Dere med barn som har fått ny kjæreste

[AnonymBruker]

Hei dere.

Jeg er litt klønete til å formulere meg, men håper dere kan hjelpe meg litt. Jeg har en 5-åring fra et tidligere forhold. Det ble slutt mellom meg og barnefaren når barnet var noen få måneder gammelt, av ulike årsaker. Vi samarbeider ekstremt godt om barnet og siden hverken han eller jeg har hatt tid til å kunne date eller gå inn i et nytt forhold, har vi kunnet samarbeide ganske tett og vært ekstra fleksible ovenfor hverandre. 

Nå har det seg slik at jeg har møtt en mann som jeg har truffet en stund, og det ser ut som det blir oss. Han har ikke møtt barnet mitt enda, men jeg tenker at det er vel ikke noe jeg trenger å stresse med? Men her kommer "problemene". 

For det første syntes jeg dette er vanskelig. Hvor lenge skal jeg la det gå fra vi eventuelt blir offisielle til jeg introduserer han for barnet mitt? Jeg har i utgangspunktet tenkt 1 år, men blir usikker på om dette kanskje er litt i overkant lenge. 

For det andre så er det slik at jeg for tiden er student og derfor bor jeg og barnet sammen i en 2- roms leilighet. Jeg har altså bare 1 soverom. Det er derfor veldig lite aktuelt at han kan komme og overnatte hos meg, annet en når barnet er hos pappa. Per i dag har vi ikke 50/50 ordning, vi har offisielt en annenhver helg ordning, men som nevnt med litt fleksibilitet, men likevel foretrekker jeg jo at barnet har hovedbasen sin hos meg og kun étt hjem å forholde seg til sånn i det daglige. 

Jeg har begynt å tenke på om det i det hele tatt er realistisk at jeg får til å ha en kjæreste oppi dette?  jeg ser jo andre som har gått inn i nye forhold med barn fra før og det virker jo som det går helt fint, men da har de kanskje 2 soverom i det minste? 

For om han kun kan overnatte hos meg et par ganger i måneden og jeg stort sett er "låst" til hjemmet mitt i ukedagene og annenhver helg, så er det vel kanskje dømt litt nord og ned? 

Vær så snill å gi meg noen tips eller råd/bank litt fornuftig vett i hodet på meg?? Vet at det kanskje er smart med 50/50, men det skjærer i hjertet mitt å skulle gå en uke uten å se barnet mitt og pappaen føler det samme, han er derfor på besøk flere ganger i uka for å være sammen med barnet. Jeg ser for meg et kaos med meg, barnefar, barnet og min eventuelle nye kjæreste stappet inn i min 2-roms leilighet 

HVORDAN gjør dere det? Og hvor lenge var du sammen med den "nye" kjæresten før det ble vurdert om dere skulle flytte sammen? (Nå har jeg ingen planer om det, vi er jo ikke offisielle enda engang, men er intr. i å høre andres erfaringer med sånt). 

 

 

 

Anonymkode: 96b1b...771

[AnonymBruker]

Ps. Bare sånn tilleggsinfo: jeg og pappaen til barnet er begge vokst opp med skilte foreldre og er ikke så begeistret for 50/50 med to hjem, så det er ikke slik at jeg nekter han dette eller noe, dette var noe han var like bestemt på som meg fra starten av. At det beste er étt hjem, så får heller den andre forelderen som barnet ikke bor med komme ofte på besøk osv.. så er sånn vi har gjort det hittil da. 

TS

Anonymkode: 96b1b...771

[abstinent]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første syntes jeg dette er vanskelig. Hvor lenge skal jeg la det gå fra vi eventuelt blir offisielle til jeg introduserer han for barnet mitt? Jeg har i utgangspunktet tenkt 1 år, men blir usikker på om dette kanskje er litt i overkant lenge. 

 

Det høres helt passe ut. 

 

[AnonymBruker]

Dette må du rett og slett se an, for du kjenner barnet ditt best og du kjenner partneren din best. For la oss være helt, helt realistisk her å innrømme at kjærlighet kan oppstå forskjellig og det er flere faktorer som spiller inn. Hvor gamle dere er har noe å si, er man i 20-årene hadde jeg anbefalt dere å vente i 1 år. Er dere eldre så tror jeg at man vet hva man ser etter og hvilken seriøse forhold man skal se etter i en partner, slik at introdusering av barna kan taes litt på deres egne magefølelse.

Anonymkode: 6cf45...c72

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere.

