Blackbird]

Enig med ab 687 over her.

Forstår at du ser frem til frihelger men her må barnas beste gå foran. 

En alkoholiker slutter ikke drikke før han når sin personlige bunn. Tapene han opplever; at familie og venner trekker seg vekk, mister kontakt med barna, mister sertifikat, trøbbel med økonomi, bolig og på jobben osv, alt må føles så ille for han at han velger å legge seg inn til avrusning. Det er helt nødvendig for at han skal bli rusfri. Ved at du eller andre hjelper han på ulike måter, så får han ikke smake konsekvensene av alkoholmisbruket sitt ordentlig. (Du har sikkert mye kunnskap om dette fra ekteskapet.)

Det er viktig at barn har kontakt med sin far. Men det er ikke bra at de blir sendt et sted der det er utrygt å være og der sønnen din er redd og usikker! Å dra til pappa skal være koselig, gøy, noe å glede seg til - og TRYGT! Det er ikke trygt for han når han er redd. 

Hvordan barn reagerer er forskjellig fra person til person. Et barn jeg kjenner var en engstelig type. I skilsmisseprosessen så barnet ting som ble veldig traumatiserende for h*n. Krangling, voldsepisode osv. (Et fredelig forhold før den tid). Far begynte å drikke mye mer enn før, også i samværshelgene. Og sovnet alltid på sofaen. (Dette gjør han visst enda, 13 år senere, men "barnet" har nå lite kontakt.)  Barnet ble veldig redd når h*n ikke klarte å vekke pappa, når de måtte legge seg selv og bare spise godteri og snacks til kveldsmat. Når h*n skulle til pappa ble det etterhvert et voldsomt drama. Det endte med minst mulig samvær. Far anklaget mor for å motarbeide samvær og dulle med barnet og anklaget barnet for å overdrive og lyve. Mrn barnet utviklet i en alder av 7-8 år angst, tvangstanker og tvangshandlinger og gikk i terapi i flere år. Det eldre barnet brydde seg ikke om drikkingen og har mer kontakt med far idag enn søskenet.

Jeg selv vokste opp med en far som var periodedranker. Husker godt hvor vár jeg var for alle hans sinnsstemninger og merket umiddelbart at han hadde drukket. (Det gjør jeg til dags dato, jeg hører at han har drukket en slurk øl over telefonen!) Jeg var den staute storesøstreren som trøstet og tok vare på lillesøster når det ble krangling og ufred hjemme. Hun var veldig redd. Det å vokse opp med en alkoholikerforelder fører ofte til at man blir på vakt, ekstra observant, engstelig og mye mer. Dette er ikke egenskaper en ønsker at barnet skal ha. Barn skal være trygge og frie hos pappa!!

Kanskje det at han mister kontakt med barna kan være noe som vipper han over, og vil ta tak i problemene sine. Kanskje blir alt for vanskelig slik at han bare lar helt være å ta seg sammen. Uansett så er dette valg som han må ta. DU må være en trygg mamma som ofrer frihelgene for barnas ve og vel. Jeg var alenemor og hadde få frihelger hele oppveksten. Men de blir jo større, mer selvstendige og overnatter her og der. Det klarer du fint! Det er fint at du har en åpen dialog med ungene og lar de fortelle uten å dømme. De skal alltid kunne komme til deg. Lykke til! ♡

Endret 18. april 2017 av Blackbird

[AnonymBruker]

HI her!

Ok dere, som jeg nevnte i første tekst har ting fungert bra de første årene, men alt har eskalert nå. 

Og som jeg også nevner; jeg verdsetter frihelger innimellom, det er ikke noe som står til hinder for det valget jeg må ta ift samvær.

Jeg skjønner at CDT- prøver er eneste muligheten fremover, selv om jeg selv føler at det er "overtramp" i forhold til fritiden hans, som jeg ikke har noe med. 

 

Anonymkode: 8057f...6aa

[AnonymBruker]

Du må flytte fokus! Det er mye viktigere at du beskytter barna dine (mot nåværende frykt og nesten garanterte senskader/ psykisk senere) enn din eksmanns krav på privatliv. 

Barba dine har det vondt. Hvordan tror du de opplever at både mamma og pappa svikter dem? Far ved å drikke, mor ved å ikke beskytte dem og handle. Hva tror du dette gjør med barnas tilitt til deg og voksne generelt? 

Du som bostedsforelder og med foreldreansvar har en PLIKT til å ivareta barna fysisk og psykisk. Om du ikke evner å beskytte dem / tar grep ift skadelig samvær, kan dette bli en barnevernssak mot deg. 

