Herregud fristen er imorgen og jeg er BLANK

[Spiteful]

Fristen for å søke videre utdanning er om 3 dager, og jeg er helt BLANK. Har søkt Sosialt Arbeid på 5 forskjellige skoler, men hvis jeg ikke kommer inn vet jeg ikke hva jeg vil!!!

Er livredd for at det ikke skal bli noe av meg... Alle andre er så vellykka og vet hva de vil, men jeg føler meg helt forferdelig. Eneste jeg tenker på er at jeg er skuffelse for både lærere, foreldre og venner... 

Endret 14. april 2017 av Spiteful

[AnonymBruker]

Så din lykke avhenger av hva familie og lærere mener?

Anonymkode: f753d...418

[Spiteful]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så din lykke avhenger av hva familie og lærere mener?

Anonymkode: f753d...418

Jeg vil ikke skuffe de rundt meg. Jeg ser folk i øynene hver dag og det eneste jeg ser er dømmende øyne som skammer seg over meg... Jeg har aldri brydd meg om min egen lykke i stor grad. Jeg vil bare at de jeg bryr meg om ikke skal være skuffa over meg...

Jeg har aldri hatt noen interesser eller talenter slik som mine yngre søsken. Jeg er ikke flink på skolen engang selvom jeg gjør mitt beste...

Endret 12. april 2017 av Spiteful

[Watermelon]

1 time siden, Spiteful skrev:

Fristen for å søke videre utdanning er om 3 dager, og jeg er helt BLANK. Har søkt Sosialt Arbeid på 5 forskjellige skoler, men hvis jeg ikke kommer inn vet jeg ikke hva jeg vil!!!

Er livredd for at det ikke skal bli noe av meg... Alle andre er så vellykka og vet hva de vil, men jeg føler meg helt forferdelig. Eneste jeg tenker på er at jeg er skuffelse for både lærere, foreldre og venner... 

Svært mange vet ikke hva de vil. Mange velger noe, finner ut etter 1-3 år at de vil gjøre noe annet eller gjør det etter 10 år. Det høres ut som du hadde hatt godt av å gjort noe annet for å kunne tenke i gjennom hva du skal studere. Hadde jeg vært i dine sko i dag hadde jeg vurdert folkehøyskole eller backpacking. Begge tingene er glimrende valg for å kunne finne ut hva man vil gjøre, samtidig som det er berikende på mange forskjellige vis. Mange angrer på at de ikke reiste mer mest de var ung og uten jobb/kjæreste. Det er vanskeligere å få oppfylt slike drømmer når man er 25+ og ferdig med utdannelsen, samt at man har fast jobb. Så mitt råd er å vurdere folkehøyskole eller backpacking. Aldri føl at det er press fra venner og foreldre at du skal være 100% sikker på hva du skal gjøre. Det er ditt liv og dine valg.

[AnonymBruker]

1 time siden, Spiteful skrev:

Jeg vil ikke skuffe de rundt meg. Jeg ser folk i øynene hver dag og det eneste jeg ser er dømmende øyne som skammer seg over meg... Jeg har aldri brydd meg om min egen lykke i stor grad. Jeg vil bare at de jeg bryr meg om ikke skal være skuffa over meg...

Jeg har aldri hatt noen interesser eller talenter slik som mine yngre søsken. Jeg er ikke flink på skolen engang selvom jeg gjør mitt beste...

Om du vil leve et liv etter hvordan andre dømmer deg, så får du søke studier deretter. Men du ka ikke klage på det det ikke er det du egentlig vil og ønsker i etterkant

Anonymkode: f753d...418

[Spiteful]

4 minutter siden, Watermelon skrev:

Svært mange vet ikke hva de vil. Mange velger noe, finner ut etter 1-3 år at de vil gjøre noe annet eller gjør det etter 10 år. Det høres ut som du hadde hatt godt av å gjort noe annet for å kunne tenke i gjennom hva du skal studere. Hadde jeg vært i dine sko i dag hadde jeg vurdert folkehøyskole eller backpacking. Begge tingene er glimrende valg for å kunne finne ut hva man vil gjøre, samtidig som det er berikende på mange forskjellige vis. Mange angrer på at de ikke reiste mer mest de var ung og uten jobb/kjæreste. Det er vanskeligere å få oppfylt slike drømmer når man er 25+ og ferdig med utdannelsen, samt at man har fast jobb. Så mitt råd er å vurdere folkehøyskole eller backpacking. Aldri føl at det er press fra venner og foreldre at du skal være 100% sikker på hva du skal gjøre. Det er ditt liv og dine valg.

