9 åring som lager problemer i heimen

[Gjest MIMI]

Nå er jeg så frustrert at jeg snart ikke vet hva jeg skal ta meg til. Jeg har en sønn på 9 år som bor annen hver uke hos meg og samboer (deler 50/50 med barnefaren).

Det siste året har han vært RAM til å lyve, hele tiden små løgner. Han vet at han får skjenn når han blir tatt i løgn og jeg sier fra til han når han sier noe som ikke er helt sant, så jeg skjønner ikke helt hvorfor han gjør det.

Selv sier han bare at han ikke vet. Jeg har også prøvd å si til han når han snakker sant (når jeg tror han gjør det), at jeg ikke er sikker på om jeg kan tro han... Men det nytter ikke det heller..

I høst sluttet han Sfo. Han nektet og være der og det var heller ikke så mange 4-klassinger igjen der heller... Etter at han sluttet der har han begynt å "naske" i skapene hjemme. Jeg har helt gitt opp å ha kjeks. Kan ikke ha noe særlig med godis heller stående. For et par uker siden klarte han til og med å åpne en boks med kaker jeg hadde kjøpt til jul. Jeg forklarte han at han ikke måtte gjøre sånnt, for da hadde vi ikke kaker i jula.. Sa at han heller fikk gjøre som han har gjort før, ringe meg og spørre om det er noe han har lyst på, så får han heller akseptere svaret han for.. Så denne siste uken han var hos oss, så ringte han meg faktisk et par ganger for å spørre om lov. Ene gangen fikk han ta et par pepperkaker, andre gangen fikk han ikke. MEN han fikk lov til å ta to boller i frysern og tine i microen.. Jeg var jo bare SÅ fornøyd med at han hadde vært så flink denne uken.. Helt til sent i går kveld. Da skulle jeg ta ut pepperkake deigen fra kjøleskapet. Forseglingen på pakken var brutt og ca 1/4 av deigen var borte (tyyyydelige finger merker)....

Ikke nok med det, men i går ettermiddag fant jeg brillene hans i sekken UTEN brilleetuiet... Brillene var oppskrapet. Jeg ble selvsagt sint som fy, for brillene er bare et par tre mnd. gammle.. Hans eneste unnskyldning var at han hadde fått så dårlig tid når han skulle pakke sammen på skolen. En meget dårlig unnskyldning spør du meg....

Jeg tror jeg har prøvd det meste. Gudene må vite hvor mange ganger jeg har snakket med han om sånne ting. At han alltid skal spørre om å få ta noe og akseptere svaret, at han skal ta godt vare på brillene for dem ER dyre, at han ikke må lyve men fortelle sannheten...

Det er mulig at problemene ikke virker så store for andre. Men dem ER det, og det er slitsomt...

Er det noen som kan gi meg råd og tips til hva jeg skal gjøre? Og er det noen som har det på samme måte?

Dette lager ufred i hjemmet rett og slett...

Jeg er i ferd med å gi opp, men kan jo ikke det heller. Ser jo også at problemene er i ferd med å bli flere også. Er redd for at det skal skape vanskeligheter mellom meg og samboeren min også. Han er glad i gutten og har gjort mye for han de to årene vi har vært sammen, men det er vanskeligere for han og takkle min sønns væremåte. At sønnen min gjør disse tingene har ingenting med min samboer og gjøre. Han forguder stefaren sin.

[Gjest Melk]

Skjønner at det er irriterende, men for meg høres han ut som en normal gutt. Min mor hadde godterier låst inne i et skap på soverommet, ellers ble det tomt med en gang.

Ødelagte briller er kjipt, men desverre også ganske normalt. Neste gang kan dere kjøpe herdet plast som ikke riper så lett.

[Gjest Madam Felle]

Jeg er i ferd med å gi opp' date=' men kan jo ikke det heller. [/quote']

Hva hadde du i såfall planer på å gi opp, din sønn?

[Gjest Anonymous]

Mente det ikke så bokstavelig at jeg skulle gi opp min sønn. Mente vel heller at jeg var i ferd med å gi opp irrettesettingen, for det nytter jo ikke alikevel..

Jeg har heller ikke sagt noe om at samboeren min er viktigere enn sønnen. Men det jeg mente var at det kan bli flere problemer fordi det blir problemer mellom oss voksne også pga. sønnen min.

Jeg også sitter med en følelse av at jeg forventer for mye av han. MEN man må da kunne forvente noe. Han er jo tross alt 9 år og vet hva som er riktig og galt... veldig godt...

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. For ja, det ER frustrerende og det er ikke akseptabelt å gjøre som han gjør...

[Gjest Madam Felle]

Har han noen ting han er glad i? Spill, tv, andre leker som han leker mye med?