Så klart barna er glad i faren sin og også vil savne han om samværet begrenses eller opphører, men dette handler jo ikke om det. Hva er verst? Å være redd når pappa er full eller å savne pappa? Barn kan ikke forstå konsekvensene på kort og lang sikt i slike situasjoner, og kan ikke forstå hva slags emosjonelle skader som kan oppstå. Barn skal uansett ikke måtte ta ansvar for dette, de trenger at en trygg voksen (DEG) som bestemmer at "sånn som pappa har det nå, kan han ikke være trygg pappa for dere". 

Ønsker du barn som om noen år utvikler feks depresjon, angst, selvskading, spiseforstyrrelser, rusproblemer? 

VÅKN OPP OG VÆR EN ANSVARLIG FORELDER!!!

Anonymkode: 346f2...ded

[Gjest Annetnavn_]

Jeg er vokst opp med å reise til en pappa som drakk mye. Min mor var nok som deg, syntes det var viktig at jeg hadde et godt forhold til min far og at hun ikke kunne bestemme over han. Jeg har klart med bra i ettertid, selv om jeg har vært med pappa på bar, ryddet opp tusenvis av ølflasker og har måttet klare meg selv søndag morgen, formiddag og ettermiddag. Likevel skulle jeg nok ønske at min mor ikke alltid hadde sendt meg av gårde. Hun burde ha holdt meg hjemme de gangene hun var i tvil om han var edru eller ikke. 

Vær mamma, du. Ikke bry deg om eksens fritid, men krev edruhet når ungen er hos han. Om det er prøver som må til for å oppnå det, så gjør det. Det er viktig for ditt barns mentale helse.

[Gjest GoldenLioness]

Sett deg selv i situasjonen der han bare tok noen drinker og så satt seg med barna i bilen og det skjedde en ulykke. Bang! Begge barna dine er død.

 

Er det virkelig noe mer å tenker over???

Null samvær inntil han har vært på avrusning. 

Og frem til han har bevist seg så kan ikke barna være der på overnatting. Da må de treffes på dagen for aktiviteter og komme hjem til deg på kvelden.

Å utsette barna for ikke bare fysiske farer mht alt som kan skje med en far som er alkoholiker, men det psykiske som kan gi enorme senskader er uansvarlig! 

[Surreal]

Jeg skjønner deg godt. Det er et dilemma, men det du må huske er at du ikke lenger har ansvaret for ham eller følelsene hans. Du har ansvar for barna dine, og for å ivareta de på en best mulig måte bør du gjøre som barnevernet anbefaler. Du har ikke satt ham i denne situasjonen, det har han klart helt selv. At barna dine er redde og at skole og helsesøster har meldt bør få varsellampene til å blinke kraftig hos deg. At han ikke drikker når han har barna kan du ikke forsikre deg mot. Har man et rusproblem, så har man det hele tiden. Man blir ikke kvitt det en dag i uken og annenhver helg. Du vet ikke om han bare drikker litt etter de har lagt seg, eller har drukket litt før de kommer. En med alkoholproblemer fremstår ikke nødvendigvis som beruset selv om h*n er det. Barna dine kan bruke mye tid på å bekymre seg om at han skal drikke, og begynne å tilpasse oppførselen sin, slik at de ikke skal gjøre noe som gjør at pappa drikker. At de rett og slett tar ansvar for å holde han edru. Du kan jo tenke deg selv hva slags psykisk press det er. Det  er ikke noe man ønsker å leve med, selv om det "bare" er annenhver helg og en dag i uka. Her må du som den ansvarlige voksne sette foten ned, og sikre at barna dine kan ha en så god oppvekst som mulig, enten det blir med eller uten samvær.

[AnonymBruker]

Må bare skrive under det andre skriver her!

Er også oppvokst med en alkoholiker og vært preget av det langt inn i voksen alder. Har nå kuttet kontakten (flere årsaker til det...), men jeg kunne også høre gjennom telefonen om det var drukket en halv øl. 

Man blir usikker, utrygg, går på tåhev hele tiden og slapper aldri av. Det er IKKE bra for et barn. Klart de vil til pappaen sin, mest av alt vil de nok passe på han og det er ikke et barns oppgave! Kjempefint at du har god kommunikasjon med barna, men dette er en avgjørelse som voksen du må ta, de ser ikke konsekvensene av dette! Ville ikke sendt dem dit igjen før far har fått hjelp og er rusfri! Barnas fysiske og psykiske helse er ditt ansvar! Håper det ordner seg for dere! 

Anonymkode: bafe4...3be