Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #1 Skrevet 20. desember 2004 En kollega av meg er alenemor, med ei jente på 8 mnd. Hun oppdaget etter at det ble slutt med kjæresten at hun var gravid, og valgte å beholde barnet, tross i at han var sterkt i mot dette(hun ønsket han ikke tilbak, hun som gjorde slutt). Han følte seg så krenket og tråkket på, at han valgte bort all kontakt med barnet, og har ikke fortalt at han har barn til sin familie. Alt dette kan selvfølgelig diskuteres, men her er saken: Hun mente at selv om far ikke ville ha noe med barnet å gjøre, hadde både barnet, og hans familie rett til å vite om hverandre. Derfor kontaktet hun dem, og fortelta om datteren, og at de var velkommen til å ta del, om de skulle ønske det. Jeg må innrømme jeg be sjokkert over dette, og at dette må være hans valg, om han vil fortelle. Jeg forsvarer ikke hans valg, men hun er jo med på å ødelegge hele hans forhold til familien. Han burde få en tiden han trengte, og ikke overraskende en dag få tlf fra mor, som fortalte hun visste... hva synes dere, regner med det er delte meninger??
bølla Skrevet 20. desember 2004 #2 Skrevet 20. desember 2004 Min første tanke var. Selv om gutten ikke er voksen nok til å ta ansvar, er det vel fullt mulig at hans foreldre vil vite at de er besteforeldre. Hadde nå jeg ønsket. Syns kollegaen din gjorde et fornuftig valg. Hun informerte, men det er opp til besteforeldrene om de vil opprette kontakt eller ikke.
Gjest Madam Felle Skrevet 20. desember 2004 #3 Skrevet 20. desember 2004 Syns det var utrolig flott gjort av henne, for hun tenkte faktisk mer på barnet og familien hans, enn på han. Endelig en som har forstått det. Så ja, hun gjorde det rette, for selv om han velger bort barnet, er det utrolig egoistisk av han, å velge bort barnet for alle i familien. Om han får et dårlig forhold til familien på grunn av dette, så er det ene og alene han egen feil.
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #4 Skrevet 20. desember 2004 Nok ett eksempel på kvinnelig terrorisering. Dette synes jeg er helt og holdent hans valg, som hun ikke hadde noe med.
bølla Skrevet 20. desember 2004 #5 Skrevet 20. desember 2004 HAns valg....??? JAda han valgte bort å være far, pga av sårede følelser. Men han var da faktisk med å lage denne babyen, så da må han jammen være voksen nok og ta ansvar for sine handlinger. Men han skal da f... meg ikke bestemme for resten av familien sin. De er faktisk i familie med en liten baby som ikke har gjort noe galt. La familien bestemme selv, og jeg håper at de er mere voksne enn faren...
Gjest *Fiona* Skrevet 20. desember 2004 #6 Skrevet 20. desember 2004 Uff... Jeg synes for det første det er grimt av kvinner å ta et slikt egoistisk valg i utgangspunktet, og skjønner godt menn som er redde for å bli lurt. Prevenasjon kan slå feil, og at kvinner da tar seg retten med å styre mange andre menneskers liv synes jeg er et skikkelig vanskelig tema. Nå er jo barnet der - og hadde jeg vært bestemor hadde jeg nok ønsket å vite om det, ingen tvil. Nå har han jo engang valgt å ha sex, og visste om barnet. Han må jo nesten, enten han fikk være med å velge eller ei, ta følgene av at det BLE sånn da - og kan vel ikke være så overrasket over at familien ble involvert på et tidspunkt. Samtidig skjønner jeg ham kjempegodt jeg. Nå vet jeg ikke hvor nøye han var med prevensjon selv - men han får faktisk påtvunget seg et livsløp og konsekvenser han ikke har valgt selv, slik det ser ut her. Egentlig råttent. Stiller spørsmål ved enkelte kvinners valg i slike situasjoner... Synes absolutt et barn har krav på familie og nettverk! Men om det kan bli lykkelig når det har skjedd på denne måten - vet ikke. Kommer an på hvor voksent situasjonen takles av involverte parter etter hvert. Noen kvinner skal liksom trumfe gjennom sine greier uansett... jeg synes det er rart. Fasit svar er det ikk emeg forunt å ha. Men når "skaden" er skjedd, må iallfall de VOKSNE ta konsekvensene og sørge for at barnet ikke blir lidende mer enn det åpenbare.
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #7 Skrevet 20. desember 2004 de brukte beskyttelse, (p-sprøyte), men leger fortalte henne at dette ikke virket på henne( av en eller annen grunn, er visst noen som ikke gjør det, kan ikke noe om det). Begge var enige om at situasjonen ikke var ideell, og etter veldig mange timer hos familierågivere/psykolog sammen når hun gikk grvid, bestemte han altså å ikke ta del, hun måtte vite at han ikke ønsket noe med det å gjøre.
