Nå skal jeg klage. Og jeg står for det jeg skriver.

[AnonymBruker]

Jeg har fobi mot invitasjoner til selskaper. Av alle slag.

Hvorfor? Fordi jeg er allergisk mot «alt», og har sosial fobi i moderat grad. Allergiene forsterker den sosiale angsten i veldig stor grad. Det er ingenting (da mener jeg ingenting) som hjelper mot reaksjonene, jeg har epipen i tilfelle jeg får et skikkelig alvorlig anfall. Men piller og så videre hjelper ikke en dritt.

Når jeg får en invitasjon til en bursdag, en konfirmasjon, eller noe annet som innebærer spising og drikking, så føles det som om noen spør om jeg ikke kan klatre opp på hustaket, hoppe ned fra 4 meters høyde og se om jeg brekker bena. Det er den samme følelsen; «Jeg vil ikke! Jeg tør ikke! La meg være!».

Jeg kan ikke spise kaken du har bakt. Jeg ønsker ikke oppmerksomhet rundt dette. Jeg ønsker ikke å ringe på forhånd og forklare, og gjøre meg spesiell, fremstå som en komplett, og selvopptatt, idiot. «Se på meg, se så mange allergier jeg har, buhu, stakkars meg». Dette er basert på hva jeg har hørt dem si om andre, og hvordan jeg kjenner familien min. Det er ikke mine ord, for for meg er dette en realitet. Det er skummelt, trist, og føles urettferdig at jeg har så mange allergier. Jeg vil bare være normal, kunne delta normalt, ikke skille meg ut i en mengde ved å være den eneste som ikke kan spise noe som blir servert.

Kan ikke spise brød, da må jeg først få en detaljert liste over ingrediensene i brødet og vite at det ikke forekommer «spor av», det holder at du TAR på en nøtt før du baker brød jeg skal spise, så blir jeg sjuk. Sånt «ingen» tenker på, sånn egentlig. For de fleste tåler jo det meste.

Jeg har mange allergier, så de aller fleste desserter utgår. Og sauser. Tenkte du ikke på at det er soya eller en grønnsak jeg ikke tåler i grønnsaksbuljongen du brukte da du laget saus? Eller i smøret? Er det soya i smøret, blir jeg veldig syk. Det er sånt «ingen» tenker på, sånn egentlig.

Hvis du tar på en sitron og så på den egge-, frukt-, bær-, og nøttefrie kaken, så blir jeg syk. Hvis noen holder på en sjokoladekake, og så tar på den kakebiten jeg skal forsyne meg av, blir jeg syk. Jeg passer rett og slett ikke inn noe annet sted enn i mitt eget hus der jeg lager alt helt selv, fra bunnen av.

Jeg nekter å bake kaker og lage middager jeg tar med meg hver gang jeg blir invitert til folk. Jeg gidder ikke å ta den utgiften i tillegg til gave, når alle andre kan sitte og fråtse i mat og spise seg mette på hva de vil i selskaper. Da sitter jeg heller og sulter meg. Og spiser det jeg kan spise.

Poteter f. eks, det kan jeg spise. Poteter og kjøtt. Uten saus. Det er min lille redning, hvis det blir servert mat. Men ser du meg spise spekemat uten å røre brødet, så skal du vite at det er fordi jeg ikke kan spise brød. Ikke fordi jeg «jukser» og bare spiser kjøtt.

Jeg ønsker ikke engang å ta det opp med noen, jeg vil ikke åpne meg for noen, dette er svært sårbart for meg. Jeg har blitt møtt med mistro (helt til de har sett min reaksjon og sett meg måtte dra på legevakten midt på natten) av folk jeg har åpnet meg for. Folk jeg har trodd har trodd på meg. Jeg stoler ikke på noen. Og orker ikke baksnakking og kommentarer på hvor sær jeg er. Det er bare veldig vondt, et svært sårt punkt for meg.

Samtidig så ønsker jeg at folk lager noe i selskaper som jeg tåler. Men hvordan kan de det når de ikke vet hva jeg ikke tåler? Det blir en ond sirkel. Og jeg tør ikke å hoppe ut av den. For jeg VET at folkene jeg omgås mistror allergikere.

