Utro

[Gjest Trist nygift]

Jeg var en av de som lykkelig giftet meg i sommer. Nå har mannen min vært utro. Han angrer så inderlig og gråt og gråt da han fortalte meg det. Kjempefylla og blackout. Jeg tror ham og vet han elsker meg.

Det verste er at det er med en han ikke liker særlig godt en gang, i omgangskretsen. En som gledesstrålende satt i kirken da vi giftet oss, som takket så mye for takkekortet som nylig er utsendt med julehilsen. Hvordan skal jeg nå forholde meg til henne, vi som alltid er sammen på den årlige fjellturen, vennejulebordet og fester?

Jeg er så lei meg og synes dette er så flaut. Julen som nygift har fått en mørk skygge. Jeg går ikke fra ham, men vet jo ikke enda hvordan dette vil påvirke forholdet vårt på lang sikt. Vanligvis er jeg kjempesinna for småtterier, har kjempetemperement. Nå er jeg bare trist og tom, så skuffet og lei meg.

Hvordan kunne han gjøre dette mot meg? Mot oss?

:cry:

[Gjest Daniella_]

Uff....har ikke noe gode råd jeg...

Vil bare gi deg en

Håper det ordner seg!

[Saeria]

[Gjest Anonymous]

Trist å måtte si det, men i og med att statistikken sier att 50% av alle ekteskapene ender i skillsmisse, så må sånne ting skje, og ditt ekteskap ser desverre ut til å tilhøre statistikken....

[Gjest Gjesta]

Trist å måtte si det' date=' men i og med att statistikken sier att 50% av alle ekteskapene ender i skillsmisse, så må sånne ting skje, og ditt ekteskap ser desverre ut til å tilhøre statistikken....[/quote']

Og én gangs utroskap fører NØDVENDIGVIS til skilsmisse? Mulig du lever i en svart-hvitt dukketilværelse

Til trådstarter: lite gode råd, men sympati oversendes. Dette klarer dere å finne ut av, hvis begge er innstilt på det.

[Gjest Daniella_]

Trist å måtte si det' date=' men i og med att statistikken sier att 50% av alle ekteskapene ender i skillsmisse, så må sånne ting skje, og ditt ekteskap ser desverre ut til å tilhøre statistikken....[/quote']

Ikke nødvendigvis.

Hva slags bastant uttalelse er det der?

Hva vet du om dette ekteskapet kommer seg opp igjen?

Hun har fortsatt 50% sjangse for at det skal holde også.

Mye til gode ord fra deg ja

Til trist nygift.

Snakk med hun som var i bryllupet ditt.

helt utrolig at hun som kjenner deg gjør slikt.

[Jens]

Må jo være litt enig med gjest her da. Når så mange ekteskap ender i skilsmisse, så står vell heller dette ekteskapet i faresonen, enn ett ekteskap hvor det ikke har foregått utroskap!?

[Gjest Daniella_]

Må jo være litt enig med gjest her da. Når så mange ekteskap ender i skilsmisse' date=' så står vell heller dette ekteskapet i faresonen, enn ett ekteskap hvor det ikke har foregått utroskap!?[/quote']

Ja selvfølgelig.

Men det virket som om gjest bare sa dette for å være litt jævlig.

Trådstarter vet nok sikkert det helt selv.

Dessuten er det ikke helt sjangseløst, og det virker som om det står på henne om ekteskapet skal vare eller ikke også.

[Gjest Honest]

Det er slikt som skjer når folk's forventninger til et forhold er i konflikt med naturens lover.

[Gjest Daniella_]

Det er slikt som skjer når folk's forventninger til et forhold er i konflikt med naturens lover.

gi deg a.

finn noen andre å spy gørr ut på.

[Gjest Gjesta]

Det er slikt som skjer når folk's forventninger til et forhold er i konflikt med naturens lover.

Ifølge din tankegang er dermed mennesker dyr som kun lever etter instinkt, og ikke er i stand til å kontrollere sine lyster?

[Nabodama]

Kan ikke få sagt hvor råttent gjort det var av hun som benyttet seg av at han ikke var ved sine fulle fem!

Mannen din har det sikkert helt forferdelig!

[Gjest Trist nygift]

Ingen vits i å diskutere om vi blir skilt eller ei, for det vet ingen. Men jeg ønsker ikke det.

Vi er normalt sett det svært vellykkede paret som alle ser opp til fordi vi har det så bra. Og vi HAR det faktisk bra også, det er det som er det triste.

