Hvordan forholder jeg meg til venninne(økonomiske problemer)?

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å skrive dette uten at noen skal gjenkjenne noen involverte. Derfor ønsker jeg at dere skal spørre om noe er  uklart, fremfor å tro jeg tuller.

Jeg har ei venninne som sammen med samboeren har kommet i et økonomisk uføre, på grunn av at han har mistet inntekten sin. De henger etter med alle regninger, lever på kreditt, og står i fare for å bli kastet ut av boligen de leier. Nå har hun spurt meg om å låne et ganske stort beløp, til husleie og for å klare seg frem til den økonomiske situasjonen bedrer seg. Problemet er at jeg ikke tror den økonomiske situasjonen deres kommer til å bedre seg,  og jeg ser at de sakte men sikkert kjører seg selv og sin økonomi ut mot stupet. De lever som om alt er normalt, de virker ute av stand til å ta grep, og bruker også masse penger på alkohol og fest. Plutselig kan hun dra og sette på seg vippeextensions og negler, farge håret hos frisør osv. "Hun må jo unne seg noe". Sistnevnte bidrar så klart til at jeg blir mindre innstilt på å hjelpe. Et annet problem er at jeg syns det er ubehagelig å låne vekk et så stort beløp, for meg og min økonomi vil beløpet hun vil låne være halve sparekontoen min. Jeg vil si hun tigger, og bruker argumentet at barnet må ha mat og barnehage. Jeg får både snapper av  knekkebrød med smøreost og "dagens middag " og festsnapper med overflod av dyr alkohol i helgene. 

Hva kan jeg si for å komme ut av dette? Og kan jeg si noe for å realitetsorientere henne? På ei side er har jeg lyst til å riste henne og få henne til å oppføre seg bedre, for hun er ikke så dum som hun virker i denne tråden. På den annen side har jeg lyst til å bare overse hele greia, men hun har vært min venn i flere tiår, og det virker som jeg da snur ryggen til og er en dårlig venn. 

Og: Er det riktig avgjørelse å si nei til å låne henne penger, ut fra disse forutsetningene? Hun sier at hun trenger å låne disse pengene, fordi uansett hva de gjør med forbruket, så kommer de ikke til å ha nok til å finne tusenlappene som hun trenger å låne andre steder. 

Anonymkode: 42465...65c

[LiljaMarie]

Nei, nei, nei. Jeg ville aldri lånt henne penger. Hun er jo helt uansvarlig og kjenner jeg blir provosert siden hun har et barn. 

Si at du må ha pengene selv til buffer. 

Og at hun kan ta noen grep i sin økonomi. Ikke greit å skal låne penger når man prioriterer dyre og unødvendige ting. 

[AnonymBruker]

Det er jo absolutt ikke deg det skal gå utover at hun og mannen har problemer. Hun spør deg fordi hun vet at du har en del penger på konto? Det synes jeg er å utnytte vennskap. Og tusenlappene hun mener de ikke finner noe annet sted, de finner hun jo på tulleforbruket deres....Jeg ville sagt nei, og begrunnet det med hvorfor også. Låne penger av venner skal man ikke, det skaper problemer. De får gå til familie i stedet. 

Anonymkode: 8114b...664

[Puny]

Barnet får mat og barnehage, det er det vi har velferdsstaten/nav til, ikke venninner. Ikke finn på å lån henne penger. Si du ikke har råd til det, uten å utbrodere at du syntes hun er håpløs. Vær der for henne som venninne, ikke som bank...

Endret 16. april 2017 av Puny

[boblevann]

Nei du må ikke finne på å "låne" henne penger. Du kommer aldri, aldri til å se snurten av de pengene igjen! Dette vil ødelegge vennskapet deres. Du kan si at du ikke har pengene, eller at du må ha dem til uforutsette utgifter, eller bare at du ikke vil låne bort fordi du vet du ikke får dem igjen.

[Gjest kattehviskeren]

Si at du ikke vil låne så store beløp til venner, det ville jeg aldri gjort uansett. en uting å spørre en venninne om lån! Hvis du gir etter kommer du aldri til å se de pengene igjen, spør du meg. Eventuelt kan du jo foreslå at dere går til advokat, skriver under lånekontrakt hvor hun må betle renter osv, da kan jeg fort tenke meg at hun avslår. DEnne "venninna" spekulerer nok fort i å ikke betale deg tilbake og.

[Trolltunge]

Jeg har lånt penger til en venninne en gang. Aldri mer! Om noe virkelig ødelagte vennskapet var da jeg måtte kjempe for å få dem tilbake. Det skulle være et kortsiktige lån, fordi hun hevdet å skulle få inn penger snart. Tre år tok det å få dem tilbake, og vi er ikke lenger venninner. 

Jeg forstår at det er vanskelig om hun legger press på deg, men vær ærlig om din tvil, og forklar at disse pengene er din sikkerhet. 

