Trekke med som fadder?

[AnonymBruker]

Jeg er fadder til en venninne's barn, men nå angrer jeg. Kan jeg trekke meg? Høres dumt ut, men jeg må spørre i hvert fall.

Det har seg slik, at jeg føler vennskapet vårt ebber ut i sanden, og de få gangene vi treffes føler jeg meg mer som en veileder for henne enn som en venninne. Hun trenger hjelp og veiledning til de mest banale ting. Som feks. bake, lage middag, data, osv. Vi snakker aldri om trivielle ting eller ting som skjer i verden. Det føles som jeg er venn med en 16-åring med barn. Hun har i tillegg sagt rett ut at hun håper ungen hennes arver, siden jeg er alene og barnløs. Det synes jeg var ganske drøyt.

Har faktisk ikke lyst å være fadder lenger. Har hele tiden gitt bursdagsgave og julegave, men får aldri noe tilbake. 

Noen tips og råd??

Anonymkode: f8c25...901

[Fireflies]

Er barnet født og er barnet døpt? For da er du vel for alltid fadder, men du kan jo trekke deg unna om det føler det er best. Jeg har ikke kontakt med to av mine faddere.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Fireflies skrev:

Er barnet født og er barnet døpt? For da er du vel for alltid fadder, men du kan jo trekke deg unna om det føler det er best. Jeg har ikke kontakt med to av mine faddere.

Barnet er født og døpt....2 år gammelt. 

Er ikke og var heller ikke på tidspunktet, medlem av statskirken. Tenker om jeg skal bruke det som en unnskylding om spørsmålet skulle komme opp. Men, ja....jeg får heller trekke meg unna.

Har ikke kontakt med mine egne faddere, jeg heller.

ts.

Anonymkode: f8c25...901

[Fireflies]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er født og døpt....2 år gammelt. 

Er ikke og var heller ikke på tidspunktet, medlem av statskirken. Tenker om jeg skal bruke det som en unnskylding om spørsmålet skulle komme opp. Men, ja....jeg får heller trekke meg unna.

Har ikke kontakt med mine egne faddere, jeg heller.

ts.

Anonymkode: f8c25...901

Da er det vel å trekke seg sakte men sikkert unna. Jeg ville dog snakket med henne og forklart henne årsaken til det. Forøvrig inviterte jeg mine faddere til konformasjonen min, men da valgte en å ikke dukke opp. Hun ene kom til selskapet for hun synes det var så koselig å bli invitert og ville gjerne bruke dagen med meg og møte mamma igjen.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er noen god idé fra din side å bruke det at du ikke er medlem av kirken, (og at du ikke er troende?) som noe å slå i bordet med. Du var jo ikke noe religiøs da barnet ble døpt heller, slik jeg forstår deg? Det kan jo ikke plutselig ha slått ned på deg som en bombe det religiøse ved dette, så det kommer hun nok fort til å gjennomskue. At det er en dårlig unnskyldning. Det er alt for få personer som er ærlige med hverandre når man "slår opp med venner". Men det burde man være, så er det ingen som sitter igjen på den andre siden og bruker alt for lang unødig tid med å skjønne hvordan statusen mellom en egentlig er.

 

Jeg synes du kan si til henne at du selv bestemmer hvem som eventuelt skal arve fra deg når du dør, uavhengig av hva andre mener eller ønsker om det. Det bør også gå an at du sier i fra til henne at den kommentaren om arving var frekk. Om hun skulle ta det negativt til seg, så kan du heller bruke DET som en unnskyldning til å være fraværende i fremtiden.

 

Siden hun også var så direkte ved å kommentere det med arv, så bør du også kunne si at du føler det er litt sårt at det med presanger kun går en vei mellom dere. Et vennskap bør alltid være gjensidig og begge bør kunne gi og ta. 

 

Anonymkode: bb634...a09

[AnonymBruker]

Nei ikke si at det er sårt at du ikke får gaver. Selv om det er sant så blir det bare kleint Og du blir muligens en knien kjiping på folkemunne. Om du ikke har noe til felles med dama, treff henne sjeldnere. Distanser deg selv. 

Anonymkode: d9d9f...1d9

[AnonymBruker]

Da jeg undersøkte dette for en del år siden, var svaret at dette ikke lot seg gjøre. 

