Noen som kjenner seg igjen?

[Spiteful]

Er blitt så vandt til at folk skuffer meg, at jeg ikke klarer å stole på noen. Når jeg har avtaler/planer, tør jeg aldri glede meg lenger, fordi jeg er så vandt til at alt blir avlyst i siste liten... Dette har liksom ført til at jeg selv sier nei til enkelte ting selvom jeg har kjempe lyst, bare så jeg kan få en liten følelse av kontroll, og på en måte "hevn" - Dette er selvsagt skikkelig småelig og barnslig av meg, men jeg kan ikke noe for hva jeg føler...Føles så tomt og trist at jeg har det slik... Prøver hele tiden å holde motet oppe, men blir vanskeligere og vanskeligere. 

Har jo selvsagt kommet frem til at det er meg det er noe galt med, men jeg vet ikke eksakt hva som er så galt med meg at dette skjer gang på gang... Er jo søren ikke rart jeg føler at ingen, og da mener jeg virkelig ingen, liker meg... Blir jo avvist hele tiden... 

Noen som kjenner seg igjen? Gjorde dere evt. noe med det? 

Beklager for deprimerende tråd, føler meg ikke særlig bra idag...

[dillyduzit]

Føler akkurat det samme, og dessverre har jeg ingen tips til deg. 

I min beste alder så er det faktisk litt trist å si, men avtalene med farmor annenhver uke er vel det som holder meg gående. Simpelt og greit, jeg vet at hun ikke avlyser. 

[visp]

Jeg hadde en venninne, en veldig god en faktisk, som var veldig dårlig på å holde avtaler. Jeg merket en markant forverring da Facebook kom og har antatt at det er redselen for å spikre en avtale i tilfelle noe mer spennende dukker opp.

Jeg valgte å være åpen om det og si at jeg ikke likte følelsen av å være ubetydelig. Jeg var ikke sint eller noe og sa bare klart fra at det sikkert var best for oss begge om vi avsluttet.

Hun tryglet og ba en stund og jeg ga etter, men har droppet henne for godt nå da hun aldri bedret seg (bedret seg i begynnelsen for så å la det falle tilbake til det samme mønsteret).

Jeg savner henne, men har andre venner som jeg vet holder avtaler.

Det er jo et problem om det gjelder hele venneflokken. Skjønner godt at det går utover selvtilliten. Bli litt mer bitchy og sett tydelige grenser. Du møter helt sikkert på bedre mennesker enn dette etterhvert.

@dillyduzit: er det lov å spørre hvem det er på profilbildet ditt?

 

[dillyduzit]

2 minutter siden, visp skrev:

 

@dillyduzit: er det lov å spørre hvem det er på profilbildet ditt?

 

 

Chester Bennington, Linkin park

[visp]

1 minutt siden, dillyduzit skrev:

Chester Bennington, Linkin park

Takk Ser så dårlig på de små bildene og blir litt nysgjerrig noen ganger.

[AnonymBruker]

Min tidligere bestevenninne avlyste støtt og stadig i siste sekund. Spesielt dersom hun skulle besøke meg. Pluss ble akutt "syk" av årsaker jeg ikke kjenner til, kun skyldte på å ha spist noe dårlig mat. Jeg unnskyldte henne og godtok den oppførselen i mange år før jeg innså at det bare var en unnskyldning til å gjøre andre ting og være med noen andre. 

Som følge av det har jeg innstilt meg på at ingenting er avklart før de jeg har avtale med faktisk dukker opp som avtalt. Jeg trøster meg med at det er mange som ikke er som henne. 

Anonymkode: e6ed6...727

[Gjest rayon de soleil]

3 timer siden, Spiteful skrev:

Er blitt så vandt til at folk skuffer meg, at jeg ikke klarer å stole på noen. Når jeg har avtaler/planer, tør jeg aldri glede meg lenger, fordi jeg er så vandt til at alt blir avlyst i siste liten... Dette har liksom ført til at jeg selv sier nei til enkelte ting selvom jeg har kjempe lyst, bare så jeg kan få en liten følelse av kontroll, og på en måte "hevn" - Dette er selvsagt skikkelig småelig og barnslig av meg, men jeg kan ikke noe for hva jeg føler...Føles så tomt og trist at jeg har det slik... Prøver hele tiden å holde motet oppe, men blir vanskeligere og vanskeligere. 

Har jo selvsagt kommet frem til at det er meg det er noe galt med, men jeg vet ikke eksakt hva som er så galt med meg at dette skjer gang på gang... Er jo søren ikke rart jeg føler at ingen, og da mener jeg virkelig ingen, liker meg... Blir jo avvist hele tiden... 