Jeg er litt klønete til å formulere meg, men håper dere kan hjelpe meg litt. Jeg har en 5-åring fra et tidligere forhold. Det ble slutt mellom meg og barnefaren når barnet var noen få måneder gammelt, av ulike årsaker. Vi samarbeider ekstremt godt om barnet og siden hverken han eller jeg har hatt tid til å kunne date eller gå inn i et nytt forhold, har vi kunnet samarbeide ganske tett og vært ekstra fleksible ovenfor hverandre. 

Nå har det seg slik at jeg har møtt en mann som jeg har truffet en stund, og det ser ut som det blir oss. Han har ikke møtt barnet mitt enda, men jeg tenker at det er vel ikke noe jeg trenger å stresse med? Men her kommer "problemene". 

For det første syntes jeg dette er vanskelig. Hvor lenge skal jeg la det gå fra vi eventuelt blir offisielle til jeg introduserer han for barnet mitt? Jeg har i utgangspunktet tenkt 1 år, men blir usikker på om dette kanskje er litt i overkant lenge. 

For det andre så er det slik at jeg for tiden er student og derfor bor jeg og barnet sammen i en 2- roms leilighet. Jeg har altså bare 1 soverom. Det er derfor veldig lite aktuelt at han kan komme og overnatte hos meg, annet en når barnet er hos pappa. Per i dag har vi ikke 50/50 ordning, vi har offisielt en annenhver helg ordning, men som nevnt med litt fleksibilitet, men likevel foretrekker jeg jo at barnet har hovedbasen sin hos meg og kun étt hjem å forholde seg til sånn i det daglige. 

Jeg har begynt å tenke på om det i det hele tatt er realistisk at jeg får til å ha en kjæreste oppi dette?  jeg ser jo andre som har gått inn i nye forhold med barn fra før og det virker jo som det går helt fint, men da har de kanskje 2 soverom i det minste? 

For om han kun kan overnatte hos meg et par ganger i måneden og jeg stort sett er "låst" til hjemmet mitt i ukedagene og annenhver helg, så er det vel kanskje dømt litt nord og ned? 

Vær så snill å gi meg noen tips eller råd/bank litt fornuftig vett i hodet på meg?? Vet at det kanskje er smart med 50/50, men det skjærer i hjertet mitt å skulle gå en uke uten å se barnet mitt og pappaen føler det samme, han er derfor på besøk flere ganger i uka for å være sammen med barnet. Jeg ser for meg et kaos med meg, barnefar, barnet og min eventuelle nye kjæreste stappet inn i min 2-roms leilighet 

HVORDAN gjør dere det? Og hvor lenge var du sammen med den "nye" kjæresten før det ble vurdert om dere skulle flytte sammen? (Nå har jeg ingen planer om det, vi er jo ikke offisielle enda engang, men er intr. i å høre andres erfaringer med sånt). 

 

 

 

Anonymkode: 96b1b...771

Har dere ikke 50/50, så var vel ikke barnet planlagt og ønsket av begge.

Har råd men de er kun til 50/50'ere.

Anonymkode: 3161b...309

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har dere ikke 50/50, så var vel ikke barnet planlagt og ønsket av begge.

Har råd men de er kun til 50/50'ere.

Anonymkode: 3161b...309

Anonymkode: eedfc...1ab

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere ikke 50/50, så var vel ikke barnet planlagt og ønsket av begge.

Har råd men de er kun til 50/50'ere.

Anonymkode: 3161b...309

🙄🔨

Anonymkode: 74c4b...5e4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere ikke 50/50, så var vel ikke barnet planlagt og ønsket av begge.

Har råd men de er kun til 50/50'ere.

Anonymkode: 3161b...309

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Barnet var ønsket og planlagt av begge. Men vi har selv vokst opp med denne ordningen og syntes den var slitsom, så vi var begge opptatte av fra dag 1 etter at vi valgte å gå fra hverandre at vi foretrekker en annen måte å "co-parent" sammen for vårt barn..  Når det er sagt, så dømmer jeg ingen andre som har den ordningen og vet om mange som syntes det fungerer supert, det handler bare om hva vi syntes er best for vårt barn.. 

TS

Anonymkode: 96b1b...771

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må du rett og slett se an, for du kjenner barnet ditt best og du kjenner partneren din best. For la oss være helt, helt realistisk her å innrømme at kjærlighet kan oppstå forskjellig og det er flere faktorer som spiller inn. Hvor gamle dere er har noe å si, er man i 20-årene hadde jeg anbefalt dere å vente i 1 år. Er dere eldre så tror jeg at man vet hva man ser etter og hvilken seriøse forhold man skal se etter i en partner, slik at introdusering av barna kan taes litt på deres egne magefølelse.

Anonymkode: 6cf45...c72

Vi er i begynnelsen av 30-årene begge to. Vi snakket litt om dette på familievernkontoret når vi skulle legge samværsplan etter bruddet og der tror jeg de opererte med 1 år som anbefalt tid, men mulig det varierer fra sted til sted også. 