Derfor bør en tenke nøye gjennom hvem en velger til fadder og hvem en sier ja til å være fadder til. 

Anonymkode: 21d60...488

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har i tillegg sagt rett ut at hun håper ungen hennes arver, siden jeg er alene og barnløs. Det synes jeg var ganske drøyt.

Anonymkode: f8c25...901

Si at du har skrevet testamente til fordel for noen andre, så kanskje hun trekker seg ut av livet ditt frivillig?

Anonymkode: 24be5...9df

[AnonymBruker]

Ungen arver ingenting fra deg selv om du er fadder. Ingen pliktarv til de. Så det kan du bare la koke bort. Hvem du testamenterer ting til trenger de ikke vite. 

Husker ikke hvem som er mine faddere, og vet ikke om de lever eller ikke. Så det er jo ikke personer en må ha kontakt med resten av livet. 

Hadde latt vennskapet dø ut, om det ikke er et bra vennskap. Fadder eller ikke. 

Å trekke fram manglende gaver er dog noe barnslig etter en går ut fra skolen. Det er valgfritt å gi gaver både til jul og bursdag, og sikkert ikke unormalt at det er barn som får og ikke voksne i mange familier. 

Anonymkode: 7becf...99a

[AnonymBruker]

Du kan gradvis trekke deg ut fra vennskapet. Sånn som du beskriver barnemor, vil det ta knekken på selvtilliten hennes om du har tenkt å gjøre det du vil gjøre. 

Jeg er selv fadder og har ingen forpliktelser til fadderungen, ei heller har jeg kontakt med dem. Jeg valgte likevel å gi gaver frem til ungen ble myndig. Mest pga pliktfølelsen min. 

Anonymkode: 914b0...7ec

[AnonymBruker]

"Det har seg slik, at jeg føler vennskapet vårt ebber ut i sanden, og de få gangene vi treffes føler jeg meg mer som en veileder for henne enn som en venninne. Hun trenger hjelp og veiledning til de mest banale ting. Som feks. bake, lage middag, data, osv. Vi snakker aldri om trivielle ting eller ting som skjer i verden. Det føles som jeg er venn med en 16-åring med barn"

Litt på siden, men når du først tar det opp så må jeg spørre: Er hun skikket til å ha omsorgen for barnet?

Anonymkode: 10c44...b09

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan gradvis trekke deg ut fra vennskapet. Sånn som du beskriver barnemor, vil det ta knekken på selvtilliten hennes om du har tenkt å gjøre det du vil gjøre. 

Jeg er selv fadder og har ingen forpliktelser til fadderungen, ei heller har jeg kontakt med dem. Jeg valgte likevel å gi gaver frem til ungen ble myndig. Mest pga pliktfølelsen min. 

Anonymkode: 914b0...7ec

Du mener du ikke har noe ansvar eller forpliktelser som fadder? Det stemmer vel ikke helt? Se lenken under, så ser du hva ru har lovet ved å takke ja da du ble spurt om å være fadder. 

https://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/

Men spørsmålet her er hva gjør fadderen når foreldrene vanskelig gjør oppfølging og kontakt med barnet? Som vitne til en handling, slik fadderne er ment å skulle være, så kan ikke fadderen trekke seg. Kirken pålegger faddere et stort ansvar. 

Anonymkode: 21d60...488

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mener du ikke har noe ansvar eller forpliktelser som fadder? Det stemmer vel ikke helt? Se lenken under, så ser du hva ru har lovet ved å takke ja da du ble spurt om å være fadder. 

https://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/

Men spørsmålet her er hva gjør fadderen når foreldrene vanskelig gjør oppfølging og kontakt med barnet? Som vitne til en handling, slik fadderne er ment å skulle være, så kan ikke fadderen trekke seg. Kirken pålegger faddere et stort ansvar. 

Anonymkode: 21d60...488

Prøv å trekk noen til retten som dårlig fadder og se hva som skjer... Hva kirken mener du skal gjøre, og hva du er lovpålagt til å gjøre er to vidt forskjellige ting. Evt så får barnemor løpe til kirken og si at fadderen er talentløs og ikke vil testamentere bort arven sin til ungen.