Og derfor er det et kjempeproblem for meg å bli invitert i bursdager, for jeg vet at det i tilnærma alle tilfellene betyr at jeg sitter der og ser dum ut.

Det verste er nesten de selskapene med nær familie som VET at jeg er allergisk. Og så tar de ikke hensyn, får f. eks middagsinvitasjon hos foreldrene mine som serverer mat jeg tåler (TAKK!), men når det kommer til dessert sitter alle og koser seg. Fråtser i sjokolade, smågodt, potetgull, is. Jeg kan ikke spise noe av det, og det har selvfølgelig ingen tatt hensyn til. Men det gjør jo ikke noe så lenge de selv kan fråtse i akkurat det de vil, vel?

Jeg vet som sagt ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg er livredd for å si til noen at jeg må tas hensyn til mtp mat, jeg er redd for å «sulte» (f. eks i en konfirmasjon der jeg kan gå 6 timer uten mat), redd for å bli sett ned på, redd for å få invitasjoner.

Vet ikke hva jeg vil. Kjenner bare at jeg mistrives så enormt. Er henvist til diverse leger og skal få hjelp innen en viss (lang…) tidsfrist. Men legene sier bare at de ikke kan gjøre mer enn hva de har gjort. Hadde jeg ikke hatt sosial angst hadde jeg kanskje ikke tenkt så mye på det, men alle som har eller har hatt sterk angst vet hvilke vonde følelser og hvor mye analysering det kan vekke.

Anonymkode: e7832...b95

[AnonymBruker]

Så bare takk nei til invitasjonene da

Anonymkode: 9fe50...a96

[AnonymBruker]

Jeg vet dessverre hvordan du har det:( Jeg blir aldri glad for invitasjoner selv, blir stresset fordi det skal skje noe sosialt. Jeg pleier å lete etter unnskyldninger til å ikke kunne, men har familie/venner som pusher meg hardt for at jeg ikke forsvinne fullstendig inn i min egen hule. Pga allergier så pleier jeg å ha med meg egen mat, men varmer og legger den opp på tallerken så det ikke skal bli såå mye spørsmål. 

Anonymkode: e3ca3...2e0

[Djungelvrål]

Jeg syns du er sær som ikke bare kan ta med deg egen mat, det kan vel ikke bli en så stor ekstrautgift?    Du må jo spise om du er hjemme eller i selskap.  Og du får jo endel penger fra Nav som skal dekke spesaialkost iom. at du er allergiker.

[Nappetass1]

Du får bare takke nei til alt da vet du! Bli heller hjemme og fråts i hva du vil 

[Ginny]

TS, du trenger å omgås andre mennesker!

Jeg omgås flere allergikere, og jeg lover deg, jeg gjør det jeg må for at de skal føle seg like velkommen som alle andre. På akkurat samme måte gjør jeg det jeg må for at alle gjestene mine skal trives. Trenger du en spesiell kake, vær så snill send meg en oppskrift på en jeg kan lage, og ha med alle behovene dine. Trenger du at jeg ikke har en eneste sitrusfrukt i huset mitt i det hele tatt, så har jeg ikke sitrus i huset mitt. Da tilpasses de andre tingene jeg lager, slik at du skal føle deg velkommen. 

Det er selvfølgelig vanskelig å skulle ta hensyn til alle allergier samtidig, hvertfall når det blir som i min omgangskrets når det er både egg, nøtter, melk, parfyme, fisk og mel som en eller annen reagerer på. Som regel prøver vi å tilpasse det slik at vi f.eks har to kaker, en som passer til noen, og en som passer til en annen. Vi unngår bevisst et opplegg hvor "Denne kaken er BARE til TS, ingen andre får røre den!". Det krever litt ekstra arbeid, og vi har brukt en del tid på å finne ut av det. Men vi får det til! Fordi det er det som skal til for at vi får tilbringe tid sammen. Og hvis de du omgås med ikke skjønner det, da trenger du å omgås andre mennesker

Det er vanskelig å være annerledes, og enda verre hvis det ikke synes hele tiden. Det er vi mange som kjenner på. Men det går an å jobbe med det. Begynn i det små, snakk med folkene du skal være med..

