Venner som flytter bort...

[AnonymBruker]

Jeg har et lite problem. Er jeg en dårlig venn som ikke bruker min tid og mine penger på å besøke andre som har flyttet bort? Jeg har flere venner som har flyttet bort for å studere, og de forventer at jeg skal komme dit. De har ikke krevd dette, men de sier hele tiden at jeg må komme bort å besøke dem. For det første, jeg er student som er opptatt med mitt eget studie og det passer vanligvis ikke med studier og jobb at jeg besøker dem. For det andre, så vil jeg være med familie når det er høytid. For det tredje, er det andre plasser jeg vil dra til. Etter jeg har brukt mye tid på studier og jobb og spart penger til å reise bort, så vil jeg velge en plass selv. Som student må jeg også jobbe om sommeren, det er ikke sånn at jeg har hele sommeren til å reise over alt.

Jeg har venner som har flyttet andre steder i Norge som jeg ikke er interessert i å dra til, og jeg har venner som har flyttet til andre steder i Tyskland. Jeg får stadig dårlig samvittighet når de sier ting som "Åh du må komme å besøke meg en dag!" eller "Det kan vi gjøre når du besøker meg.  "  Jeg bor der vi har alltid bodd, jeg bor der familien deres bor, besøker de aldri familien sin? Hvorfor skal jeg komme til dem når de flytter bort? Jeg har personlig flyttet ut av Norge for å studere, og jeg ba aldri noen å besøke meg. Jeg fikk besøk av en venn som hadde lyst å besøke meg fordi jeg bodde i London, og det er jo toppers om mann vil bo gratis og dra til London.

Det er ikke det at jeg ikke vil henge med vennene mine, men jeg syns det er litt stress og planlegge turer til Sørlandet, til Tyskland, eller til Nord-Norge fordi venner som flyttet bort fra familie og venner mener at VI skal komme til dem isteden for at de kan ta turen hjemom av og til. Det passer ikke alltid. Jeg studerer også, jeg har også lite penger, jeg har jobb, og ja, det er andre plasser i verden jeg har lyst til å dra når jeg har fri enn til disse plassene. Jeg vet at de ikke mener noe med det, men jeg er litt lei av å føle meg som en drittsekk fordi jeg ikke prioriterer dem. 

Er jeg en forferdelig person? Jeg syns ikke det er så veldig enkelt å bare hoppe i bilen å dra til glade Sørlandet for å besøke noen når jeg heller vi dra til Paris i ferien. Jeg vil være med vennene mine, men det er slitsomt at det er jeg som må komme til dem. Hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer til dem, når de aldri kommer tilbake for å besøke alle de flytta ifra? 

Anonymkode: 012d7...6b7

[Inwe]

Jeg mener ikke at du er en forferdelig venn fordi du vil dra andre steder når du har tid og penger, men du må forvente at vennskapene ikke er like sterke lenger når du aldri besøker de. Du kan heller ikke forvente at de skal besøke deg når du ikke besøker de.

Da jeg var student hadde jeg to venninner som bodde i Nederland. Synes det var perfekt da jeg ikke hadde god råd og det ble en billig ferie. De var oftere hjemme i Norge enn jeg hadde tid/råd til å besøke de, men dro en tur i året. Jeg mener at man besøker venner om man vil beholde de. Har også venninner som bor på andre plasser i Norge, vi besøker hverandre kanskje 1 gang i året. Om man vil opprettholde vennskap må man gi og ta, som i alle andre relasjoner.

Jeg flytter selv til utlandet i slutten av dette året, kanskje for godt. Forventer at jeg oftere drar til Norge for å besøke venner enn de besøker meg, men regner da med at de kommer en tur innimellom. Ellers er jeg redd for at vennskapene vil renne litt ut i sanden.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Inwe skrev:

Om man vil opprettholde vennskap må man gi og ta, som i alle andre relasjoner.

Det er et godt poeng. De fleste vennskapene mine fra vgs slutta etter "graduation" for å si det sånn. Da dro alle sine egne veier, og jeg har ikke så mange venner igjen fra den tiden. De vennene jeg har, er venner som jeg har hatt siden barneskolen. For oss er det veldig viktig å kommunisere på Facebook og møtes når vi kan. 
 

Anonymkode: 012d7...6b7

[AnonymBruker]

Ops, AB over... postet før jeg var ferdig. 