TS

Anonymkode: 96b1b...771

[Raven Emerald]

Ryddet for avsporinger.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jo lenger du venter, jo bedre er det.

Hvordan gjør dere det med dating nå, om du bare har barnefri et par dager i mnd.? Jeg har også annenhver helg barnefri og det er i grunnen greit for meg at kjæresten bare kan overnatte når sønnen min er borte. Bor også i 2-roms. Vi bor i samme by, så han kan være her på kvelden. 

Anonymkode: 528e8...ddc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at jo lenger du venter, jo bedre er det.

Hvordan gjør dere det med dating nå, om du bare har barnefri et par dager i mnd.? Jeg har også annenhver helg barnefri og det er i grunnen greit for meg at kjæresten bare kan overnatte når sønnen min er borte. Bor også i 2-roms. Vi bor i samme by, så han kan være her på kvelden. 

Anonymkode: 528e8...ddc

Jeg har barnefri mer enn det, vi har annenhver helg og én natt per uke, men den ukedagen/natta er barnet hjemme hos meg med pappa, fordi det er enklere enn å reise helt til pappa for å sove en natt å stresse tilbake på morgenen etter fordi bhg ligger hvor jeg bor. 

Det er greit for meg at han evnt bare kan overnatte når barnet er borte, men hva syntes kjæresten din om det? Er så nysgjerrig på andres opplevelser rundt det. Hvor mange ganger per uke ser dere hverandre? Og kommer han da alltid til deg og er hos deg noen timer på kvelden før han drar hjem til seg selv? 

Anonymkode: 96b1b...771

[happiest]

Hva med å begynne med å la de hilse på hverandre utenfor hjemmet? Se hvordan det går. Feks på tur, en lekeplass, museum (dyremuseum eller noe som passer for barn). 

Så kan dere gradvis øke kontakten. Feks kan han komme på middag, være hos deg litt på kvelden når barnet er lagt.

Jeg ser ikke helt problemet med overnatting dersom du har sovesofa i stuen. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barnefri mer enn det, vi har annenhver helg og én natt per uke, men den ukedagen/natta er barnet hjemme hos meg med pappa, fordi det er enklere enn å reise helt til pappa for å sove en natt å stresse tilbake på morgenen etter fordi bhg ligger hvor jeg bor. 

Det er greit for meg at han evnt bare kan overnatte når barnet er borte, men hva syntes kjæresten din om det? Er så nysgjerrig på andres opplevelser rundt det. Hvor mange ganger per uke ser dere hverandre? Og kommer han da alltid til deg og er hos deg noen timer på kvelden før han drar hjem til seg selv? 

Anonymkode: 96b1b...771

Det er jo rett og slett bare en del av dealen med å være sammen med meg det. Hadde han ikke synes det var ok, kunne vi ikke vært sammen. Det hender relativt ofte at faren til mitt barn er "barnevakt" hjemme hos meg, så jeg kan gå på teater, konserter, ut og ta en øl osv. så det er i grunnen ikke så ofte at kjæresten min er hjemme hos meg for å gå hjem igjen, men det hender. Vi bor bare ti minutters gange unna hverandre, så det er ikke noe stress. Og dette er jo en midlertidig situasjon, jeg kan ikke dele soverom med min sønn for alltid, ser for meg at det er ok i maks 1-2 år til. 

Men kjæresten min er også en fyr som har et ganske aktivt liv for seg selv, så noen uker sees vi bare den ukedagen sønnen er hos faren sin og de helgene han er der. Vi har begge ganske stort behov for å være alene og for å treffe andre enn hverandre. 

Anonymkode: 528e8...ddc

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo rett og slett bare en del av dealen med å være sammen med meg det. Hadde han ikke synes det var ok, kunne vi ikke vært sammen. Det hender relativt ofte at faren til mitt barn er "barnevakt" hjemme hos meg, så jeg kan gå på teater, konserter, ut og ta en øl osv. så det er i grunnen ikke så ofte at kjæresten min er hjemme hos meg for å gå hjem igjen, men det hender. Vi bor bare ti minutters gange unna hverandre, så det er ikke noe stress. Og dette er jo en midlertidig situasjon, jeg kan ikke dele soverom med min sønn for alltid, ser for meg at det er ok i maks 1-2 år til. 

Men kjæresten min er også en fyr som har et ganske aktivt liv for seg selv, så noen uker sees vi bare den ukedagen sønnen er hos faren sin og de helgene han er der. Vi har begge ganske stort behov for å være alene og for å treffe andre enn hverandre. 

