Tror jeg har lyst på et barn til

[AnonymBruker]

Men det har ikke samboeren 😶 vi hart to nå, og de er så selvstendige og klarer mye selv. Begge to er store fans av pappaen sin, og jeg blir alltid nummer to. Med et barn til kan jeg gi omsorg til noen som trenger meg. Synes også det kan bli trist og tomt uten en smårolling om noen år, når de vi har er enda større! Alt ligger til rette for flere barn, bortsett fra at samboeren har sagt at vi har nok. Og jeg har ikke lyst til å "grine" meg til en tredje heller 🙄  noen tanker? 

Anonymkode: f2f46...9e4

[AnonymBruker]

Det ligger jo ikke til rette for et barn til, når han ikke vil ha

Anonymkode: 703d5...89a

[NewInTown]

Han har sagt at han ikke vil ha flere barn. Respekter det. 

[AnonymBruker]

Å få et til barn fordi du trenger noen som trenger deg er et dårlig utgangspunkt. Spesielt om pappaen ikke ønsker flere. 

Anonymkode: f88c9...251

[AnonymBruker]

Tenkt på om din samboer kanskje trenger deg litt han også? 

Anonymkode: efec1...3a3

[Solstrålenjeg]

Synes de andre i forumet er litt slemme med deg... PM meg om du vil? Synes du skulle fått et barn til om du vil det... <3 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Solstrålenjeg skrev:

Synes de andre i forumet er litt slemme med deg... PM meg om du vil? Synes du skulle fått et barn til om du vil det... <3 

Man kan få et barn til om begge vil det, ikke bare den ene. Ingenting slemt ved å påpeke det.

Anonymkode: edda1...78e

[AnonymBruker]

6 timer siden, Solstrålenjeg skrev:

Synes de andre i forumet er litt slemme med deg... PM meg om du vil? Synes du skulle fått et barn til om du vil det... <3 

Så hvis mannen ville ha ett barn til synes du det hadde vært greit om han gjorde samboer gravid uten hennes vilje? Nei nettopp.

Anonymkode: 20996...735

[Veslefrikk]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det har ikke samboeren 😶 vi hart to nå, og de er så selvstendige og klarer mye selv. Begge to er store fans av pappaen sin, og jeg blir alltid nummer to. Med et barn til kan jeg gi omsorg til noen som trenger meg. Synes også det kan bli trist og tomt uten en smårolling om noen år, når de vi har er enda større! Alt ligger til rette for flere barn, bortsett fra at samboeren har sagt at vi har nok. Og jeg har ikke lyst til å "grine" meg til en tredje heller 🙄  noen tanker? 

Anonymkode: f2f46...9e4

Jeg/vi var i samme situasjon for noen år siden og etter nesten to år med samtaler og bearbeiding (les: masing fra min side) så ble vi enige om å la naturen styre det. Naturen ordnet opp til de grader og det kom to på en gang, så nå har vi fire . Men den som ble helt tullete og gikk inn i babyboblen var jo mannen min. Han har aldri angret et sekund og elsker hvert eneste barn og forguder hvert minutt med dem. Vi har også to fosterbarn og er beredskapshjem, så her er huset fullt av barn og barnas venner til enhver tid. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg/vi var i samme situasjon for noen år siden og etter nesten to år med samtaler og bearbeiding (les: masing fra min side) så ble vi enige om å la naturen styre det. Naturen ordnet opp til de grader og det kom to på en gang, så nå har vi fire . Men den som ble helt tullete og gikk inn i babyboblen var jo mannen min. Han har aldri angret et sekund og elsker hvert eneste barn og forguder hvert minutt med dem. Vi har også to fosterbarn og er beredskapshjem, så her er huset fullt av barn og barnas venner til enhver tid. 

Høres ut som et mareritt i mine øyne

Anonymkode: d1c3d...e19

[Solstrålenjeg]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som et mareritt i mine øyne

Anonymkode: d1c3d...e19

Det her er det jeg mener med at dere er utrolig slemme i forumet her.

[AnonymBruker]

Synes det blir litt feil å bare akseptere mannens ønske - hva med mine tanker og ønsker? Skal ikke de respekteres også? Har lenge håpet på at han plutselig bare skulle foreslå en til,  men nå er de andre barna så store at jeg er utålmodig 😅 noen som har ønsket seg barn, men latt det gå? Hvor lang tid tar det å komme over? Jeg har definitivt rom for flere i livet mitt. TS

Anonymkode: f2f46...9e4

[Veslefrikk]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som et mareritt i mine øyne

Anonymkode: d1c3d...e19

Jeg har full forståelse for at noen ser på det som et mareritt, men for oss er det en livsstil og vi trives med det. Men det skal sies at vi har hjelp i huset på fulltid og derfor har det lettvint mtp matlaging og husarbeide.  