Jeg skjønner at jeg må også gi.  Hvis jeg vil at vi skal være gode venner alltid, så må jo jeg også ta initiativ. 

Anonymkode: 012d7...6b7

[Inwe]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er et godt poeng. De fleste vennskapene mine fra vgs slutta etter "graduation" for å si det sånn. Da dro alle sine egne veier, og jeg har ikke så mange venner igjen fra den tiden. De vennene jeg har, er venner som jeg har hatt siden barneskolen. For oss er det veldig viktig å kommunisere på Facebook og møtes når vi kan. 
 

Anonymkode: 012d7...6b7

Jeg har ingen vennskap fra før vgs, har ei venninne fra vgs og resten er fra jobber. Vi møtes ikke så ofte til tross for at vi bor omtrent på samme sted, men vi passer på å møtes innimellom. Det ville jeg gjort om de bodde langt unna også.

Om de få vennene jeg har setter seg på bakbeina og ikke kommer å besøker meg i det hele tatt når jeg flytter til utlander er det heller ikke fristende å komme tilbake til Norge for å besøke de.

[summerrain]

Du trenger på ingen måte å reise ofte, men for mange er litt av greia å vise fram sitt nye liv  la deg også ta en del av det, så når dere snakker sammen blir du mer inkludert  

men skjønner godt at du vil andre ting også! Jeg er den som har flyttet bort i mitt tilfelle, ikke langt, men forventer heller ikke besøk. Utrolig koselig når jeg får det da, liker at vennene mine kan få se hvor jeg bor osv. Nå bor jeg bare to timer unna i bil da, så de kan fint ta seg en dagstur, så klart det er mye enklere! Men det er de få som faktisk gidder å komme inn til meg en gang i året/annethvert år jeg prioriterer når jeg er hjemme

[inle]

Forstår deg veldig godt da jeg selv hadde mange venner som flyttet bort og til utlandet da jeg studerte og det var vanskelig for meg å besøke folk. Men jeg flyttet og til utlandet for å fullføre utdanningen min og jeg fikk et par besøk av mine venner. De som faktisk kom og besøkte meg, er de jeg er mest knyttet til den dag i dag og har sterkere vennskap med. De fleste bor nå i Oslo mens jeg bor i en annen storby, men nettopp fordi de kom og besøkte meg da jeg studerte i utlandet er det dem jeg prioriterer om jeg skal ta en tur i Norge. De gav meg mye ved å komme å besøke meg, og vi har som nevnt sterkere bånd og derfor velger jeg også å prioritere dem en gang i året fremfor å dra til utlandet. 

Det handler vel mer om hva du ønsker å få ut av vennskapene og ikke minst hva du ønsker å prioritere. Vil du ikke besøke dem så gjør du ikke det  

 

[AnonymBruker]

Virkelig nære venner ville jeg besøkt, andre ville jeg oppsøkt når de reiser hjem på besøk.

Anonymkode: eb6b2...157

[Beach]

Nei, du er ingen forferdelig person, men du kan takke deg selv om vennskapene forsvinner. Er man nære venner VIL man jo møtes, og det er selvsagt opp til begge parter å gjøre en innsats for opprettholde vennskapet. Hvis vennskapet ikke er så viktig for deg, er det bare å droppe det. 

[AnonymBruker]

Jeg er den som har flyttet bort. Det blir naturlig nok slik at jeg kommer oftere til hjemstedet enn de kommer for å besøke meg - for jeg besøker jo både familie og andre venner samtidig.

Likevel har jeg faset ut et par som aldri gidder komme på besøk til meg. Jeg bruker jo mye penger og tid på å reise for å besøke dem (selv om jeg besøker mange i slengen), og hvis folk ikke viser noen interesse for å prioritere meg en sjelden gang - da sier det litt om hvordan de ser på vennskapet, tenker jeg. Hvis de ikke en gang har lyst til å se stedet jeg bor, da er de rett og slett ikke så innmari interessert, tenker jeg. Vennskap går begge veger. 

Klart, noen har kanskje dårlig råd eller andre gode grunner, men da gjør de andre ting for å vise at vennskapet er viktig for dem... 

Det blir jo ikke så ofte da, at vennene mine kommer på besøk. Mine beste venner kommer kanskje en gang i året? Er snakk om litt avstander, så det er jo forståelig. Selv er jeg på hjemstedet ca en gang i mnd...

Anonymkode: e3c76...5b8