[AnonymBruker]

Å fy flate så godt at du ikke er i min omgangskrets! Et mer selvmedlidende innlegg skal du lete lenge etter. Ingen kan lage mat til deg hvis de ikke vet hva du ikke tåler, og du uansett ikke har tenkt å spise dem. Du snakker om allergier som du skal fortelle et stort familieselskap om år med grove overgrep, og det er jo ikke tilfellet. Du latterliggjør de som faktisk sliter med noe reelt. Du har i grunnen bare tre valg, takke nei til alt du blir invitert i, ta med egen mat eller fortelle folk hva du ikke kan spise og ta sjansen på å spise det du får servert. 

Anonymkode: 409be...302

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Ginny skrev:

TS, du trenger å omgås andre mennesker!

Jeg omgås flere allergikere, og jeg lover deg, jeg gjør det jeg må for at de skal føle seg like velkommen som alle andre. På akkurat samme måte gjør jeg det jeg må for at alle gjestene mine skal trives. Trenger du en spesiell kake, vær så snill send meg en oppskrift på en jeg kan lage, og ha med alle behovene dine. Trenger du at jeg ikke har en eneste sitrusfrukt i huset mitt i det hele tatt, så har jeg ikke sitrus i huset mitt. Da tilpasses de andre tingene jeg lager, slik at du skal føle deg velkommen. 

Det er selvfølgelig vanskelig å skulle ta hensyn til alle allergier samtidig, hvertfall når det blir som i min omgangskrets når det er både egg, nøtter, melk, parfyme, fisk og mel som en eller annen reagerer på. Som regel prøver vi å tilpasse det slik at vi f.eks har to kaker, en som passer til noen, og en som passer til en annen. Vi unngår bevisst et opplegg hvor "Denne kaken er BARE til TS, ingen andre får røre den!". Det krever litt ekstra arbeid, og vi har brukt en del tid på å finne ut av det. Men vi får det til! Fordi det er det som skal til for at vi får tilbringe tid sammen. Og hvis de du omgås med ikke skjønner det, da trenger du å omgås andre mennesker

Det er vanskelig å være annerledes, og enda verre hvis det ikke synes hele tiden. Det er vi mange som kjenner på. Men det går an å jobbe med det. Begynn i det små, snakk med folkene du skal være med..

Jeg er selv allergiker, og jeg kan skrive under på at du tilhører mindretallet når du gjør så mye for å ta hensyn til gjester. Reaksjonene TS beskriver er dessverre ikke uvanlige i det hele tatt, og det er til og med de som prøver å lure i allergikere ting for å bevise at allergier ikke finnes. Nå er det sannsynligvis ikke deg TS blir invitert til, så det hjelper verken henne eller oss andre allergikere at akkurat du er av de som tar hensyn til allergiske gjester. Synd det ikke finnes flere som deg.

Anonymkode: 660da...39f

[AnonymBruker]

Ts du må jo organisere livet ditt rundt din sykdom. du må ta MED deg mat i selskaper. Når noen kommenterer det så ser du de i øynene og så sier du "Jeg er veldig, veldig allergisk.Jeg kan faktisk dø om jeg spiser -rams opp eksempler-" Sakte. Og så smiler du. "Men det går bra! Det trenger ikke du tenke på for jeg har med meg mat." Og så nyter du festen med et smil.

Anonymkode: da9dc...6a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

eg nekter å bake kaker og lage middager jeg tar med meg hver gang jeg blir invitert til folk.

JAmmen TS du har så mye allergier at din diett må du jo bare ta ansvar for for å kunne ha det bra.  Verden rundt deg kan ikke forstå og fatte hvor alvorlig dette er sånn helt uten videre.

Anonymkode: da9dc...6a2

[Vera]

Det er jammen ikke lett å leve. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Vera skrev:

Det er jammen ikke lett å leve. 

Og det verste er at alle vil dø av det til slutt

Anonymkode: 9fe50...a96

[Svartedauden]

Har en venninne som er sånn som deg. Vi har lagd en deal i vår vennegjeng at hun tar med seg mat, eller spiser hjemme først. Det er vel bare å være åpen på det? Du virker nesten litt bitter på andre mennesker... Dette er din allergi, ikke alle andres.