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det blir litt feil å bare akseptere mannens ønske - hva med mine tanker og ønsker? Skal ikke de respekteres også? Har lenge håpet på at han plutselig bare skulle foreslå en til,  men nå er de andre barna så store at jeg er utålmodig 😅 noen som har ønsket seg barn, men latt det gå? Hvor lang tid tar det å komme over? Jeg har definitivt rom for flere i livet mitt. TS

Anonymkode: f2f46...9e4

Når den ene vil ha flere barn og den andre ikke, så må man jo dersom man ikke blir enige akseptere at den ene parten ikke ønsker flere. Hva mener du ellers er riktig? Den som ikke ønsker står sterkere enn den andre, nettopp fordi et barn bør være ønsket av begge foreldrene. Det er tross alt en krevende oppgave å ha baby/småbarn og etterhvert en til som skal følges opp med skole, aktiviteter osv. Man skal også ta hensyn til de barna som allerede er her, mannen din ser ut til å synes dere har nok med det som er. 

Anonymkode: edda1...78e

[SnuskeLuska]

Det er den parten som ikke ønsker (flere) som har veto. BEGGE skal ønske barnet velkomment. 

Å ønske deg flere barn fordi du føler du er nummer to etter pappaen og du trenger noen som er avhengig av deg er rett og slett bare kvalmt å lese! Det grenser til narsisistisk. Hva om neste barn også blir en "pappadalt", må du da ha enda en i håp om at den neste kanskje blir en som bare henger på ditt lag og ikke synes pappa er bra nok? For det virker som du innerst inne selv synes at pappa ikke er like bra som deg og du synes situasjonen er urettferdig. 

Du fremstår som bitter og selvopptatt. To egenskaper som ikke er en god basis å ha når man er forelder. Du ekskluderer deg bare mer og mer fra mannen og barna dine når du tenker på den måten du gjør.

Mannen din vil kanskje ha flere barn når han ser at du faktisk trives med hvordan dere har det nå og du ikke fremstår som en som desperat trenger noen som er svak, hjelpeløs og avhengig av bare deg, for å føle deg bedre.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som et mareritt i mine øyne

Anonymkode: d1c3d...e19

Jøss! Den var ny...har du veldig god hørsel på øynen?

Anonymkode: 55ebf...284

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jøss! Den var ny...har du veldig god hørsel på øynen?

Anonymkode: 55ebf...284

*øynene 

Anonymkode: 55ebf...284

[Peter007]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det har ikke samboeren 😶 vi hart to nå, og de er så selvstendige og klarer mye selv. Begge to er store fans av pappaen sin, og jeg blir alltid nummer to. Med et barn til kan jeg gi omsorg til noen som trenger meg. Synes også det kan bli trist og tomt uten en smårolling om noen år, når de vi har er enda større! Alt ligger til rette for flere barn, bortsett fra at samboeren har sagt at vi har nok. Og jeg har ikke lyst til å "grine" meg til en tredje heller 🙄  noen tanker? 

Anonymkode: f2f46...9e4

Du kan få barn med en annen  mann.  Du lurer ikke samboer I et svakt øyeblikk. Det er forferdelig å gjøre. Damer som griner og maser seg til noe er turn off

[AnonymBruker]

Som en annen også skriver: hva om tredjemann også blir en pappa-fan? 

Anonymkode: f88c9...251

[AnonymBruker]

Helt umulig å si hvem av dere som har "mest rett" til å bestemme antall barn. Det er en vanlig mening at den som ikke ønsker barn skal bli respektert for det, og jeg er i utgangspunktet enig, men det er mange flere faktorer som spiller inn. Og de varierer fra par til par.

Jeg har samme erfaring som en bruker over her, jeg ønsket nummer fire veldig sterkt, mens mannen var heller lunken. Etter lang tid i tenkeboksen og hundre samtaler gikk han med på det, og han har i ettertid vært ekstremt takknemlig for at jeg pushet på. Så for vår del var det helt riktig med litt mas og press, for andre kan det være fullstendig feil og kanskje sette forholdet i fare. De eneste som kan rådgi dere godt her er mennesker som står dere nær og kjenner dere begge, vi andre kan bare synse;)

Men jeg håper det ikke bare er ønsket om en liten mammadalt som driver deg. Det er sikkert ikke det, men jeg stusset litt over den delen av argumentasjonen. Vi endte opp på fem barn til slutt (sistemann etter ønske fra min mann, først og fremst, haha), men nå er minsten også på vei vekk fra mamma... Vemodig, men det er jo sånn det skal være.

Anonymkode: 86abb...d82