Jeg vet ikke om jeg vil ha flere barn, det vil samboer

[AnonymBruker]

Jeg er åpen for å få flere barn. Men merker at jeg er usikker. Har vært alenemor i 8 år og har nå en samboer og han ønsker jo sitt eget barn også. Barnet mitt er nå 9 år og jeg kjenner jo begge sider på meg. Nå begynner livet mitt og kunne prioriteres litt mer. Kan trene, dra på kino og småting. Så det er jo bagateller men. Synes jo også det å ha et lite barn er helt nydelig og kos og sånn. Men orker jeg å starte på nytt. Orker jeg og tilbake til det. Jeg har hatt det tøft alene i alle år og kjenner at nå som jeg er 30 år er det virkelig i nødvendig å starte på'n igjen. Men vil jo ikke ta fra samboer gleden av å bli pappa heller. Skal sies at samboer er flink med sitt bonusbarn.. det er min egosistiske glede av og endelig ha litt rom for meg selv i livet som gjør at jeg kjenner på følelsen av å ikke "ha lyst til" å få nr. 2 :/ jeg er så usikker og vet jeg fortsatt er ung. Men... jeg vet ikke hva jeg bør tfnke. Hvilke spørsmål skal stilles. 

Anonymkode: d049c...3f2

[AnonymBruker]

Jeg tror nok usikkerheten også handler om at jeg er redd. Redd for å bli sittende alene, bli alenemor igjen og ikke klare det økonomisk og gi god nok omsorg.. huff... jeg vet jeg må snakke med samboer om dette, og vi kommuniserer godt om alt så det vil komme frem. Men jeg vet at dette vil såre han.. så må ha tenkt igjennom og veie mine ord før dette blir et tema mellom oss. 

Anonymkode: d049c...3f2

[lokmeister2016]

Si at du trenger tid på og bestemme deg og dere har mange gode år igjen på at du er fruktbar

[Sillyline]

Hvor lenge har dere vært sammen? Dersom du ikke vil ha flere barn, si ifra så snart som mulig. Slik at han har mulighet til å finne seg noen som vil ha barn. Å få barn er den største opplevelsen man har i livet, og som du også påpeker, det største ansvaret man har. Er man forelder, så har man det ansvaret resten av livet. Det er ikke en jobb man kan slutte i.

Jeg forstår godt usikkerheten i om du kommer til å bli forlatt igjen, og også at du liker litt tid for deg selv til å gjøre ting du liker.

Kommunikasjon er viktig. Å kunne være åpen og ærlig om hva man tenker om denne saken er avgjørende for hvordan dere kommer til å takle steget videre. Om det blir å få et barn, eller å være sammen uten flere barn. Alternativt at han får gå videre og få barn med noen andre.

Jeg oppfatter det slik at barnet ditt er enebarn..? I så fall ville jeg tatt det i betraktning også. Barn har veldig godt av å ha søsken. Selv med stor aldersforskjell.