Kjenner hverandre kjempegodt og elsker hverandre. Det er derfor dette svir ekstra mye. Mannen min er så lei seg og ydmyk nå, ønsker å gjøre alt for å bedre på det han har gjort. Jeg har sagt det er lite han kan gjøre, annet enn å avlyse kveldens festligheter (der bla HUN var invitert), teste seg, høre på meg og anerkjenne de følelsene jeg vil få.

Jeg ER så lei meg. Har jo tenkt at noe slikt kan skje de neste 40 årene, ingen er feilfri. Men ikke noen måneder etter vi giftet oss, før alle takkekort er utsendt.

Vet ikke om jeg skal fortelle det til noen. For min beste venninne skyr utroskap som pesten, og jeg vil jo at hun skal fortsette å like mannen min. Og en annen god venn er like god venn av min mann, og det kan bli en litt ubehagelig dobbeltrolle.

[Nabodama]

Sånt er det kanskje bedre å snakke om med oss her inne, for det er jo helt anonymt.

Tror du godt kan la være å si det til noen dere kjenner, disse vil antagelig få negative følelser i forhold til mannen din.

Hvis han var helt borte vekk, kunne han ikke visst hva han gjorde, og det er ikke rart han angrer. Han hadde vel heller ikke trodd at det skulle skje.

Hadde haller kutta ut hun damen som var med. Hun har visst ikke noe godt å tilføre dere!

Og om noen lurer på hvorfor, sier du bare at det har sine årsaker.

Lykke til, og en klem til deg.

[Gjest Madam Felle]

Kan ikke få sagt hvor råttent gjort det var av hun som benyttet seg av at han ikke var ved sine fulle fem!

Mannen din har det sikkert helt forferdelig!

Unnskyld meg, men snakk om å fraskrive mannen fra ansvaret. :evil: Det er da virkelig han som er gift med henne, og ikke den damen. Da er det han som har et ansvar.

Til trådstarter.

Utrolig trist at noe slikt hender, og jeg håper dere klarer å ordne det. Men ta tiden til hjelp

[Gjest Anonymous]

vet ikke om jeg har noen råd, jeg, for jeg har ikke opplevd det samme. Men ofte ved utroskap føler den bedratte parten behov for å prate, spørre og skjelle ut den andre - og denne prosessen kan ta tid. Hvis han orker å høre på deg, og svare og være ærlig og ikke "beskytte" seg selv, tror jeg det skal gå an å komme gjennom det.

Jeg hadde selv blitt utrolig skuffa hvis kjæresten min hadde gjort noe slikt, uansett hvor lite han hadde lagt i det (du skal kanskje være "glad" det er en han ikke liker noe særlig - samtidig føles det vel helt utrolig unødvendig...). Og av "prinsipp" ville jeg ikke tilgitt utroskap. Men jeg er også ganske sikker på at hvis forholdet normalt fungerte godt (og dere har jo gifta dere, liksom) ville jeg nok gitt oss en sjanse til å jobbe oss gjennom det. Selvsagt under forutsetning av at dette ikke skjedde igjen. Men man vet jo aldri - slike ting kan ødelegge sinnsykt mye av tilliten og kjærligheten... Vet selv hvor lenge jeg kan tvære på enkelte ting.

[Gjest Embla s]

Uff, har ikke noen godt råd å komme med, men det virker jo som dere har mulighet til å lappe sammen og komme videre. Det han gjorde har jo INGEN ting med hans følelser for deg. Håper dere klarer dere gjennom det!

Kan ikke få sagt hvor råttent gjort det var av hun som benyttet seg av at han ikke var ved sine fulle fem!

Syns det blir litt dumt å legge skylden på henne. Det er vel ikke sikkert hun har det noe bedre med det som har skjedd enn han?! Kanskje hun var sanseløst full også? Ikke sikkert hun har så veldig lyst til julefest med gjengen etter det som har skjedd heller... Syns det blir veldig urettferdig å gjøre henne til den onde. Det er ektemannen som har gjort en kjempeglipp :-(

[nat26]

Må jo være litt enig med gjest her da. Når så mange ekteskap ender i skilsmisse' date=' så står vell heller dette ekteskapet i faresonen, enn ett ekteskap hvor det ikke har foregått utroskap!?[/quote']

Ja,men nå har mannen hennes fortalt henne det og.Tenk på alle de som ikke vet noen ting og aldri kommer til å vite det heller?Det kan være deg eller meg.

[*Lene*]

Føler virkelig med deg.. Ble selv "nylig" gift!

Hadde nok heller ikke gått fra mannen min TROR jeg.. Men tillitten hadde nok vært borte

[Gjest En gang utro, alltid utro]

En gang utro, alltid utro.

Om du velger å leve videre med fyren, så kan du aldi stole 100% på han.