Venner og avtaler

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid like lett å gjøre avtaler med venner. I påsken har jeg planlagt å slappe av, få unna litt jobb, trene og bare kose meg. Jeg har med vilje lagt få planer og ønsker å ta det som det kommer. Før påsken startet snakket jeg med en venninne, at vi måtte få til noe i løpet av påsken osv. Jeg fortalte om min plan med få planer, hun hadde litt på tapetet og vi ble enige om å snakkes. Uansett, sent i kveld fikk jeg sms fra henne om at hun gjerne vil møtes i morgen kveld. Tidligere på dagen i dag ble jeg bedt på middag, noe jeg takket ja til. Svarte venninnen min at jeg dessverre ikke kunne i morgen og foreslo annen dag - da ble hun sur, fordi jeg "hadde jo sagt at jeg ikke hadde noen planer". Ja, det er riktig, men jeg fikk denne invitasjonen og hadde lyst, og takket derfor ja. Altså, er jeg urimelig her? Burde jeg sjekket med henne på forhånd? Jeg synes det blir litt feil at jeg skal "sitte og vente" på venninne min som kanskje ville finne på noe.

Anonymkode: acf85...b4f

[AnonymBruker]

Nei, du er absolutt ikke urimelig. Det hadde vært noe annet om du først takket ja til å møte venninnen din, for så å avlyse fordi du heller ville på middagsbesøket. 

Anonymkode: 23b41...cbd

[AnonymBruker]

Æsj har en lignende venn som ble dritsur når jeg la andre planer enn å være med ham. Husker vi kunne prate løst om å finne på noe, men ingenting ble avtalt. Ble enig om å se det litt an og prates nærmere om det. Så ble jeg kanskje invitert hjem til familie eller noe annet som jeg sjeldent er med på.. Famile og andre venner bor langt unna. Da takket jeg jo ja til det i stedet for å være med vennen min for 2. gang den uka, vi kunne jo fint treffes igjen helga etter eller noe.

Neida, dritsur fordi jeg valgte noen andre fremfor ham. Og jeg følte jeg ikke hadde noe plikt til å forklare meg liksom. Han maste så  fælt om hvorfor.

Her endte det opp med at han ble så kranglete at jeg har tatt meg en pause fra ham. Det var sååå viktig for ham at jeg prioriterte han. Jeg har andre venner som jeg ser kanskje en-to ganger i året, og de sutrer ikke om jeg velger å gjøre andre ting enn å treffe de, selv om vi har pratet om å treffes hvis det passer. Eller omvendt..

Hvordan har venninnen din det med jobb/skole, familie og andre venner? 

For min del kjenner jeg at jeg har mer å gjøre enn min venn. Jeg bor langt vekk fra familie og andre venner, har en krevende jobb.. Og er i perioder ofte sliten eller mye på reisefot til familie og venner. Han har en jobb hvor han kan styre arbeidstid litt selv, så derfor mer fleksibel hverdag enn meg. Og han bor nærme familie og venner. Jeg tror ikke han forstår at livet mitt er litt annerledes enn hans, og jeg har andre ting jeg må prioritere.

Du kan jo prøve å snakke på enhyghelig måte om dette med venninnen din. For min del funka det ikke da.. Tror min venn har behov for kontroll og bekreftelse, og klarte å få det fra meg en periode. Så jeg måtte bare kutte kontakt. Men tenker å ta kontakt igjen snart.

Anonymkode: e83eb...079