Normalt av en 2-åring?

[AnonymBruker]

Jeg er litt smådesperat etter svar, råd, tips, kritikk og det meste egentlig. Vi har en nydelig 2-åring som vi begge er veldig glad i. Vi er gift og venter et barn til. Jeg er redusert og sliten ettersom jeg er høygravid og har en mann som er en del borte på grunn av jobb. Mannen min prøver å avlaste meg så godt han kan når han er hjemme, men 2-åringen er en skikkelig mammadalt. Ingenting er bra nok med mindre mamma gjør det. Det har vært slik fra dag én. Mareritt, smerter, sykdom og dårlig humør tilsier mammatid. Det er ikke interessant med pappa overhodet. Dersom far forsøker å hjelpe er det gråt og sinne. Legging, skift, lek inne og ute, barne-tv, måltider og levering og henting i barnehage er forbeholdt mamma. Vi deler selvfølgelig på det, men det er ingenting som gjøres uten gråt når far gjør det. Når 2-åringen er med meg er det gjennomgående godt humør, en fornøyd og veldig snill unge. 

Nå begynner dette å tære på fordi nestemann snart kommer og jeg trenger pauser for å hente meg inn. Det ender med ekstremt mye hyl, skrik og protester. 

Jeg regner med noen barn bare er mer avhengig av en av foreldrene, men hvordan snu det til at begge er gode nok for barnet?

Anonymkode: 66c53...237

[AnonymBruker]

Den eneste måten å snu dette på er at far er mer til stede. Det sier seg selv at barnet foretrekker den av foreldrene som tilbringer mest tid med det. 

Anonymkode: 8379c...57f

[AnonymBruker]

Når babyen kommer vil du være opptatt med amming i timesvis, så da ordner det seg kanskje av seg selv? Etter litt protester regner jeg med

Anonymkode: 3d625...f75

[AnonymBruker]

Svaret ligger i beskrivelsen din, ser du ikke det selv? 

Far er en del borte, barnet vet at far ikke er der og heller ikke når far er der og når han er borte. Mor er der hele tiden, stiller opp og er den "stabile" for barnet. Når barnet blir større vil det lettere forstå at nå er pappa borte i to dager. Det vil kunne forstå noe nå og, dersom du er flink til å forklare. 

Men barnet trenger pappatid, samvær bare de to, og å bli trygg på at pappa kan og pappa er der for meg, selv uten mamma. Pappa må stille opp på en annen måte for å styrke sin relasjon til barnet. 

Anonymkode: bd87f...d83

[AnonymBruker]

Barnet ser ikke far som en omsorgsperson. Far må være mer tilstede.

Så det virker som en helt normal 2 åring som trenger mer tilstedeværelse fra far i livet sitt.

Anonymkode: d5b28...1c0

[AnonymBruker]

vi hadde en slik perioden med en av jentene etter minste var født. Hun nektet å være med pappa.

Det jeg gjorde er å snike meg ut av rommet og inn i et gjesterom uten at jenta så hvor jeg var. Det viste seg at det er ingen konserter med bare pappa til stedet. Hun masser om å vare med meg bare i det hun har et valg.

Selv om pappa er en del på reise, tilbringer ham mye alene til med hvert av barna individuelt. De får være i sentrum av vår oppmerksomhet uten å dele med søsken.

Anonymkode: 1390f...82e

[Ny Bruker]

Mange kommenterer om at far må være mer til stedet. Ja, far må være mer til stede men uten deg, uten mulighet til å velge mellom deg og far.

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vi hadde en slik perioden med en av jentene etter minste var født. Hun nektet å være med pappa.

Det jeg gjorde er å snike meg ut av rommet og inn i et gjesterom uten at jenta så hvor jeg var. Det viste seg at det er ingen konserter med bare pappa til stedet. Hun masser om å vare med meg bare i det hun har et valg.

Selv om pappa er en del på reise, tilbringer ham mye alene til med hvert av barna individuelt. De får være i sentrum av vår oppmerksomhet uten å dele med søsken.

Anonymkode: 1390f...82e

Å lure barn slik du beskriver, kan gjøre ubotelig skade. Barnet blir utrygg på at du plutselig blir borte. Å gråte fordi omsorgspersonen går, for eksempel fra barnehagen, er langt bedre enn barn som ikke reagerer ut sin sorg, dete r der nyere forskning på. 

Anonymkode: bd87f...d83

[AnonymBruker]

Pappa er nødt til å bonde mer med toåringen, ellers får du en forferdelig babytid med massiv søskensjalusi. Snakker av erfaring..

Anonymkode: 434ea...4ce

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når babyen kommer vil du være opptatt med amming i timesvis, så da ordner det seg kanskje av seg selv? Etter litt protester regner jeg med

Anonymkode: 3d625...f75

Dette vil medføre massiv søskensjalusi og masse gråting. Ingen er tjent med det, aller minst toåringen som da opplever å bli skjøvet vekk til fordel for en ny baby. Her MÅ far mer på banen. Gode opplevelser må til, gjerne kino, godteri, kafé, masse morsom lek osv. Og så må mor ha regntid med toåringen når baby sover, slik at toåringen skjønner at mamma fremdeles er glad i han/henne også selv om hun bruker mye tid på baby. 

Anonymkode: 434ea...4ce

[AnonymBruker]

Regntid = egentid 

Anonymkode: 434ea...4ce

[AnonymBruker]

Helt enig med de andre. Far bør tilbringe tid med barnet uten at du er der. 

Det ene barnet mitt er mammadalt. Hun er nå 7 år, men hun ble ikke slik før hun var 3-4 år. Det andre barnet mitt er mindre, og utrolig pappadalt, det er alltid pappaen som må legge osv. Pappaen hadde mer av permisjonen med minstemann, så jeg tror det er derfor. Vi har en dalt hver

Men ingen av dem har protestert så lenge den andre forelderen er borte.

Anonymkode: a6a51...270

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette vil medføre massiv søskensjalusi og masse gråting. Ingen er tjent med det, aller minst toåringen som da opplever å bli skjøvet vekk til fordel for en ny baby. Her MÅ far mer på banen. Gode opplevelser må til, gjerne kino, godteri, kafé, masse morsom lek osv. Og så må mor ha regntid med toåringen når baby sover, slik at toåringen skjønner at mamma fremdeles er glad i han/henne også selv om hun bruker mye tid på baby. 

Anonymkode: 434ea...4ce

Støttes på det sterkeste! 

Anonymkode: a6a51...270

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet ser ikke far som en omsorgsperson. Far må være mer tilstede.

Så det virker som en helt normal 2 åring som trenger mer tilstedeværelse fra far i livet sitt.

Anonymkode: d5b28...1c0

Dette må ikke nødvendigvis stemme. Barnet mitt er veldig avhengig av meg, og skriker når jeg går ut døra, roper mamma når hun slår seg og gir meg kos og klem hele tiden. Likevel er det far som foretrekkes når vi 3 er sammen, hun viser tydelig at det er pappa som er best, men det betyr ikke at hun ikke ser på meg som en omsorgsperson. 

Barn favoriserer ofte en foreldre, det trenger ikke bety noe alvorlig. 

Anonymkode: 3695d...c43

[AnonymBruker]

Er det lenge til babyen kommer?

Hva med å legge en plan for pappaaktiviteter fremover? Må han reise så mye i jobben? Kan han flekse slik at de kan ta noen rolige morninger uten deg? Unn deg selv en natt eller to på hotell frem til babyen kommer?

Anonymkode: 3ed8f...c57