Anonymkode: 7becf...99a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du mener du ikke har noe ansvar eller forpliktelser som fadder? Det stemmer vel ikke helt? Se lenken under, så ser du hva ru har lovet ved å takke ja da du ble spurt om å være fadder. 

https://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/

Men spørsmålet her er hva gjør fadderen når foreldrene vanskelig gjør oppfølging og kontakt med barnet? Som vitne til en handling, slik fadderne er ment å skulle være, så kan ikke fadderen trekke seg. Kirken pålegger faddere et stort ansvar. 

Anonymkode: 21d60...488

I Norge forholder vi oss til norsk lov, ikke hva kirken mener. Det står jo også ganske tydelig i linken du viser til at fadderansvaret kun dreier seg om omsorg og bidra i barnets trosopplæring. Det siste utgår vel naturlig nok da TS ikke er kristen.

Anonymkode: 0a26d...801

[Tibbie]

Jeg har lite respekt for folk som døper barna sine og har faddere uten å være religiøse.

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg ville gjort det enklest mulig og bare faset ut vennskapet. Jeg hadde sluttet å gi henne gaver (siden du ikke får noe tilbake. Noen her mener at det er barnslig, men herregud så irriterende det er med egoistiske folk som bare tar og ikke gir noe tilbake), men gitt til barnet til dere har mistet helt kontakt.

I linken som noen over her postet står det under kriteriet for å være fadder: "Som faddere kan det bare velges personer som er medlemmer i Den norske kirke, eller andre kristne som ikke forkaster barnedåpen".

Og det er jo ikke du. Synes det er rart at du har skrevet under på å gi barnet kristenopplæring og at foreldrene til barnet har valgt deg som er ikke-troende... Det er jo ditt eneste ansvar som fadder.

Man skal ha respekt for religionen og man skal ikke drive blasfemi.

[Puny]

Syntes du er smålig og dramatisk om du proklamerer at du ikke er fadder lenger. Trekk deg stille unna, og bevar verdigheten til begge.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Norge forholder vi oss til norsk lov, ikke hva kirken mener. Det står jo også ganske tydelig i linken du viser til at fadderansvaret kun dreier seg om omsorg og bidra i barnets trosopplæring. Det siste utgår vel naturlig nok da TS ikke er kristen.

Anonymkode: 0a26d...801

I linken står det at faddere skal være medlem av kirken eller et annet trossamfunn. At ts ikke er kristen, burde jo alt i forkant av fadderoppdraget stoppet henne fra å takke ja til å bli fadder.

Ser du hva jeg har svart lenger opp? Jeg er selv fadder til et barn, der jeg skulle ønske jeg kunne bli fritatt fra oppdraget for mange år siden. Men det er ikke mulig, slik kirken optrer. Grunnen til at jeg bruker tid på denne tråden er todelt. Å sette søkelys på kirkens måte å "baste og binde" folk med sin fadderordning, og at de som blir spurt om å være faddere blir oppmerksom på hva det innebærer å være fadder. 

For egen del så kan jeg fortelle litt om hvordan det gikk til da jeg ble fadder. Jeg sa nei, da jeg fikk spørsmålet på telefon. Jeg hadde et anstrengt forhold til foreldrene. Jeg var ung, oppfattet meg ikke som kristen og stod midt oppi eksamenspress på dåpstidspunktet. Foreldrene kom på besøk der jeg bodde. Barnemoren tok meg på tomannshånd, og sa nærmest ordrett: Vil du at ungen skal døpes, så har du å stille opp som fadder. Stiller ikke du opp så vil du resten av livet gå å være ansvarlig for at ungen ikke ble døpt. Skal jeg nå få skrive navnet ditt på papirene? 

Jeg hadde kontakt med barnet til det var omlag to år gammelt. Faddere forventes av kirken å skulle stille opp ved komfirmasjon. Mange steder praktiseres det at fadderne og foreldrene reiser seg i kirken når presten kommer til den aktuelle konfirmanten. Dermed synliggjør man både foreldrene og fadderne. Jeg var ikke i konfimrasjonen til mitt fadderbarn, jeg har ikke sett barnet på mange år på grunn av forhold knyttet til barnets far lenge før barnet ble født. Jeg følger i dag barnet i "smug" via sosiale medier. 