Anonymkode: 528e8...ddc

Tusen takk for svar  setter stor pris på det! Er så greit å høre hvordan andres erfaringer er..  Han takler at pappaen til barnet ofte er hjemme hos deg å er med barnet og sånt? For det er sånn vi også har det:) tror jeg er litt stressa fordi jeg tenker at det finnes så mange flotte damer der ute UTEN barn, så prøver å overbevise meg selv om at det også finnes menn som syntes det er greit at man ikke er like fleksibel/tilgjengelig på alle områder hele tiden...:p 

Anonymkode: 96b1b...771

[AnonymBruker]

22 timer siden, happiest skrev:

Hva med å begynne med å la de hilse på hverandre utenfor hjemmet? Se hvordan det går. Feks på tur, en lekeplass, museum (dyremuseum eller noe som passer for barn). 

Så kan dere gradvis øke kontakten. Feks kan han komme på middag, være hos deg litt på kvelden når barnet er lagt.

Jeg ser ikke helt problemet med overnatting dersom du har sovesofa i stuen. 

Har ikke sovesofa, jeg har dobbeltseng på soverommet og barnet mitt har egen seng på samme rom. Rommet er ganske stort, men føler likevel det er uaktuelt å ha han der inne mens barnet sover der. 

Anonymkode: 96b1b...771

[happiest]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke sovesofa, jeg har dobbeltseng på soverommet og barnet mitt har egen seng på samme rom. Rommet er ganske stort, men føler likevel det er uaktuelt å ha han der inne mens barnet sover der. 

Anonymkode: 96b1b...771

Flytt sengen til barnet ut i stuen? Dere kan jo flytte TV/PC inn på rommet og se film osv. Evt skaff deg barnepass innimellom 😊

[AnonymBruker]

Ble sammen med han som nå er min samboer da barnet mitt var fem år. Han hadde også barn. Vi møtte hverandres barn (og de møtte hverandre) etter ca 4 måneder tror jeg. Vi flyttet sammen ett år etter det. Har nå bodd sammen i et par år, ungene er gode venner, så det har gått veldig bra. Hadde barna vært en del eldre så tror jeg kanskje det hadde vært litt verre. 

 

Skjønner hva du mener med at du ikke vil ha overnatting på samme rom som barnet, jeg lot ikke kjæresten sove over før barnet mitt var trygg på han (selv om vi ikke sov på samme rom). Så her sov vi kun sammen når vi hadde barnefri i starten. 

(Syns forøvrig ikke du skal vurdere å gå over til 50/50 kun for å få sove mer med kjæresten, det hørtes litt sånn ut i det du skrev). 

Anonymkode: 2f8ad...56a

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting mellom annenhver helg og 50/50. Da mine foreldre ble skilt var jeg hos mamma mandag - neste onsdag, og hos pappa fra onsdag til mandag. Slik fikk mamma også "hatt et liv". Dere kan jo gradvis utvide den helgen barnet er hos pappaen? 

Mulig jeg er dum som ikke forstår, men er det så viktig om du har kjent fyren i 1 eller f.eks. 5 år før det møter barnet? For barnet er det jo noe helt nytt uansett, er ikke det viktigste at dere voksne er sikre på at den nye kjæresten vil bli i livet deres? Er det derfor du vil vente?

Og jeg tror absolutt det er realistisk å være kjærester selv om dere ikke kan møtes så mye nå. Det vil jo bli mer og mer etter hvert!

Anonymkode: ff714...7b6

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar  setter stor pris på det! Er så greit å høre hvordan andres erfaringer er..  Han takler at pappaen til barnet ofte er hjemme hos deg å er med barnet og sånt? For det er sånn vi også har det:) tror jeg er litt stressa fordi jeg tenker at det finnes så mange flotte damer der ute UTEN barn, så prøver å overbevise meg selv om at det også finnes menn som syntes det er greit at man ikke er like fleksibel/tilgjengelig på alle områder hele tiden...:p 

Anonymkode: 96b1b...771

Selvfølgelig takler han det, noe annet ville jo vært helt absurd. Men hos oss er det ikke sånn at barnet er hjemme og pappaen kommer til oss når han har samvær midt i uka (når han er hjemme hos oss er det som "barnevakt" og han går da hjem når jeg går hjem), og det ville jeg prøvd å kutte ut om jeg var dere. Det er viktig at faren også får ha hverdager med barnet sitt, og det får han ikke hjemme hos deg (med mindre du er borte). 

Det er dessuten et godt poeng at det finnes mellomting mellom annenhver helg og 50-50. Mitt barn er hos faren sin hver torsdag til fredag, og annenhver av de helt til mandag. Sånn har det vært siden han var 5, og det har fungert fint.

Anonymkode: 528e8...ddc