Hvordan skal jeg komme over ham?

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette kort. Tror egentlig bare jeg trenger å få vett banket inn i skallen av gode gamle KG hive mind.

Så det er altså en gutt... vi jobber sammen og har gjort det i ca et halvt år, men vi er på forskjellige avdelinger i et stort firma så sees vanligvis ikke hver dag på jobb, og trenger ikke å forholde oss til hverandre i jobbsammenheng egentlig. Vi fant tonen med en gang vi møttes og ble veldig raskt gode venner. Pleier å treffes flere ganger i uka utenfor jobb, og de dagene vi ikke treffes prater vi på fb chat eller tilsvarende i timesvis. Jeg merket at det var endel flørting til å begynne med, men det var såpass uskyldig at jeg tenkte egentlig ikke så mye over det. Er mest det at vi har veldig lik humor og felles interesser som andre på jobben kanskje ikke synes er så spennende. Men nå begynner jeg altså å bli stressa. Jeg har rett og slett falt helt fullstendig for ham, jeg er kjempeforelska og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Problemet er at han er 10 år yngre enn meg (jeg er 32 han 22), og jeg har inntrykk av at det er liksom ikke "greit" med sånn aldersforskjell når mannen er yngst. Selvsagt er det ikke noen andre som har noe med det, vi er jo voksne begge to, men jeg føler for min egen del også at det er noe "galt" med hva jeg føler for ham. Kan hende dette er skikkelig teit og at jeg tar feil, men jeg får bare dårlig samvittighet når jeg ser for meg oss to sammen, og jeg er temmelig sikker på at han ikke ser meg som noe mer enn en venn.

Jeg prøvde å trekke meg unna for å få ham ut av tankene, men han tar kontakt hele tiden og blir bekymret hvis jeg ikke svarer som han er vant til. Jeg prøver bevisst å dempe flørtingen og heller skifte tema når han begynner, og etter å ha gjort det den siste tiden har han nå begynt å "fiske". HAn sier ting som "er det derfor du liker meg så godt da?" og "du er ikke lei av meg, er du vel? Savner deg..." osv. Altså vi er jo gode venner men... Jeg blir sprø! Jeg kan jo ikke unngå ham heller, vi treffes på jobb og det blir kleint og uansett er det ikke særlig hyggelig gjort å bare overse ham, og jeg har ikke lyst til å lyve heller. Men så lenge han er oppi meg hele tiden og sender meldinger får jeg ikke avstand nok til å glemme ham og komme meg over det   

Hvordan kommer man over noen man må møte hele tiden? Og på en måte som gjør at han ikke blir fornærmet eller lei seg, jeg er veldig glad i ham og vil ham bare godt, og dette river meg opp innvendig.

Anonymkode: 6b7a5...83e

[abstinent]

Hvorfor kan du ikke bare fortsette å flørte med ham? Hvem bryr seg om han er 10 år yngre, han er voksen. Det er ikke som om han er 17 år og du er 27.

[AnonymBruker]

Siden du faktisk liker han så godt så synes jeg du skal utforske om han liker deg tilbake. Jeg ser virkelig ikke hvorfor du skal nekte deg selv lykke bare fordi du som kvinne er den eldste her.

Anonymkode: 590ba...111

[AnonymBruker]

Alder er bare et tall! Kjenner et par med ca 15 år den veien, og de har vært sammen i mange år, har det veldig bra sammen. 

Ikke tenk på det med alder. Virker jo som han liker deg:) 

Kan selv ofte falle for yngre menn, da jeg ser og føler meg mye yngre enn jeg er. Det er kjemien som må stemme, ikke når man var født:)

Anonymkode: f4050...75d

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan selv ofte falle for yngre menn, da jeg ser og føler meg mye yngre enn jeg er. Det er kjemien som må stemme, ikke når man var født:)

Anonymkode: f4050...75d

Haha, jeg føler det sånn jeg også, nesten som at jeg ikke har blitt eldre siden jeg var 25 egentlig! Legitimasjonen min sier noe annet, riktignok  

 

Takk for svar alle sammen, kanskje jeg er litt for opphengt i alderen. Blir bare så rart oppi hodet når jeg tenker på typisk forhold-ting som å møte foreldre og sånn, kommer ikke de til å synes at det er rart, eller at han skal finne seg noen på sin egen alder, feks. Det er riktignok samme aldersforskjell mellom foreldrene hans også, men likevel... På den andre siden har jeg i snitt flere venner nærmere hans alder enn min egen og selv om det fleipes mye i den gjengen om at jeg er "gammel" så er det ikke noe mindre meningsfylte vennskap enn jeg har med folk på min egen alder egentlig.

Grunnen til at jeg skrev tråd så seint i går kveld var at vi hadde sittet og snakket på fb hele kvelden og jeg hang meg litt opp i et par ting han skrev, som at han hinter om at jeg skal si at jeg ikke klarer meg uten ham, at jeg ikke får nok av ham, hvorfor jeg liker ham så godt, osv. Nesten så det føles som at han vet, og da frika jeg helt ut og tenkte at jeg må fikse dette med en gang  Vi møttes i formiddag til en kaffe og det var litt anspent stemning egentlig. Han er vanligvis veldig avslappet rundt meg, men i dag virket han nervøs, lo mye mer enn vanlig... jeg vet ikke, jeg overtolker sikkert alt nå.

Huff, har ikke følt det sånn på veldig lenge, blir jo helt rar i hodet 

Anonymkode: 6b7a5...83e

[Inwe]

Synes det virker som han liker deg også. Jeg har fler menn på jobben jeg har et godt vennskap til (mannsdominert yrke så er ikke så mange damer å ta av), men ingen av de spør hvorfor jeg liker de så godt. Ingen av de sier de savner meg, om de skulle gjort det er det i en sammenheng der jeg har vært lenge borte fra jobb "I dag skjedde det og det.. da savnet vi deg der ass!"

Test det da vel. Alder er bare et tall. Hadde det vært han som var eldst hadde ingen hevet et øyenbryn engang.

[Prestekragen]

Jeg ser absolutt ingen hindring her, synes heller ikke du skal nekte deg noe bare fordi folk kan tenke at det er feil fordi han er yngst. Dere er voksne. Håper det går bra!

[lokmeister2016]

Drit i alders dømminga go for IT om han liker deg og

[AnonymBruker]

Enig med fler her. Fuck alder!! Jeg er 33 år og har en kamerat som er 24-25år. Samboeren min er på min alder. Kameraten min er mer moden en min samboer

Men vær nå bare ærlig du og si du liker han litt mer som venn, men gjerne er litt redd pga aldersforskjellen. Finnes ikke noe bedre enn ærlighet

Lykke til, kjærligheten er så fin, så er den der hos deg, må du ikke la den slippe unna.

Anonymkode: aecb5...092

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen  Så hyggelig å få litt utvendige perspektiv, jeg klarer ikke helt å tenke klart her 

Har ikke snakket med ham siden lørdag kveld og merker at jeg savner ham allerede  Det er egentlig litt ulikt ham å la det gå hele to dager uten kontakt, så spørs om han kanskje tenker litt på sin kant også, og han hadde besøk av foreldrene sine i går. Det var hvertfall helt tydelig noe i luften da vi møttes på lørdag, så jeg lurer på om han har skjønt at jeg har følelser for ham. Vi treffes mest sannsynlig ikke på jobb før i neste uke heller siden jeg jobber utenfor kontoret denne uken...typisk. Uansett har jeg ikke lyst til å mase på ham, hvis han trenger å tenke så er det sikkert lettere hvis jeg holder meg litt på avstand i noen dager. Selv om jeg helst bare vil prate med ham hele tiden, naturligvis  

Anonymkode: 6b7a5...83e