Jeg erklar over at dette er spesielt. Men det er enda mer spesielt at Kirken låser folk i fadderrollen uten noen retrettmuligheter, der selv ikke en domstol kan oppløse eller frita noen fra fadderrollen. Det er grunnen til at jeg deler det jeg her har delt. 

Det er fullt mulig både fadderbarnet og andre vil kjenne seg igjen i det jeg her har skrevet, men da har bådet det voksne barnet og alle andre fått min fremstilling av saken. 

Jeg kan og legge til at barnet fikk fødselsdagsgaver, julegaver og gave til konfirmasjonen, sendt i posten, uten at jeg fikk så mye som et takk tilbake. 

 

 

Anonymkode: 21d60...488

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I linken står det at faddere skal være medlem av kirken eller et annet trossamfunn. At ts ikke er kristen, burde jo alt i forkant av fadderoppdraget stoppet henne fra å takke ja til å bli fadder.

Ser du hva jeg har svart lenger opp? Jeg er selv fadder til et barn, der jeg skulle ønske jeg kunne bli fritatt fra oppdraget for mange år siden. Men det er ikke mulig, slik kirken optrer. Grunnen til at jeg bruker tid på denne tråden er todelt. Å sette søkelys på kirkens måte å "baste og binde" folk med sin fadderordning, og at de som blir spurt om å være faddere blir oppmerksom på hva det innebærer å være fadder. 

For egen del så kan jeg fortelle litt om hvordan det gikk til da jeg ble fadder. Jeg sa nei, da jeg fikk spørsmålet på telefon. Jeg hadde et anstrengt forhold til foreldrene. Jeg var ung, oppfattet meg ikke som kristen og stod midt oppi eksamenspress på dåpstidspunktet. Foreldrene kom på besøk der jeg bodde. Barnemoren tok meg på tomannshånd, og sa nærmest ordrett: Vil du at ungen skal døpes, så har du å stille opp som fadder. Stiller ikke du opp så vil du resten av livet gå å være ansvarlig for at ungen ikke ble døpt. Skal jeg nå få skrive navnet ditt på papirene? 

Jeg hadde kontakt med barnet til det var omlag to år gammelt. Faddere forventes av kirken å skulle stille opp ved komfirmasjon. Mange steder praktiseres det at fadderne og foreldrene reiser seg i kirken når presten kommer til den aktuelle konfirmanten. Dermed synliggjør man både foreldrene og fadderne. Jeg var ikke i konfimrasjonen til mitt fadderbarn, jeg har ikke sett barnet på mange år på grunn av forhold knyttet til barnets far lenge før barnet ble født. Jeg følger i dag barnet i "smug" via sosiale medier. 

Jeg erklar over at dette er spesielt. Men det er enda mer spesielt at Kirken låser folk i fadderrollen uten noen retrettmuligheter, der selv ikke en domstol kan oppløse eller frita noen fra fadderrollen. Det er grunnen til at jeg deler det jeg her har delt. 

Det er fullt mulig både fadderbarnet og andre vil kjenne seg igjen i det jeg her har skrevet, men da har bådet det voksne barnet og alle andre fått min fremstilling av saken. 

Jeg kan og legge til at barnet fikk fødselsdagsgaver, julegaver og gave til konfirmasjonen, sendt i posten, uten at jeg fikk så mye som et takk tilbake. 

 

 

Anonymkode: 21d60...488

Veldig spesielt. Ingen av mine faddere er medlem av statskirken og det er ikke jeg geller på tross av at jeg er fadder til 4. De er ikke noe nøye med det...

Anonymkode: 3d7fb...944

[Vox_populi]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg undersøkte dette for en del år siden, var svaret at dette ikke lot seg gjøre.  Derfor bør en tenke nøye gjennom hvem en velger til fadder og hvem en sier ja til å være fadder til. 

Det spiller ingen trille – å være fadder innebærer reelt sett INGEN forpliktelser. Det er bare å glemme hele greia.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig spesielt. Ingen av mine faddere er medlem av statskirken og det er ikke jeg geller på tross av at jeg er fadder til 4. De er ikke noe nøye med det...

Anonymkode: 3d7fb...944

Les på linken fra kirken så ser du hvem som kan være faddere. Statskirke har vi ikke lengre, stat og kirke har skilt lag. 

Anonymkode: 21d60...488