Penger kan ødelegge både familiebånd og vennskapsbånd.

[AnonymBruker]

Si nei til å låne henne penger. Du vil mest sannsynlig aldri få det tilbake. 

Du behøver ikke utdype forklaring til henne om hvorfor du sier nei. Bare si at du kan ikke låne henne penger og at hun må ta tak i problemet selv. 

Antagelig vil du miste henne som en venn, men slik du beskriver situasjonen ville jeg hvertfall ha revurdert vennskapet da hun tydelig har helt annen ansvarsfølelse for ting enn jeg har.

Anonymkode: a0fdf...6c0

[I Grosny]

1 minutt siden, Trolltunge skrev:

Jeg har lånt penger til en venninne en gang. Aldri mer! Om noe virkelig ødelagte vennskapet var da jeg måtte kjempe for å få dem tilbake. Det skulle være et kortsiktige lån, fordi hun hevdet å skulle få inn penger snart. Tre år tok det å få dem tilbake, og vi er ikke lenger venninner. 

Jeg forstår at det er vanskelig om hun legger press på deg, men vær ærlig om din tvil, og forklar at disse pengene er din sikkerhet. 

Penger kan ødelegge både familiebånd og vennskapsbånd.

Det er bedre å gi bort penger enn å låne bort. Da slipper du å bli skuffet og lurt.

De må kommme seg på NAv  og få bostøtte.

 

[Sirah]

Nei ikke lån dem vekk. Vet venninnen din at du har disse pengene, eller har hun bare "tatt en sjangs"? Om hun ikke vet det så trenger hun heller ikke vite det.

[Inwe]

Man kan hjelpe venner med penger til småting, ikke til husleie. Det ender bare med at vennskapet blir ødelagt. I de fleste sånne tilfeller blir du sur for at du ikke får igjen pengene og hun sur fordi hun synes du maser om pengene. Bare si at du ikke låner ut så store beløper.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med I Grosny. Jeg låner aldri bort penger til venner, men jeg kan gi bort. Det sier seg selv at da er det ikke snakk om halve sparekonto, men mindre beløp, en tank bensin, nok til helgehandel til matvarer, penger til en enkel regning en venn ikke var forberedt på. Og da kun på min egen oppfordring om jeg har råd til det. I flere tilfeller har jeg fått pengene tilbake, men jeg gir de alltid bort. Da slipper jeg å kreve inn igjen og slik belastes ikke vennskapet. 

Lån aldri bort til venner. Om du så velger å gjøre så håndtere det som gambling. Lån aldri bort mer enn du kan tåle å tape. 

Anonymkode: 78b50...6c3

[AnonymBruker]

Det finnes støtteordninger for de som ikke klarer seg selv økonomisk, det er ikke venners oppgave. Og når forespørselen i tillegg kommer fra en som sløser vekk penger som TS sin venninne så er det ikke noe alternativ å låne bort.

Anonymkode: b996d...654

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å skrive dette uten at noen skal gjenkjenne noen involverte. Derfor ønsker jeg at dere skal spørre om noe er  uklart, fremfor å tro jeg tuller.

Jeg har ei venninne som sammen med samboeren har kommet i et økonomisk uføre, på grunn av at han har mistet inntekten sin. De henger etter med alle regninger, lever på kreditt, og står i fare for å bli kastet ut av boligen de leier. Nå har hun spurt meg om å låne et ganske stort beløp, til husleie og for å klare seg frem til den økonomiske situasjonen bedrer seg. Problemet er at jeg ikke tror den økonomiske situasjonen deres kommer til å bedre seg,  og jeg ser at de sakte men sikkert kjører seg selv og sin økonomi ut mot stupet. De lever som om alt er normalt, de virker ute av stand til å ta grep, og bruker også masse penger på alkohol og fest. Plutselig kan hun dra og sette på seg vippeextensions og negler, farge håret hos frisør osv. "Hun må jo unne seg noe". Sistnevnte bidrar så klart til at jeg blir mindre innstilt på å hjelpe. Et annet problem er at jeg syns det er ubehagelig å låne vekk et så stort beløp, for meg og min økonomi vil beløpet hun vil låne være halve sparekontoen min. Jeg vil si hun tigger, og bruker argumentet at barnet må ha mat og barnehage. Jeg får både snapper av  knekkebrød med smøreost og "dagens middag " og festsnapper med overflod av dyr alkohol i helgene. 

Hva kan jeg si for å komme ut av dette? Og kan jeg si noe for å realitetsorientere henne? På ei side er har jeg lyst til å riste henne og få henne til å oppføre seg bedre, for hun er ikke så dum som hun virker i denne tråden. På den annen side har jeg lyst til å bare overse hele greia, men hun har vært min venn i flere tiår, og det virker som jeg da snur ryggen til og er en dårlig venn. 