Noen som kjenner seg igjen? Gjorde dere evt. noe med det? 

Beklager for deprimerende tråd, føler meg ikke særlig bra idag...

Opplevd noenlunde det samme i det siste, at noen sier en ting men gjør en annen eller avlyser helt.

Så ja, jeg kjenner meg dels igjen. Men mennesker er forskjellig, det finnes dem som ikke avlyser avtaler også eller endrer dem i siste liten...

Skjønner at du opplever det deprimerende, for det er jo det.

---

At du tar hevn eller føler for å ta hevn er lite konstruktivt, dropp det og vise heller at du er mer pålitelig.

Endret 14. april 2017 av rayon de soleil

[Spiteful]

2 timer siden, visp skrev:

Jeg hadde en venninne, en veldig god en faktisk, som var veldig dårlig på å holde avtaler. Jeg merket en markant forverring da Facebook kom og har antatt at det er redselen for å spikre en avtale i tilfelle noe mer spennende dukker opp.

Jeg valgte å være åpen om det og si at jeg ikke likte følelsen av å være ubetydelig. Jeg var ikke sint eller noe og sa bare klart fra at det sikkert var best for oss begge om vi avsluttet.

Hun tryglet og ba en stund og jeg ga etter, men har droppet henne for godt nå da hun aldri bedret seg (bedret seg i begynnelsen for så å la det falle tilbake til det samme mønsteret).

Jeg savner henne, men har andre venner som jeg vet holder avtaler.

Det er jo et problem om det gjelder hele venneflokken. Skjønner godt at det går utover selvtilliten. Bli litt mer bitchy og sett tydelige grenser. Du møter helt sikkert på bedre mennesker enn dette etterhvert.

@dillyduzit: er det lov å spørre hvem det er på profilbildet ditt?

 

Altså ''bestevenninna'' mi var også sånn før. Avlyste alle avtaler i siste liten og kom spontant på døra klokka midnatt istedenfor liksom. Ble dritlei etter å ha sagt til henne flere ganger, så en dag rant begeret over og jeg kuttet kontakten.Nå etter to-tre år har vi fått kontakt igjen, så hun har skjerpa seg skikkelig. 

Nå er ikke ''bestevenninna'' mi problemet lenger, men så og si alle andre! Både gamle venner og nye venner. Jeg er ikke i noen venneflokk, så så og si ingen av vennene mine kjenner hverandre. Når jeg prøver å sette planer med dem, hver for seg selvsagt, og de sier ja, avlyser de liksom enten en dag før eller på dagen vi har avtalen. Uansett hva slags planer vi setter så blir det liksom aldri noe av... Inviterte liksom 3-4 venner til 18-års dagen min, og alle sa ja til å komme. Gleda meg utrolig mye og hadde gjort innkjøp, men plutselig avlyste alle og sa de ikke kunne komme. Altså etter det så bare ga jeg helt opp.

Har prøvd å sette grenser og bli litt mer bestemt, men får så dårlig samvittighet når jeg gjør det... 

1 time siden, rayon de soleil skrev:

At du tar hevn eller føler for å ta hevn er lite konstruktivt, dropp det og vise heller at du er mer pålitelig.

Altså når jeg skriver hevn, så mener jeg i den retning av at når vennene mine tar initiativ (skjer kanskje 2 ganger i året) eller foreslår en annen dag, så bare sier jeg at jeg ikke kan. Er ikke slik at jeg sier ja og avlyser etterpå, jeg bare sier jeg ikke kan i det hele tatt og viser lite interesse tilbake, for å prøve å få dem til å forstå hvordan jeg har det... Skjer egentlig litt ubevisst siden jeg da gjerne er så såra og lei at jeg ikke orker tanken på å være med "vennene" mine...  

[Guglo]

Det at du avlyser for å få "hevn" er ikke bra. Sånn virkelig ikke. Skaper bare en dårlig sirkel. Kan hende folk avlyser tilbake som hevn også .

 

Sånn ellers, så er det nok vanlig at folk avlyser. Selv gjort det noen ganger. Dette kan være fordi jeg rett og slett ikke orker, fx fordi jeg er sliten. Kan også være at de som avlyser er full av angst eller noe, og derfor ikke "tørr". Så kan være litt omvendt av hva du tror også.

 

Men ja, folk avlyser, og det suger. Mitt tips er faktisk å avtale mer, fordi du må bare innse at mange avtaler går i vasken.