Rart familieforhold?

[AnonymBruker]

Det er veldig rart, men jeg opplever at min søster og hennes mann er så tett på mine foreldre at jeg ikke har noe selvstendig forhold til mine foreldre. Jeg er aldri med mine foreldre uten at min søster og hennes mann er der, eller blir invitert om jeg kommer uanmeldt. Når jeg ikke er der er mine foreldre sammen med min søster og hennes mann, og jeg blir ikke invitert. De drar på feie sammen, uten å engang spørre meg om jeg vil være med og de tar avgjørelser i fellesskap som også angår meg og kan til og med finne på å ikke informere meg før de er i gang med det de har planlagt og jeg oppdager det da det også påvirker og angår meg.

Om jeg spør om noe så virker det alltid som om min søster og manns tanker, behov og ønsker blir tatt med i beregningen selv når det ikke angår dem på noen som helst måte.

Er dette normalt, er det jeg som er rar som synes dette er litt merkelig?

Anonymkode: 4faf0...64e

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å svare deg skikkelig. I og med at vi her bare har din side av saken. 

Kan det hende at dine foreldre (enellergang) har fått følelsen av at du ikke syns de er viktige for deg? 

Anonymkode: ef6e5...7af

[AnonymBruker]

Min familie er lik. I mitt tilfelle skyldes det at min søster ble gravid, og ikke hadde noe på stell selv, så hun flyttet hjem. Hun og barnet ble boende der til ungen var fire, så de fungerte som kjernefamilie i godt over fire år. 

Det er litt vanskelig å forholde seg til, de har et helt annerledes forhold enn det jeg har med dem. De planlegger ferier, feiringer, helger og livet generelt, men jeg bare ramler innom tilfeldig her og der. Det hjelper heller ikke at den eldste ungen til min søster ikke liker meg (vet ikke hva som skjedde der, han bare likte meg aldri. Han liker heller ikke min bestemor eller et par av onklene mine, så jeg er ikke alene 😛). De to andre barna hennes, som hun fikk senere, har jeg et litt bedre forhold til.

Jeg vet ikke om familien min føler at jeg synes de er viktige. Jeg vet at jeg føler at de ikke synes jeg er viktig, og jeg skulle ønske vi hadde et bedre forhold. Men etter mange år har jeg i grunn gitt opp. Jeg har prøvd alt jeg kan komme på, planlegge med dem, spørre ut om planer, be om å få være med, invitere til ting. Men det fører ingen steder, og jeg føler ikke at jeg noensinne kommer til å bli en skikkelig del av den gjengen.

Det hjelper deg sikkert ikke TS, men du er hvertfall ikke alene 😊

Anonymkode: 47086...c8c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig rart, men jeg opplever at min søster og hennes mann er så tett på mine foreldre at jeg ikke har noe selvstendig forhold til mine foreldre. Jeg er aldri med mine foreldre uten at min søster og hennes mann er der, eller blir invitert om jeg kommer uanmeldt. Når jeg ikke er der er mine foreldre sammen med min søster og hennes mann, og jeg blir ikke invitert. De drar på feie sammen, uten å engang spørre meg om jeg vil være med og de tar avgjørelser i fellesskap som også angår meg og kan til og med finne på å ikke informere meg før de er i gang med det de har planlagt og jeg oppdager det da det også påvirker og angår meg.

Om jeg spør om noe så virker det alltid som om min søster og manns tanker, behov og ønsker blir tatt med i beregningen selv når det ikke angår dem på noen som helst måte.

Er dette normalt, er det jeg som er rar som synes dette er litt merkelig?

Anonymkode: 4faf0...64e

Merkeleg egentleg.

Har du forsøkt å invitere dine foreldre på middag til deg? Altså utan systera di?

Anonymkode: ef6e5...7af