Dere med stort mellomrom mellom barna (ca 10 år)

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på snart 9 år.
Da han var 10 mnd ble jeg alene, og det var jeg frem til jeg møtte min nåværende mann da sønnen min akkurat var fylt 4 år.
Pga. studering, flytting, oppussing og alle mulige andre unnskyldninger har ikke vi fått barn sammen enda.

Jeg har lyst på barn (og det har mannen også), men jeg husker samtidig baby- og småbarnstiden som fryktelig, fryktelig slitsom.
Innser jo selvsagt at å være alene er noe annet enn å være to (var i praksis alene i spedbarnstiden også da barnefar ikke var tilstede).

Det jeg tenker mest på nå er den store aldersforskjellen. 
Hadde jeg blitt gravid nå hadde det blitt ca 10 års forskjell på barna.
Hvordan er det å "begynne på nytt" igjen? Nå er vi jo blitt vant til friheten og "enkelheten" med et stort barn.

Noen som har fått barn med så stor aldersforskjell som kan fortelle litt om hvordan det var?
Både for dere foreldre og eldre søsken.

Anonymkode: a876f...93f

[Spiteful]

Jeg er personlig 13 år eldre enn min lillesøster. Jeg syns det fungerer helt fint med tanke på forholdet vi har,  føler vi har et nært forhold til tross for at hun bare er 5 år. Selvsagt er det litt synd med tanke på at vi ikke har fått muligheten til å vokse opp sammen og være "bestevenner" som kan snakke om ting med hverandre (gjerne ting som ikke kan snakkes om med foreldre), og at jeg i enkelte tilfeller har vært mer som en mor for henne, men jeg syns vi har et helt spesielt bånd som jeg ikke kan tenke meg å leve uten nå.

Litt skummelt å tenke på at jeg er så gammel som 30 år når hun blir 18 år, det innrømmer jeg, men altså jeg syns ikke du skal tenke for mye på aldersforskjellen. Når sønnen din blir eldre blir det sikkert fint for han å ha en søster/bror. 

[AnonymBruker]

Jeg har

Temmelig lik din situasjon, og ti år mellom eldste og nest eldste. Jeg syntes det var helt topp! Eldste barnet ble veldig involvert, og syntes det var veldig stas med ett søsken. Babyen ble liksom en ting vi tre gjorde sammen  

Ja, det var som å rykke tilbake til start. MEN denne gangen var jeg ti år eldre, ikke alene OG hadde masse erfaring fra ti år i morsrollen allerede. Jeg hadde liksom full kontroll, og var mye tryggere på meg selv.

Vi stoppet selvsagt ikke på ett fellesbarn, men nummer tre og fire kom tettere.

Dette er mange år siden, og barna begynner å bli voksne. De er nok litt 1+3, men sånn ville det nok blitt uansett. Totalt sett så har alle fire gode søskenrelasjoner, selv om eldste barnet har kommet lenger i livet enn de andre.

Jeg er veldig glad for at vi ga eldste søsken, og det ga h*n en mye bedre ramme rundt sin oppvekst. Hadde vi ikke fått flere barn, ville livet vært totalt annerledes for oss tre. Da er jeg redd vi voksne hadde brukt mer tid på karriere, noe som ville gjort at eldste ble mer overlatt til seg selv. Med småbarn i huset, var alltid en voksen til stede og det har eldste nytt veldig godt av  

Anonymkode: 16862...cbc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har

Temmelig lik din situasjon, og ti år mellom eldste og nest eldste. Jeg syntes det var helt topp! Eldste barnet ble veldig involvert, og syntes det var veldig stas med ett søsken. Babyen ble liksom en ting vi tre gjorde sammen  

Ja, det var som å rykke tilbake til start. MEN denne gangen var jeg ti år eldre, ikke alene OG hadde masse erfaring fra ti år i morsrollen allerede. Jeg hadde liksom full kontroll, og var mye tryggere på meg selv.

Vi stoppet selvsagt ikke på ett fellesbarn, men nummer tre og fire kom tettere.

Dette er mange år siden, og barna begynner å bli voksne. De er nok litt 1+3, men sånn ville det nok blitt uansett. Totalt sett så har alle fire gode søskenrelasjoner, selv om eldste barnet har kommet lenger i livet enn de andre.

Jeg er veldig glad for at vi ga eldste søsken, og det ga h*n en mye bedre ramme rundt sin oppvekst. Hadde vi ikke fått flere barn, ville livet vært totalt annerledes for oss tre. Da er jeg redd vi voksne hadde brukt mer tid på karriere, noe som ville gjort at eldste ble mer overlatt til seg selv. Med småbarn i huset, var alltid en voksen til stede og det har eldste nytt veldig godt av  

Anonymkode: 16862...cbc

Så fint svar  Takk!
Er dette jeg tenker som positive sider, så fint å se det bekreftet på en måte.
Jeg var nettopp fylt 22 da første kom, så føler meg helt klart mye tryggere nå. Så har jo store forhåpninger om at babytiden og hele opplevelsen blir annerledes ved en evt. neste gang.

Det som egentlig stopper oss mest nå, er at det "ikke passer".
Jeg er ikke ferdig med skolegang, vi har ikke fått pusset opp badet, bilen er for liten, skulle bygd litt ut osv osv.
Bare unnskyldninger, og egentlig er det bare å hoppe i det!

TS

Anonymkode: a876f...93f