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #8 Skrevet 20. desember 2004 Han var sterkt imot å bli far. Han hadde sikkert en grunn for det. Hun trasset han der og kjørte sitt eget løp. Synes det er heller voksent å si at jeg ikke ønsker barn enn å trasse det igjennom. Det er kvinnens valg og selfølgelig har ikke mannen noe å si. Jeg tror nok han har villet fortalt det på et tidspunkt. Mange har vert i en slik situasjon. Klart mannen trenger tid på noe slikt. Kvinnen har truet han til å bli far. Hva oppnådde hun med å fortelle fam dette? Tror ikke hun får noe bedre forhold til faren etterpå. Hun har selv valgt far bort i denne situasjonen. Synes kvinnen gjorde noe som hun ikke bør gjøre. tenk dere sjokket fam. fikk. Hun velger bort far, men lar fam delta om de vil. Sikkert veldig greit å bli besteforeldre i en slik situasjon. Håper hun fortalte de at hun valgte bort far og trua han til å bli far.
Gjest Madam Felle Skrevet 20. desember 2004 #9 Skrevet 20. desember 2004 Han var sterkt imot å bli far. Han hadde sikkert en grunn for det. Hun trasset han der og kjørte sitt eget løp. Synes det er heller voksent å si at jeg ikke ønsker barn enn å trasse det igjennom. Det er kvinnens valg og selfølgelig har ikke mannen noe å si. Jeg tror nok han har villet fortalt det på et tidspunkt. Mange har vert i en slik situasjon. Klart mannen trenger tid på noe slikt. Kvinnen har truet han til å bli far. Hva oppnådde hun med å fortelle fam dette? Tror ikke hun får noe bedre forhold til faren etterpå. Hun har selv valgt far bort i denne situasjonen. Synes kvinnen gjorde noe som hun ikke bør gjøre. tenk dere sjokket fam. fikk. Hun velger bort far, men lar fam delta om de vil. Sikkert veldig greit å bli besteforeldre i en slik situasjon. Håper hun fortalte de at hun valgte bort far og trua han til å bli far. unnskyld meg, men hvor står det at det var hun som valgte bort faren? Du må lese litt bedre, for det står at det er faren som valgte barnet bort.
bølla Skrevet 20. desember 2004 #10 Skrevet 20. desember 2004 Igjen...barnet er der. Skaden er skjedd for å si det slik. Er det barnet sitt feil at mor tok dette valget? Nei. Skal barnet straffes pga det? Nei. Har barnet rett til en familie ? Ja det syns jeg. Det er ikke snakk om ei bikkje her, men et barn. Tok mor det rette valget? Mulig ikke, men nå er nå barnet her. Så da må de voksne i situasjonen gjøre det beste ut av det.
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #11 Skrevet 20. desember 2004 trådstarter her. jeg deler kontor med denne dama, og får høre om det hver eneste dag. dette førte ikke til noen forandring, far har det jo ikke lett, og familien har valgt å respektere hans valg. far har sagt til mor at han sannsynligvis vill hatt kontakt en dag, men måtte ha tid til å godta situasjonen. Men nå føler han seg selfølgelig nda mere krenket. Jeg forstår jo på en måte at hun ønsker at datteren skal ha kontakt med hele familien, men tviler på at dette er den beste løsningen,,,,ikke vet jeg, måtte bare lufte tankene mine.
Gjest *Fiona* Skrevet 20. desember 2004 #12 Skrevet 20. desember 2004 Hun valgte vel ikke bort far - far valgte bort seg selv. Men det gjør ikke situasjonen noe bedre/verre. Jeg synes også det er betenkelig å velge slik; jeg ble gravid ikke planlagt, og hadde nettopp gjort det slutt med sambo. Vi gikk til familierådgiver, og hadde vært sammen lenge, og han sa han støttet meg uansett. Vi fant ut begge to at vi ville ha barnet - og hadde et kjempefint svangerskap. Det ble slutt mellom oss i spedbarnstiden, men vi er til dags dato gode venner, og har kontakt med hverandres familier. Men poenget er - hadde han vært klinkende klar, helt urokkelig, på sin stilling, og ikke villet vite av meg eller barnet - vel, det er faktisk ikke MIN rettighet å manipulere med andres liv. Barnet skal faktisk vokse opp også. Er det ingen som tenker på det?? Jeg ville aldri aldri aldri ha båret frem et barn den gangen hvis jeg ikk ehade VISST at pappen var meget oppegående, ompetent til ansvaret og med solid nettverk; og at det ville være slik selv om vi skulle gå fra hverandre senere. Sånt gjør man ikke mot barn.
