Mamma har mindreverdighetskomplekser

[AnonymBruker]

Helt siden jeg var liten har mamma snakket på en måte som avslører at hun har mindreverdighetskomplekser. Hun tolker mye av det hun opplever i sosiale relasjoner som at folk ikke bryr seg om henne. Alt som kan tolkes negativt, tolkes negativt. Alt folk gjør og sier bunner i at hun egentlig ikke er så viktig for dem - og dette gjelder spesielt familien hennes (men ikke bare dem). Altså min mormor, mine tanter og onkler, osv. Mye av tankene handler om at de bryr seg mer om andre enn henne, at hun blir oversett og ofte nedprioritert. Det er ikke sjelden at hun sier at den og den personen ikke har invitert henne i bursdagsselskap, at moren hennes (min mormor) ikke bryr seg med å ringe så ofte, at den og den personen foretrekker å være med andre fremfor henne - altså destruktive tanker hele veien. Jeg kjenner at det sliter meg helt ut når hun holder på sånn, og jeg har prøvd å ta dette opp med henne at hun må slutte å se på seg selv som et offer, men det tar ikke lang tid før hun fortsetter med de samme destruktive tankene.

Jeg vet at hun ikke har vært yndlingsbarnet til moren sin. Hennes mor, min mormor, har ikke vært eksemplarisk hva gjelder oppdragelse av barn. Søstrene hennes har alltid vært viktigere og hun har alltid prioritert dem; tilbrakt mest tid sammen med dem og barna deres. Mormoren min har ikke vært så tilstede i min barndom. Moren min har på en måte alltid vært utenfor og hun føler veldig sterkt på det, men dette har ført til at hun tolker alt negativt og syns synd på seg selv. Hvis vi for eksempel diskuterer eller krangler litt kan hun plutselig si "ja, du trenger ikke å bry deg om meg og mine meninger, dem er ikke noe verdt" og "mine meninger betyr ingenting, det er dine meninger som er viktige" og slike ting.

Noen her som har det på samme måte eller har en i omgangskretsen deres som er slik? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Anonymkode: b4529...229

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke helt bra. Hun tar en martyrolle, og det er slitsomt å forholde seg til.

Jeg har selv hatt en sånn mor. 

Er det mulig at din mor har depresjoner? 

Anonymkode: e9949...c08

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke helt bra. Hun tar en martyrolle, og det er slitsomt å forholde seg til.

Jeg har selv hatt en sånn mor. 

Er det mulig at din mor har depresjoner? 

Anonymkode: e9949...c08

Nei, og jeg kan bare forestille meg hvor slitsomt det må være å ha det slik. Det kan jo ikke være greit. Om hun har depresjoner? Det vet jeg ikke. Tror ikke det. Hun er veldig koselig "til vanlig", lett å prate med og hyggelig, men når det gjelder familen hennes "innbiller" hun seg at de ikke bryr seg så mye om henne. Som sagt har moren hennes vært en dårlig mor, og det er nok derfor moren min har fått disse kompleksene, noe som gjør at jeg ikke takler mormoren min. 

Anonymkode: b4529...229

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, og jeg kan bare forestille meg hvor slitsomt det må være å ha det slik. Det kan jo ikke være greit. Om hun har depresjoner? Det vet jeg ikke. Tror ikke det. Hun er veldig koselig "til vanlig", lett å prate med og hyggelig, men når det gjelder familen hennes "innbiller" hun seg at de ikke bryr seg så mye om henne. Som sagt har moren hennes vært en dårlig mor, og det er nok derfor moren min har fått disse kompleksene, noe som gjør at jeg ikke takler mormoren min. 

Anonymkode: b4529...229

Da har hun kansje ikke fått en god tilknytning til sin mor bra barn av. Når det skjer, så er det mulig at man gjerne holder følelser inne i seg selv eller legger de over på andre. Som feks deg.

Kansje din mormor også opplevde lignende i sin barndom, og opplevde dermed at hun ikke knyttet seg til sin mor. Det er ofte slik at mødre viderefører slike vondter videre på sine barn, om de ikke får hjelp med problemene. Det hadde nok vært fint for deg og din mor å ta kontakt med familievernkontoret. De er veldig gode på tilknytning, og de kan være gode å snakke med, feks bare en gang eller to.

Anonymkode: e9949...c08