Får aldri noe tilbake

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg må bare lette hjertet litt, er nemlig litt skuffet, men føler meg også litt teit.

Jeg er en person som er veldig glad i folk jeg har nært. Jeg husker alltid bursdager, baker kaker og kommer med gaver, lager julekalender til mamma, pappa og lillesøster på 22 år. I år (som alle tidligere år) lagde jeg påskeegg til familien og kjæresten med litt småtterier oppi, ikke dyre ting men ting jeg vet de setter pris på. Folk blir alltid glade når de får ting/gaver fra meg, for jeg legger sjela mi i det jeg gir bort slik at mottakeren skal være fornøyd. 

Greia er at jeg aldri får noe tilbake. Ingen kommer på besøk på bursdager, gavene jeg får er som regel penger (klager ikke altså, men jeg vil mye heller ha noe litt mer personlig, hadde liksom blitt glad for et par kule sokker). Til jul fikk jeg ingen kalender, nå i påska er det ingen som har lagd påskeegg til meg..

Nå er jeg gravid og venter barn til sommeren, og jeg tviler på at noen lager babyshower til meg, selv om jeg har arrangert flere til mine venninner.

Jeg er fullstendig klar over at dette er helt tullete å bli skuffet over, for jeg forventer jo ikke å få noe tilbake når jeg gir bort gaver o.l., men det hadde bare vært så utrolig koselig om noen for en gangs skyld hadde tenkt på meg.. Det er litt sårt å aldri få en uventet gave, at noen kommer på besøk osv.

 

Jaja, var godt å få det ut, god helg og god påske videre :-)

Anonymkode: dca06...b13

[AnonymBruker]

Da synes jeg du skal gjøre et eksperiment: I ett år, fra dato til dato, skal du ikke lage en eneste personlig gave eller overraskelse. Mange vil nok ymte om at det var noe de savnet, og for dem tar du opp igjen skikken året deretter. Husk, du gjør ikke dette fordi du er såra og vonbroten, men som en test. Noen er faktisk slik skrudd sammen at sånne gaver setter de egentlig ikke pris på, de har bare lært at det er god tone å takke overstrømmende. Gaver dit er bortkastet. 

Anonymkode: 21928...3b8

[AnonymBruker]

Vi er i samme båt. Jeg får sjeldent noe tilbake selv, og hvis man skal feire bursdag så blir det nesten krangling, så det beste er vel å unngå slike mennesker som ikke unner deg noe godt. Tradisjonen er jo å gi bort til bursdager, ikke sette seg til å skrike/kjefte fordi man får en gave eller noe. Hvor smålig går det an å bli? 

Hvis det er så farlig at du feirer bursdag slik at du ikke kan feire bursdager så vet jeg ikke. Det sier jo litt om hvor materialistisk personen er, og hvor smålig personen er. 

Anonymkode: 21aca...83d

[Gjest Coolaid]

Vet du hva? - Du gir fra hjertet, det er sånn du er og en god egenskap. Det er helt sikkert de rundt deg veldig glad for. Og så har du gjort noen refleksjoner om at de ikke gir tilbake - det sårer litt når man oppdager det. Uansett, du skal gi uten å vente noe tilbake. Og så er det sånn at du ikke kan forandre andre mennesker, du kan godta det sånn de er. Kjipt eller ikke, akkurat dette kan du ikke gjør noe med. Men det er du som velger hvordan du skal forholde deg til dem. Finner du ut at du ikke lenger ønsker å fortsette slik du gjør så er det helt greit også. Følg hjertet ditt, men forvent ingenting - da blir du ikke skuffet. 

Problemstillingen fikk meg til å tenke på teksten fra etheltvanligliv på instagram: 

 

[Smascha]

På 14.4.2017 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Da synes jeg du skal gjøre et eksperiment: I ett år, fra dato til dato, skal du ikke lage en eneste personlig gave eller overraskelse. Mange vil nok ymte om at det var noe de savnet, og for dem tar du opp igjen skikken året deretter. Husk, du gjør ikke dette fordi du er såra og vonbroten, men som en test. Noen er faktisk slik skrudd sammen at sånne gaver setter de egentlig ikke pris på, de har bare lært at det er god tone å takke overstrømmende. Gaver dit er bortkastet. 

Anonymkode: 21928...3b8

Godt forslag!

Eg er ein person som er motsett av deg. Eg hugsar aldri bursdager og er heilt elendig på å kjøpe gåver. Dessverre. Det er ikkje vond vilje, eg er bare surrete som person. 

Når eg då får slike fantastiske personlige gåver, så blir eg såklart glad, men mest skamfull over alle gongene er har gløymt å gje denne personen merksemd. Og det verste er at eg VEIT at eg ikkje kjem til å hugse på bursdagen til personen framover heller...

Eg blir derfor veldig letta dersom eg slepp gåver og mersemd.

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn person som ikke setter så pris på slike ting som påskeegg eller julekalender. Føles mest av alt kleint, nettopp fordi jeg vet at de kommer til å forvente noe tilbake en gang. 

På den annen side er jeg glad i å invitere venner på middag, blir mange kroner og mye tid jeg bruker på det også. Og synes kanskje at dert er mange som burde spandert tilsvarende helaften på meg snart...

Så moralen er, som nevnt over: Ikke gi mer enn du vil gi, uten å forvente gjengjeld. 

Anonymkode: d0efb...6b9

[Prestekragen]

Skjønner deg godt jeg TS, jeg liker også å holde på sånn til folk, synes det er koselig. Eksperimentet over her hørtes jo forsåvidt bra ut