Ta de fra han først i en dag, og så øker dere får hver gang han ikke gjør som dere har sagt.

[*Lene*]

Hei!

Kjente meg igjen i dette. Min sønn på 10 år er også RAM til å lyve! Og jeg tar han i det gang på gang. Han skjønner at det er galt, og blir veldig lei seg etterpå! Han klarer bare ikke stoppe sier han! En løgn blir plutselig til 100!

Utrolig frustrerende for oss foreldre. Vet jo ikke hva man skal tro på eller ikke til slutt! Hjelper liksom ikke å fortelle eventyret om Petter og Ulven hele tiden heller !

Han forsyner seg også uten lov, men er blitt bedre på dette i det siste!

[Gjest Anonymous]

Høres for meg som en normal gutt på ni år.

[lurelina]

Jeg synes heller ikke dette høres unormalt ut. Alle barn er vel "uoppdragne" på noen områder. Min sønn er bare 6 enda, men jeg har allerede oppdaget at skjenn ikke nytter. Da blir det bare utrivelig, og forpester stemningen for alle i familien. Det eneste som nytter hos oss er sanksjoner og belønning. Kan dere f.eks. gjøre en avtale om at han ikke skal stjele evt. lyve og får belønning for det etterpå. Og at du tar fra ham noe han setter pris på (f.eks. ikke dataspill eller TV i dag) hvis han stjeler. Vet ikke om det er riktig pedagogisk, men det eneste som funker hos oss. Også trener jeg hver dag på å ikke skjenne/kjefte, men å snakke heeeelt rolig. Vær konsekvent på handling istedetfor...

[Gjest Embla s]

Jeg er i ferd med å gi opp, men kan jo ikke det heller. Ser jo også at problemene er i ferd med å bli flere også. Er redd for at det skal skape vanskeligheter mellom meg og samboeren min også. Han er glad i gutten og har gjort mye for han de to årene vi har vært sammen, men det er vanskeligere for han og takkle min sønns væremåte. At sønnen min gjør disse tingene har ingenting med min samboer og gjøre. Han forguder stefaren sin.

Vi spiste alltid opp kakepynt, kjeks, for ikke å snakke om tømme isbokser som vi satte tilbake i fryseren, slik at mamma trodde hun hadde is på lager

Hva er det ved din sønns væremåte som er vanskelig for din samboer å takle? Det at han forsyner seg av godis i huset?

Hva sier barnefar?

[Gjest MIMI]

Meg igjen..

Embla.. det samboer har problemer med å takkle tror jeg rett og slett er det at vi må terpe og terpe på gutten at han IKKE skal gjøre de tingene han vet ikke er lov. Han hører jo ikke etter, sier at han ikke skal men gjør det alikevel. Tror nok han også ser det som at gutten mangler respekt for oss og det vi sier. Går nok også litt på det at han ikke har hatt noe særlig med unger og gjøre før han flyttet inn til oss.

Jeg har snakket med faren til sønnen min om dette. Han også er like oppgitt. Forskjellen er at hos faren er han ikke så mye alene hjemme etter skolen siden far ikke jobber.

[Gjest Embla s]

Kanskje han er for ung til å være hjemme alene? Kanskje han er sulten men syns det er tiltak/trist å spise brødmat alene? Er det ikke mulig at han kan dra til pappan og bli hentet der når du eller samboer kommer fra jobb i dine uker, for en periode?

[liv]

Kanskje han er for ung til å være hjemme alene? Kanskje han er sulten men syns det er tiltak/trist å spise brødmat alene? Er det ikke mulig at han kan dra til pappan og bli hentet der når du eller samboer kommer fra jobb i dine uker' date=' for en periode?[/quote']

Det tenkte jeg påogså..

[Gjest MIMI]

Som et par stk. sier her.. kanskje han er for ung til å være hjemme alene..

Mulig det, men hele 3.klasse tok jeg små "tester" på han for å sjekke ut hvordan han takklet det. Han fikk gå hjem fra Sfo og være litt alene før jeg kom hjem. Etterhvert ønsket han å gå hjem rett etter skolen. Alt gikk bra. Han ringte meg for hver minste Mariekjeks han hadde lyst på og god tok et nei når han fikk det. Han var i det hele og store eksemplarisk...

Nå har han snudd helt på flisa..

En annen ting er jo at det ikke er noen av vennene hans igjen på SFO heller. Så skal han leke med noen, så kan han ikke være på SFO.. Han har et par kompiser som han treffer og er ute og leker med etter skolen..

[Gjest Anonymous]

Hva med å rett og slett sette seg ned og forklare gutten at dersom han ikke takler å være alene med det ansvaret det innebærer, må han igjen begynne på sfo. Det må jo være bedre for dere alle det enn stadig terping og masing....

