Får panikk hver gang.. Hva er galt?

[AnonymBruker]

Hver gang jeg dater en fyr, blir betatt og han viser at han liker meg tilbake.. trekker jeg meg unna. Jeg blir ikke forelsket.. Jeg synes på en måte spenningen mangler, og da klarer jeg ikke å få følelser for vedkommende. Enda så utrolig gode de er. Og jeg er ikke redd for å binde meg, og mener selvsagt ikke at jeg er for 'god' for noen, eller lignende. Har akkurat møtt en fyr, og er redd for at det skal gå samme vei igjen. For at dette skal funke, må det bli vennskap først.. Og gå sakte.. Det må bygges opp over lang tid. Tror jeg. 

Jeg blir sjeldent forelsket, da.. Har ikke vært forelsket på over 4 år. 

Er det noen som har det slik? Har jeg ikke møtt 'den rette' enda? Eller er det bare noe 'galt' med meg? 

Anonymkode: 68d27...dda

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, men vips ble jeg faktisk forelsket (etter en del om og men hos meg selv), det endte ikke opp med et forhold, men jeg fikk hvert fall bevist for meg selv at jeg kunne få følelser. Så er ikke så stresset i denne runden som singel. Møter mange interessante, men det må noe ekstra til for at følelser begynner å boble, og det skjer som regel når man minst aner det. Det er jeg forberedt på... Og god kjemi vokser ikke på trær. Tror svaret ligger der.

Anonymkode: 9c0f2...72c

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det på samme måte, men vips ble jeg faktisk forelsket (etter en del om og men hos meg selv), det endte ikke opp med et forhold, men jeg fikk hvert fall bevist for meg selv at jeg kunne få følelser. Så er ikke så stresset i denne runden som singel. Møter mange interessante, men det må noe ekstra til for at følelser begynner å boble, og det skjer som regel når man minst aner det. Det er jeg forberedt på... Og god kjemi vokser ikke på trær. Tror svaret ligger der.

Anonymkode: 9c0f2...72c

Kan jeg spørre om hva som gjorde at du ble forelsket i vedkommende?  Hva fikk følelsene opp?

Han jeg har møtt nå, han virker bra. Og som du sier, god kjemi er ganske sjelden, igrunn. Jeg vet han har en interessant jobb, som jeg gjerne kunne ha tenkt meg og lært mer om. Jeg hadde likt å se han arbeide. Også har han utenlandsk opprinnelse, noe jeg synes er spennende.. 

Anonymkode: 68d27...dda

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, sliter også med å bli forelsket. Hos meg tror jeg det er fordi jeg ikke klarer og åpne meg ordentlig for de jeg har datet. Så hele greia blir veldig overfladisk og begge mister interessen fordi jeg ikke kommer meg over den kneika.

Har møtt de fleste gjennom nettdating, og tror kanskje ikke det passer for meg. Man skal bli kjent så innmari fort og alt er liksom bygget opp rundt at vi skal ende opp sammen. Også forventer jeg at den kjemien skal dukke opp med en gang, selv om jeg bruker lang tid på å bli kjent med folk. Så enig med det du skriver om å gi det tid

Anonymkode: ce793...2a0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen, sliter også med å bli forelsket. Hos meg tror jeg det er fordi jeg ikke klarer og åpne meg ordentlig for de jeg har datet. Så hele greia blir veldig overfladisk og begge mister interessen fordi jeg ikke kommer meg over den kneika.

Har møtt de fleste gjennom nettdating, og tror kanskje ikke det passer for meg. Man skal bli kjent så innmari fort og alt er liksom bygget opp rundt at vi skal ende opp sammen. Også forventer jeg at den kjemien skal dukke opp med en gang, selv om jeg bruker lang tid på å bli kjent med folk. Så enig med det du skriver om å gi det tid

Anonymkode: ce793...2a0

Ok, jeg forstår! Du er litt redd for å åpne deg opp og virkelig bli kjent? Det er jo ikke lett.. 

Og jeg er enig, nettdating kan være kunstig. Og det knyttes kanskje en del 'forventninger' til det, som kan bli veldig feil.. Jeg er i en situasjon som gjør at nettdating er den beste måten for meg å møte noen, eller - en av de beste, uansett. Selv om jeg egentlig ikke liker det. Så ja, gi det god tid.. Snakk om forventninger og slikt er lurt. Og bare se hva som skjer . 

Anonymkode: 68d27...dda

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om hva som gjorde at du ble forelsket i vedkommende?  Hva fikk følelsene opp?

Han jeg har møtt nå, han virker bra. Og som du sier, god kjemi er ganske sjelden, igrunn. Jeg vet han har en interessant jobb, som jeg gjerne kunne ha tenkt meg og lært mer om. Jeg hadde likt å se han arbeide. Også har han utenlandsk opprinnelse, noe jeg synes er spennende.. 

Anonymkode: 68d27...dda

Jeg forelsket meg ikke over natten, men jeg merket fra første øyeblikk at jeg var mer interessert enn jeg pleier, noe som gjorde meg litt skeptisk. Litt rart det der.. Først erger jeg meg over at jeg ikke forelsker meg, så blir jeg livredd når det først skjer. Men kjenner du på den følelsen, eller kjenner du deg lunken? Det er fint å ville de samme tingene for fremtiden, like de samme tingene (noen lunde, i det minste), og være kjekkas og snill. Men kjemi og gnist kan man ikke styre like mye eller kontrollere, og jeg merker at jeg må kjenne på noe sånt for å involvere meg ordentlig. Det betyr ikke at jeg ikke kan ta meg selv i å betvile følelsene mine og spørre meg selv underveis "er dette riktig? er dette følelser?". -Nei, dette er vanskeligere, jo mer jeg går innpå det. 

Forelsket meg i han fordi... hmm.. nettopp! Egentlig har jeg møtt menn som passer bedre for meg enn han, men det er forferdelig vanskelig å finne grunnen til at jeg forelsket meg der og da. Det var kjemi, rett og slett. Utfyller hverandres ulikheter, flørter morsomt, ler sammen, forstår språket til hverandre - samtidig må man utforske. Det var stimulerende og forfriskende. Forelska meg som en 14iss... og før den tid hadde jeg ikke forelska meg på åååååår og dager.

Det bare skjer. 

Anonymkode: 9c0f2...72c