Takk for svar! Har tenkt på reising og folkehøgskole, men jeg har alltid levd i en familie med under gjennomsnittelig økonomi, så derfor har jeg ikke råd til slikt. Vet at jeg kan få lån for fhs, men syns det virker skummelt å måtte ta lån på 100 000kr, når jeg kunne brukt det lånet på utdanning (brått er det ikke nok med støtte i "bare" 7 år). Reising har jeg som nevnt ikke råd til, og heller ingen å reise med. Har lyst til å reise, men tenkte å ta en bachelor, jobbe og spare penger, så muligends bruke et år på å reise før eg setter meg til "ro". Mine foreldre sier hele tiden at alt bortsett fra utdanning er bortkasta, og at jeg burde ha utdanning før jeg tenker på noe som helst annet.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du vil leve et liv etter hvordan andre dømmer deg, så får du søke studier deretter. Men du ka ikke klage på det det ikke er det du egentlig vil og ønsker i etterkant

Anonymkode: f753d...418

Ja jeg vet jo at du har rett, men nå ville jeg gjerne få råd ang. studier. Har lenge prøvd å skjerpe tankegangen min uten hell. Skal selvsagt ikke klage så lenge jeg har en jobb. Dog har jeg lavt snitt så er ikke mye jeg kommer inn på.

[Watermelon]

7 minutter siden, Spiteful skrev:

Takk for svar! Har tenkt på reising og folkehøgskole, men jeg har alltid levd i en familie med under gjennomsnittelig økonomi, så derfor har jeg ikke råd til slikt. Vet at jeg kan få lån for fhs, men syns det virker skummelt å måtte ta lån på 100 000kr, når jeg kunne brukt det lånet på utdanning (brått er det ikke nok med støtte i "bare" 7 år). Reising har jeg som nevnt ikke råd til, og heller ingen å reise med. Har lyst til å reise, men tenkte å ta en bachelor, jobbe og spare penger, så muligends bruke et år på å reise før eg setter meg til "ro". Mine foreldre sier hele tiden at alt bortsett fra utdanning er bortkasta, og at jeg burde ha utdanning før jeg tenker på noe som helst annet.

Ja jeg vet jo at du har rett, men nå ville jeg gjerne få råd ang. studier. Har lenge prøvd å skjerpe tankegangen min uten hell. Skal selvsagt ikke klage så lenge jeg har en jobb. Dog har jeg lavt snitt så er ikke mye jeg kommer inn på.

Men kan du ikke finne deg en jobb for å jobbe opp penger? Så kan du bare søke om stipend. Når det kommer til studier er det flere som klarer seg uten studielån, men med jobb ved siden av studiene. Vil ikke anbefale det, men det er absolutt mulig. De aller fleste som reiser på backpacking jobber en stund før. Når det kommer til noen å reise med kan du søke på nett etter likesinnede personer. Mange gjør det. Det finnes sikkert til og med tråder om det på dette forumet. Jeg tok selv ett år på folkehøyskole også tok jeg to bachelorer og en master. Har fortsatt mulighet til å få studielån fra lånekassen for å studere mer. Personlig synes jeg det er det lurt å ta FHS eller backpacking på et stadie av livet hvor man er usikker på hva man skal gjøre. Det gjorde det lettere for meg å finne ut hva jeg ville. Det er i tillegg hvert år flere 100 personer som gjør eksakt det samme og velger å ta ett og kanskje to år på FHS.

Du får alltids finansiert de tingene du ønsker å gjøre i livet ditt enten det gjelder studier, FHS eller backpacking. Alt handler om din holdning til penger. Det er viktig med jobbing før du reiser på backpacking, går på FHS og du kan alltids jobbe ved siden av studiet, så penger bør ikke være så stort problem. Du kan også velge å bo i f.eks Australia ett år der du jobber der for å finansiere oppholdet samtidig som du reiser rundt. 

[Spiteful]

1 minutt siden, Watermelon skrev:

Men kan du ikke finne deg en jobb for å jobbe opp penger? Så kan du bare søke om stipend. Når det kommer til studier er det flere som klarer seg uten studielån, men med jobb ved siden av studiene. Vil ikke anbefale det, men det er absolutt mulig. De aller fleste som reiser på backpacking jobber en stund før. Når det kommer til noen å reise med kan du søke på nett etter likesinnede personer. Mange gjør det. Det finnes sikkert til og med tråder om det på dette forumet. Jeg tok selv ett år på folkehøyskole også tok jeg to bachelorer og en master. Har fortsatt mulighet til å få studielån fra lånekassen for å studere mer. Personlig synes jeg det er det lurt å ta FHS eller backpacking på et stadie av livet hvor man er usikker på hva man skal gjøre. Det gjorde det lettere for meg å finne ut hva jeg ville. Det er i tillegg hvert år flere 100 personer som gjør eksakt det samme og velger å ta ett og kanskje to år på FHS.

Du får alltids finansiert de tingene du ønsker å gjøre i livet ditt enten det gjelder studier, FHS eller backpacking. Alt handler om din holdning til penger. Det er viktig med jobbing før du reiser på backpacking, går på FHS og du kan alltids jobbe ved siden av studiet, så penger bør ikke være så stort problem. