samvær

[lena24]

noen som ksn si meg om det er bra for ett barn å bo en uke hos far og en uke hos mor. er en halv bror inni bildet ogsp, som vil være med søster.

[Gjest Mayamor]

Det kommer vel ann på en rekke ting:

Samarbeid mellom mor og far.

Alder på barnet.

Mors og fars omsorgsevne.

Barnets eget ønske.

Avstand mellom barnets 2 hjem.

Skolekrets dersom barnet er i skolealder.

Og sikkert mer jeg ikke kommer på i farten...

For å si det slik:

Min gutt på snart 8 år bor hos meg.

Han er hos far en ettermiddag i uken + annenhver helg og det vanlige.

Far orker ikke ha gutten mer og vi er begge fornøyd.

Men dersom det skulle bli samlivsbrudd mellom meg og min samboer som jeg har nå: Ville det blitt delt omsorg.

Det er vi enige om og har dette skriftlig.

Ikke lett å enes når en står der med et muligens bittert brudd...

Lykke til.

Mayamor

[LilleBille]

Det vil aldri være noe fasitsvar på dette.

For noen barn er det helt ok å bo en uke hvert sted, for noen barn er to uker hvert sted bedre (tenk deg selv å måtte flytte hver uke).. og for atter andre er det det beste å ha ett fast bosted.

Alder på barnet vil opplagt ha noe å si .. og hvor langt fra hverandre foreldrene bor - og også barnets skole/venner fritidsaktiviteter etc.

Vi har valgt å la barna ha et fast bosted - med annenhver helg + en dag i uken hos far + at de kan gå til ham når de har lyst - og han stiller opp med kjøring når det er behov.

Vi valgte dette (og har i ettertid fått bekreftet av barna at det var riktig for/av oss) - fordi det kjentes riktig ut for oss.. men tok også med erfaringer barnas venner har gjort - og det barna har signalisert ut fra dette.

[Gjest Far til 2]

Felles omsorg er et alternativ som bør vurderes fra situasjon til situasjon.

For mange vil imidlertid felles omsorg være et fint alternativ. Stadig flere velger denne muligheten basert på flere årsaker.

Fordeler:

* Barnas behov for et nært forhold til far.

* Barnas behov for jevnlig kontakt med begge foreldrene (felles omsorg krever at foreldrene bor forholdsvis nær hverandre, noe som tilsier at barna kan gå litt frem og tilbake etterhvert som de blir større).,

* Løsningen gir avlastning og større overskudd til barna for den som ellers ville vært bostedsforelder

* Løsningen gir bedre grunnlag for økonomi/karriere for den som får større mulighet til å arbeide mer.

* Mer personlig fritid for den som ellers ville vært bostedsforelder.

etc, etc.

Ulemper:

Mindre økonomiske overføringer.

Begrenset mulighet til å flytte langt.

Min søster og jeg var så heldige at vi fikk praktisere en slik løsning før det var akseptert. Min søster praktiserer samme løsning i dag med stort hell.

Barn i nabolaget vårt (fra den tiden vi selv var små) praktiserer i dag felles omsorg basert på at min søster og jeg ble fornøyde.

Stadig flere av dagens naboer praktiserer denne løsningen.

Men det er som nevnt også ulemper.

Bl.a. blir fortsatt en del kvinner blir "stemplet" av tidligere venniner, naboer og delevis familie.

Det kan, for foreldrene, medføre mer transport av kjelker, sykler, etc

Det gir mindre rom for "bostedsforelder" å trumfe gjennom sine krav ovenfor den andre forelderen.

For barna blir det mindre "flytting". De beholder sin vennekrets, fritidssysler, etc når foreldrene blir boende i etablert nærområdet.

Felles omsorg gir mindre konflikter mellom foreldrene ettersom samværsordningen er grobunn for mange og langvarige uønskede situasjoner.

Far til 2

[Gjest *Fiona*]

Delt bosted (som vel er det du spør om) er bra hvis foreldrene bor i nærheten av hverandre og samarbeider GODT, dvs ikke kjekling og uenigheter som berører barna. Og barna får beholde ett nærmiljø.

Om foreldrene ikke bor i nærheten av hverandre synes jeg ordningen er barbarisk, da det innebærer at barnet må ta kostnaden ved at de voksne har behov for "rettferdighet", det være seg prinsipielt eller økonomisk.

De tilfellene jeg har i nærheten består av ett tilfelle der det endte helt håpløst med begge barna (tiltross for at de bodde i nærheten av hverandre osv), og de jeg kjenner som har vokst opp slik har savnet EN base, ett hjem, en identitet.

Men som LilleBille sier - unger er forskjellige, og alder osv har mye å si her! Selv vurderer jeg og eksen delt nå - hans situasjon er stabilisert, begges økonomi er stabilisert, vi er gode venner alle sammen og vil selvsagt dele mest mulig på dette - men skruplene våre er de nevnte; nemlig splittelsen i tilværelsen som sønnen vår vil oppleve.

[ella.P]

Hei

Dette er et vanskelig spørsmål. Unger er så forskjellige - noen fungerer dette fint for mens for andre gjør det ikke det. Tror ihvertfall det er viktig at mor og far i slike situasjoner har et godt samarbeid - god kommunikasjon seg imellom - slik at ikke det er "strenge" regler i ene heimen - mens mer et "fristed" i den andre heimen.

Dette er bare mitt synspunkt - da jeg har venner som har gjennomgått dette. Et par fungerte det fint for, de bodde også ganske nært hverandre - mens et par andre ikke fikk det til å fungere.

Selv har vi praktisert annenhver helgebesøk og annenhver ferier.

Det viktigste er at barna har det bra! - enten det er slik eller slik.

[Gjest Anonymous]

Min erfaring er at det er vanskelig å følge opp barna når de er annen hver uke hos hver. Min sønn har hatt endel ting det var viktig å "jobbe" med og følge opp. Det ble kun gjort hos meg. Faren har lovet og løyet og dermed har jeg måtte starte på nytt hver gang det var "min uke". Dessuten synes jeg det er ett problem å klare å følge opp alt som skjer rundt barna når man bare får beskjeder annen hver uke.

Nå er kanskje mitt tilfelle en av de tilfellene der delt omsorg ikke burde praktiseres pga dårlig komunikasjon. Jeg (for det er faktisk jeg som har styrt samværet tidligere) har likevell valgt å la barna styre samværet selv, fordi det er det barna egentlig ville selv. Det har i praksis resultert i delt omsorg.