Og: Er det riktig avgjørelse å si nei til å låne henne penger, ut fra disse forutsetningene? Hun sier at hun trenger å låne disse pengene, fordi uansett hva de gjør med forbruket, så kommer de ikke til å ha nok til å finne tusenlappene som hun trenger å låne andre steder. 

Anonymkode: 42465...65c

Jeg ville i hvert fall fått henne / dem til å signere et gjeldsbrev hvis jeg lånte dem penger. 

Holder selv på å jobbe meg ut av et alkoholproblem, og det er sinnsykt hvor mye penger man sparer på å ikke kjøpe alkohol. Siden begynnelsen av april har jeg spart ca 3500 kr. Sier ikke de har et problem, men det er vannvittig hvor mye man kan spare på å ikke kjøpe alkohol. 

Anonymkode: 7f382...910

[Gjest Blondie65]

Jeg har hjulpet venner som har vært i krise flere ganger. Jeg har vært dum og lånt dem penger (penger jeg aldri så igjen), men jeg har også stilt opp på døren med to bæreposer med mat. Så hvis du vil hjelpe venninnen din foreslår jeg at du helt og holdent avslår å låne penger - dette gjør du ikke til noen.

Så kan du tilby deg å handle inn for dem etter en nøktern standard.

Og du kan tilby deg å hjelpe dem å sette opp et budsjett, anbefale dem å se luksusfellen slik at de ser hvor man kutter når man ikke får endene til å møtes. Dette med "jeg må jo unne meg" er en av de første tingene som ryker. Dersom man lever nøkternt en periode får man kjølt ned økonomien nok til at man kan betale regningene etterhvert som de kommer inn, da gjenstår det man ligger etter med. Dette må man gjøre avtale om, man kan ikke bare ligge etter i månedsvis med f.eks. husleie og strøm.

Har man rævkjørt økonomien sin må man fjerne luksusforbruk, knekke kredittkort og leve etter stramt budsjett. Man kan ikke låne til fortsatt overforbruk, uansett hva man hevder pengene skal gå til.

Endret 16. april 2017 av Blondie65

[Trolltunge]

49 minutter siden, I Grosny skrev:

Det er bedre å gi bort penger enn å låne bort. Da slipper du å bli skuffet og lurt.

De må kommme seg på NAv  og få bostøtte.

 

I min situasjon hadde jeg ikke råd til å gi bort. Jeg var ung alenemor, og hadde behov for pengene selv. Lånte kun fordi hun viste meg at hun skulle få skattepenger igjen, og lovet at jeg da fikk pengene tilbake. Det fikk jeg altså ikke, for de pengene ble prioritert til annet. 

To ganger reiste hun og samboeren til syden før jeg ble prioritert. Jeg "måtte forstå " at så tøft som de hadde det generelt trengte de ferie. ..

Når venninna til TS prioriterer vipper, negler og fest før regninger og mat høres det ut som om prioriteringer ikke er på plass der heller. 

Så ja, TS kan gjerne kjøpe med seg en bærepose med mat til dem innimellom, men jeg fraråder sterkt å låne bort penger. Spesielt ettersom det virker som venninna ikke prioriterer riktig i utgangspunktet. 

Endret 16. april 2017 av Trolltunge
Skrivefeil

[Rosalie]

Jeg tror ikke jeg hadde orket å gå i konflikt med henne, men bare sagt kort "nei", og dersom hun fortsatte å mase: "NEI"

[I Grosny]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

I min situasjon hadde jeg ikke råd til å gi bort. Jeg var ung alenemor, og hadde behov for pengene selv. Lånte kun fordi hun viste meg at hun skulle få skattepenger igjen, og lovet at jeg da fikk pengene tilbake. Det fikk jeg altså ikke, for de pengene ble prioritert til annet. 

To ganger reiste hun og samboeren til syden før jeg ble prioritert. Jeg "måtte forstå " at så tøft som de hadde det generelt trengte de ferie. ..

Når venninna til TS prioriterer vipper, negler og fest før regninger og mat høres det ut som om prioriteringer ikke er på plass der heller. 

Så ja, TS kan gjerne kjøpe med seg en bærepose med mat til dem innimellom, men jeg fraråder sterkt å låne bort penger. Spesielt ettersom det virker som venninna ikke prioriterer riktig i utgangspunktet. 

Om kredittvurdering: Pkt 1: Betalingsvilje. Når regninger prioriteres bak vipper og party, så er det noe med holdningene som viser lav betalingsvilje, og de er sånn sett katastrofalt dårlige til å betale tilbake lån og sånt.

Det kan tenkes at de har godt av litt realitetsorientering, og de trenger en alvorsprat der de blant annet spørres om hva de tror barnevernet mener om å sette familien i en så dårlig økonomisk situasjon med slike prioriteringer uten pengegrunnlag til det.

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Det er ikke ditt ansvar og du kommer aldri til å få dem tilbake.

Anonymkode: 5279e...4df

[abstinent]

Nei. Bare nei.