Gjest *Fiona* Skrevet 20. desember 2004 #13 Skrevet 20. desember 2004 Uff... Jeg synes for det første det er grimt av kvinner å ta et slikt egoistisk valg i utgangspunktet, og skjønner godt menn som er redde for å bli lurt. Prevenasjon kan slå feil, og at kvinner da tar seg retten med å styre mange andre menneskers liv synes jeg er et skikkelig vanskelig tema. Nå er jo barnet der - og hadde jeg vært bestemor hadde jeg nok ønsket å vite om det, ingen tvil. Nå har han jo engang valgt å ha sex, og visste om barnet. Han må jo nesten, enten han fikk være med å velge eller ei, ta følgene av at det BLE sånn da - og kan vel ikke være så overrasket over at familien ble involvert på et tidspunkt. Samtidig skjønner jeg ham kjempegodt jeg. Nå vet jeg ikke hvor nøye han var med prevensjon selv - men han får faktisk påtvunget seg et livsløp og konsekvenser han ikke har valgt selv, slik det ser ut her. Egentlig råttent. Stiller spørsmål ved enkelte kvinners valg i slike situasjoner... Synes absolutt et barn har krav på familie og nettverk! Men om det kan bli lykkelig når det har skjedd på denne måten - vet ikke. Kommer an på hvor voksent situasjonen takles av involverte parter etter hvert. Noen kvinner skal liksom trumfe gjennom sine greier uansett... jeg synes det er rart. Fasit svar er det ikk emeg forunt å ha. Men når "skaden" er skjedd, må iallfall de VOKSNE ta konsekvensene og sørge for at barnet ikke blir lidende mer enn det åpenbare.
Gjest Madam Felle Skrevet 20. desember 2004 #14 Skrevet 20. desember 2004 Det hadde vært ditt valg *Fiona*, men det er ikke alle som tenker som deg, og det må de få lov til. Noen vegrer seg for abort i det hele tatt, og mener det er å ta livet av en bebis. Så abort er nok ikke for alle, og det bør respekteres.
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #15 Skrevet 20. desember 2004 unnskyld meg, men hvor står det at det var hun som valgte bort faren? Du må lese litt bedre, for det står at det er faren som valgte barnet bort. Hun gjorde det slutt og ville ikke ha han tilbake. Han var sterkt imot å bli far. Hva kaller du det da. Kall det hva du vil, men hun har o skjøvet far langt uti skogen spør du meg........
Gjest *Fiona* Skrevet 20. desember 2004 #16 Skrevet 20. desember 2004 Jeg er heller ikke "for" abort. Jeg synes det er en vederstyggelighet som strengt tatt burde vært unødvendig. Men siden vi lever i verden og ikke på en haug rosa skyer, kan det være lurt å stikke fingeren i jorda av og til. Å påta seg å styre mange andre menenskers liv synes jeg er ganske drøyt, særlig når det gjelder et barn - du velger ordet bebis - og jeg tror det er mange som bommer litt på det perspektivet; og reduserer spørsmålet om ansvar til å dreie seg om hvorvidt man "dreper en baby" eller ikke. For en vinkling!! Ingen med vett og forstand i behold "dreper" en BABY. For det andre så vokser altså "bebisen" opp og blir småbarn, skolebarn, ungdom og voksen; med tilhørende relasjoner. Å bare velge å se bort fra det og fokusere på at det er en nusselig liten forsvarsløs baby vi snakker om blir jo helt på viddene naivt og oser av føleri. Spørsmålsstillingen dreier seg om SÅ mye mer enn det! Ja selvsagt tar man forskjellige valg, jeg nevnte bare mitt som eksempel. Og jeg mener fortsatt at det er forståelig at faren til dette barnet føler seg overkjørt, og om han ble fullstendig overkjørt mht om HAN vil bli far eller ikke (noe som burde være minst like mye hans valg) så burde han vel ikke fortsette å overkjøres. Hvem som helst som er interessert i et samarbeid videre - til beste for barnet! - skjønner jo at det er helt feil taktikk å fortsette å behandle ham som om han er helt rettsløs.
Gjest Madam Felle Skrevet 20. desember 2004 #17 Skrevet 20. desember 2004 Hun gjorde det slutt og ville ikke ha han tilbake. Han var sterkt imot å bli far. Hva kaller du det da. Kall det hva du vil, men hun har o skjøvet far langt uti skogen spør du meg........ Mener du at hun har valgt bort faren til barnet, fordi hun gjorde det slutt med han? Har ikke han et ansvar ovenfor barnet, selv om de to IKKE er sammen lengre? Han var sterkt i mot å bli far, og hun var sterkt i mot abort, hvem skal få viljen sin? beklageligvis er det barna det går ut over, at fedre kan k***** hvem de vil, men ta ansvaret for det, behøver de ikke.
Gjest *Fiona* Skrevet 20. desember 2004 #18 Skrevet 20. desember 2004 Kvinner kan også knulle hvem de vil. Og de kan velge selv om de blir sittende alene med ansvaret eller ei...
LilleBille Skrevet 20. desember 2004 #19 Skrevet 20. desember 2004 Kvinner kan også knulle hvem de vil. Og de kan velge selv om de blir sittende alene med ansvaret eller ei... .. og det er faktisk en ting en mann bør ta med i beregningen..
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2004 #20 Skrevet 20. desember 2004 Jeg synes hun gjorde det rette. Så fikk familien han mulighet til å ta valget om å ikke ha kontakt med barnet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå