svigerfamile sukk

[Gjest Anonymous]

Jeg vil starte med å si at min svigerfar er det beste mennesket jeg noen gang har møtt. Dessverre så er han gift med det siste levende eksemplaret av tyrannosaurus rex.

Jeg og min mann har to barn, en gutt på 4 år som stammer og en gutt på 3 år som er sterkt plaget av astma og allergi. For oss er det ingen stoooore problemer, men innimellom kan dette være ganske slitsomt og tærende.

Innimellom hadde det vært veldig deilig med litt avlastning ( vi får ikke offentlig pga dårlig økonomi i etatene, kanskje på nyåret får vi ). Vi bor på bygda og det er lang vei til endel fasiliteter og busstilbudet er greit nok, men langt fra supert.

Og så er det dumme meg da som enda ikke har somlet meg til å bli ferdig med førerkortet ( vi har ikke råd for øyeblikket )

Moren min er student i tillegg til at hun har to jobber ved siden av. Men ære være henne for at vi har en egoistisk uke hver sommer. Hun har aldri vært redd for medisinering eller kremhaugen som brukes ørten ganger om dagen.

Svigers har aldri sittet barnevakt, ikke engang om vi bare skal på butikken.

De bor langt unna og ser ikke barnebarna sine så ofte. Mye fordi vi rett og slett ikke orker å dra dit. Barna har heller ingen utbytte av sin bestemor fordi barn skal hverken ses eller høres, men så var det min fantastiske svigerfar da. Ungene forguder ham og det er gjensidig.

Og da blir samvittigheten min gnagende fordi vi sjelden er hos dem.

Det første min svigermor sa til meg da eldstemann ble født var: hvis jeg ser så mye som bare en liten feil i oppdragelsen skal jeg ta barnet fra deg.

Og det var bare den første biten av en hel rekke teite utsagn fra den damen. Men for min del spiller det ingen rolle, jeg har aldri latt henne holde på bare satt henne på plass med en gang. Men forholdet mellom oss blir aldri bra fordi hun ikke klarer å takle at jeg ikke lar meg hesje med. Min mann derimot har hun et sterkt psykisk overtak på.

Men endelig skal jeg komme til saken. Min mann har nemlig en storebror. Svigermors yndlingsbarn.

Han har ikke jobb fordi han ikke gidder å jobbe, han og kona bor gratis hos foreldrene hennes i en annen del av huset, de eier ikke gjeld og for 1 mnd siden fikk de en sønn.

Svigermor gjør følgende: vasker ned hele huset, fyller opp kjøleskapet, kjøper masse babyutstyr og sitter barnevakt så de kan gå ut på byen for å feste, for det er tross alt slitsomt med ett lite barn i huset.

Min mann er mester i sitt yrke og er ett hardtarbeidende menneske. Vi har gjeld på både hus og bil og jeg jobber deltid. Vi har det ikke supert økonomisk, men vi klarer oss.

Det er bare det at jeg blir så sint over denne forskjellsbehandlingen mellom disse to brødrene. Min mann gjør bare feil og er liksom ikke verdt noen ting, mens min svoger som er den lateste slubberten på moder jord blir trekt frem som ett eksempel på hvordan min mann skal leve :o .

Hun har tilogmed kjøpt julegaver for dem fordi at de har fått ett barn rett før jul og har ikke råd til dette. Dette barnet er født i november.

Og det får meg i alle fall til og bli sint. De visste at barnet kom før jul og kunne ha prioritert litt annerledes ( enn å kjøpe dvd-skjerm til bilen for 3000 kr ).

Vårt yngste barn skulle ikke ha kommet til verden før i januar han, men ble født lille julaften for tre år siden, men vi hadde jo råd til julegavene uansett.

Jeg har blitt opplært til at i juletiden skal alle være snille mot hverandre. Men nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare dette siden vi skal feire jul hos svigers i år.

Gode råd tas med takk.

[bølla]

Har desverre ingen gode svar til deg. Men tror kanskje jeg hadde feiret jula med min egen familie , og latt t-rex få feiret sin jul....Makan :o

Sender deg en juleklem jeg

[Gjest Embla s]

Angående det med forskjellsbehandling av din mann og hans bror, så kan det jo hende at hun ser at din mann klarer seg bra på egenhånd, han er selvstendig og er flink i sitt fag. Mens broren (som du beskriver som en døgenikt) ikke får til ting.

Han trenger vel hjelpen mer enn dere, sånn sett. Kanskje hun duller ekstra med ham fordi hun innerst inne ser hvor håpløs og hjelpeløs han er?

Kanskje hun ser at dere prioriterer "fornuftige ting" mens broren ikke har styring på økonomien og prioriterer helt feil, og dermed forsøker å hjelpe ham, ved å eks kjøpe julegaver. (hvis han har brukt opp pengene er vel alternativet at broren ikke hadde gitt ut gaver i år..). Så kanskje hun forsøker å skåne ham ved å "skylde" på barnet som har kommet - forklare det på den måten for å ikke ydmyke sønnen sin enda mer.

Slik du beskriver det, ville jeg heller være i deres sko enn i denne broren sine sko. Hvis det kan være noen trøst å tenke slik..

Når det gjelder det med barnevakt, er det jo ganske naturlig at hun passer barna som bor i samme hus som henne mer enn dine barn som bor langt unna. Kanskje hun regner med at din familie er barnevakt for barna? Har dere spurt om dere kan komme med barna deres til dem for at de kan være barnevakter? Det kan jo også hende at hun er usikker siden det ene barnet ditt er sykt og trenger medisin og salve. Spesielt siden hun bor langt unna og sikkert ikke er veldig vant til dette.

Det høres jo også ut som om du ikke er så veldig glad i henne og at du ikke liker henne. Det er kanskje lettere å være snill med folk man føler liker seg?

[Gjest Anonymous]

dessverre! Og vi har svigers i samme by og mine foreldre langt borte!

Det er så lett å la dette gå inn på deg, men vi må prøve å bli flinkere til å overse det. Min svigermor er også vanskelig, hun truer, har lange boikotter og mener vi "mishandler" barnet vårt hvis vi ikke gjør ditt og datt.

Og som "straff" overøser hun sitt andre barnebarn med tid, gaver ol.

Og det som gjør meg mest sint er at hun ikke respekterer sønnen sin (min mann). Han er skuffet, men stiller trofast opp, iallefall for faren sin.

Aldri kan vi vite om hun boikotter oss nå, om det er noe galt vi har sagt eller ikke sagt, gjort eller ikke gjort mm.

Min venninne, som forøvrig jobber innen psykiatri, sier min svigermor har en personlighetsforstyrrelse, og nå tror jeg hun har rett. Og jeg tror videre at det er mange som lever med denne diagnosen uten at de har fått en diagnose, og at de forsurer livet til de rundt seg.

Av og til har jeg lyst å hyle, men da lufter jeg meg på nettet.

Glem svigerforeldrene dine er mitt råd. Bruk de aldri når dere trenger hjelp/avlastning! For da vil dere få høre det hele tiden, og trolig måtte betale dem tilbake mange ganger! Men barna kan gjerne få treffe de jevnlig likevel. Og selv om betalte barnevakter er dyre synes jeg de er verdt det i og med at når dere har betalt, er det "oppgjort", og begge parter har fått et gode. Slik vil trolig ikke dine svigerforeldre gi uttrykk for at de oppfatter det å sitte barnevakt for deres barn?

Sjekk om dere heller kan byttelåne barn med venner el.

Til slutt vil jeg bare si at mange foreldre gir ulik oppmerksomhet og hjelp (også øk) til barna sine. Selv er jeg eldst og "flink" og har fått mye mindre ros, støtte, penger ol. enn de to yngre søskene mine - og det føles urettferdig.

Ønsker deg lykke til!