Endret 17. april 2017 av sommermorgen

[AnonymBruker]

Svigermoren min er veldig allergisk. Hun er dessverre fryktelig redd for å spise noe som helst i selskaper, i tilfelle det er spor av noe. Hun spiser før hun kommer, og er alltid den første til å gå. Det er trist at det er slik, men hun har valgt å løse det på den måten. Ingen har reagert negativt på dette. Så vidt jeg vet synes alle synd på henne og respekterer hennes begrensninger. Noen synes det er interessant å høre om alle allergiene man ikke tenker over, og hvor lite som skal til. Så hun ramser tålmodig opp. Men for henne er det en samtale, ikke en utspørring med negativ undertone.

Jeg tror allergien din kanskje bare er en unnskyldning for hvorfor du har sosial fobi.

Anonymkode: dc363...4e3

[Blablab]

Kan det hende at du bruker allergiene litt som en unnskyldning? At det egentlig er den sosiale fobien som snakker?

Full forståelse for at det er slitsomt med så mange allergier, men jeg hadde aldri reagert om du hadde tatt med din egen mat fordi du er allergisk. Og det er ingen som kommer å tenke over at du ikke forsyner deg med kake. 

[Vera]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det verste er at alle vil dø av det til slutt

Anonymkode: 9fe50...a96

Jepp. Og det er fali det.

[AnonymBruker]

Du hadde min sympati frem til dette: 

"en når det kommer til dessert sitter alle og koser seg. Fråtser i sjokolade, smågodt, potetgull, is. Jeg kan ikke spise noe av det, og det har selvfølgelig ingen tatt hensyn til. Men det gjør jo ikke noe så lenge de selv kan fråtse i akkurat det de vil, vel?"

Etter at du skrev det, fremstår du bare som smålig, utakknemlig, bitter og ekstremt lite løsningsorientert. 

Lykke til videre. 

Anonymkode: 78f7d...04f

[Gjest Newroz]

Du må jo nesten bare begynne å ta med deg mat til selskaper. Da slipper du å forklare alt du ikke tåler, og du slipper også å være redd for at noen ikke har tenkt på alt. For uten mange allergier tenker så klart ikke over alle farene ved en allergi, logisk nok ettersom vi ikke er algeriske. 

Du må også la andre få lov å nyte den maten du selv ikke tåler, og du kan ikke forvente at de selv ikke spiser noe bare fordi du ikke tåler det. 

[AnonymBruker]

Jeg ville vært veldig glad om du takket nei til å komme i selskap hos meg
Hadde jeg invitert og mottatt en liste over allergier i retur så ville jeg avlyst, spesielt om det var SÅ ille som du har det  Men du ville vært velkommen med egen mat.

Jeg har nesten ingen allergier, men jeg har en kronisk sykdom som gjør meg ganske isolert. Jeg har aldri misunnet andre eller vært lei meg for ting jeg ikke får vært med på pga sykdommen. Jeg unner de fleste å ha det godt selv om ikke jeg alltid har det, så får jeg gjøre det beste ut av hva jeg kan :D

Anonymkode: 9894a...b8b

[AnonymBruker]

Hvis du hadde ytret noe ønske om at du skulle ønske at du ikke hadde sosial angst, eller at du virket noe løsningsorientert så hadde du kanskje fått noe sympati fra meg. Det får du dessverre ikke nå da jeg ikke ser verken eller  i HI. 

 

En del av det å bli voksen, både mentalt og fysisk + i forhold til alder er å kunne sette grenser for seg selv. Det innebærer at man prøver å komme overens med andre, og også at man selv prøver å kunne være i samme rom som folk man ikke liker så veldig godt noen ganger. Selvhevdelse er egentlig en god ting så lenge man gjør det på riktig måte. Gjør man det riktig behøver det ikke å bli så veldig ubehagelig.

 

Jeg håper at du for din egen del kan begynne å snakke med en psykolog, og at du ikke får angst for å møte psykologen og snakke med den fagpersonen vedkommende er. Temaet selvhevdelse bør du begynne å trene deg opp i for din egen del. 

Anonymkode: f5d27...fe8