[Gjest Anonymous]

Jeg ser ærlig talt ikke problemet. Han høres ut som en helt normal gutt. Om han ikke hører, betyr det kanskje ikke noe verre enn at han tester grenser, noe som er helt normalt i den alderen.

Hvorfor må gutten ringe og spørre om å få forsyne seg av skapene i sitt eget hjem? Og det for hver minste lille mariekjeks? Er det ikke da bedre å ha faste regler på når vi spiser hva, som at godterier tar vi bare i helgene etc? Må man be om tillatelse for hver minste lille ting føler man seg fort for kontrollert...

[stefi]

hei du.å velkommen til førpubertens verden,ingenting blir noen gang det samme. antar at gutten er i ferd med å pompes full av hormoner,å da er tiden for å finne ut av ting også inne.bla grense testing. prøv å lage en hyggelig stund å snakk med han da,min erfarenhet er også at kjefting automatisk lukker øra er selv mor til en liten pubertets frøken, å mye høres kjent ut. stå på krava :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg ser ærlig talt ikke problemet. Han høres ut som en helt normal gutt. Om han ikke hører, betyr det kanskje ikke noe verre enn at han tester grenser, noe som er helt normalt i den alderen.

Hvorfor må gutten ringe og spørre om å få forsyne seg av skapene i sitt eget hjem? Og det for hver minste lille mariekjeks? Er det ikke da bedre å ha faste regler på når vi spiser hva, som at godterier tar vi bare i helgene etc? Må man be om tillatelse for hver minste lille ting føler man seg fort for kontrollert...

Nemlig! Det er jo hans hjem også.

[Gjest Far til 2]

Det du (trådstarter) beskriver er vel ikke et uvanlig problem. Jeg klarte nok å holde meg til sannheten (stort sett) som barn, men kakepynt og annet snop klarte jeg alltid å spore opp hvis det var noe som lå gjemt et sted.

Det er flott at du forsøker å lære gutten forskjell på rett og galt, men jeg tror han vet det. "Behovet" for litt godsaker kombinert med den han antar er en uskyldig løgn er vel sterkere enn mye annet i den alderen.

Jeg tror ikke du skal ta problemet som noe stort nederlag. Kansje andre løsninger som å gjemme ting bedre/andre steder kan være et sted å begynne.

Far til 2

[Gjest *Fiona*]

Hmm. Jeg reagerer ikk eegentligpå 9 åringens oppførsel sånn sett, alle unger har vel sånne perioder. Det jeg reagerer på er din holdning til det han gjør.

Hvis du er "redd for" sambos reaksjon er du antagelig veldig defensiv når det dukker opp episoder. Ikke tro 9 åringen ikke legge rmerke til det... Og kjfte på grunn av løgn...? Forskere og pedagoger (blant andre Stein Erik Ulvund) mener jo det at problemet bare blir verre ved sterke negative reaksjoner.

Leste at man absolutt ikke skal bli sint for løgn, for da går det helt i vranglås, barnet får negative defensive reaksjoner og vil i enda større grad skjule ting fremover. Selvsagt er det ikke akseptabel oppførsel å lyve - men det må tydeliggjøres på andre måter. Og når han er ærlig, stiller du faktisk spørsmål ved om du kan stole på ham??? Hallo? Han er NI år gammel! Dette er en meget dårlig sirkel...

Høres for meg ut som om han trenger oppmerksomhet. Hvis far er hjemmeværende, kanskje han kan ha hovedomsorgen en stund? Du og sambo får mer tid, gutten din får en forelder med bedre tid bare til ham, og disse uregelmessighetene vil helt sikkert gå over med tiden.

Hvis du faktisk går rundt og skjenker en eneste tanke til hvordan din sambo har det med barn, var det kanskje litt tidlig å flytte sammen? Hvis din sambo har problemer med å takle dette synes jeg ikke han er moden nok... du må kunne forvente afv voksen menensker at de tilpasser seg det å ha barn i huset dersom de velger det selv. Jada - noen utfordringer vil det alltid være, men et eller annet med dette skurrer i mine ører... uten at jeg kan sette helt fingeren på det...

[flopia]

For meg som for mange andre som har svart virker dette ganske naturlig til alderen. Tror nok at du har en en kvikk og smart liten tass.

Du sa at han sluttet på SFO, er det ikke andre ting han kan gjøre når dere er på jobb. Kan han være sammen med noen kamerater? har han besteforeldre i nærheten eller andre han kunne dra innom etter skolen til du kom hjem fra jobb?

Synes også du forventer mere av gutten din, enn det han kanskje kan gi deg. Dette virker på meg normalt.

Er nok mange som har spist kjeks, og snop osv i håp om at ingen skulle merke det.

God jul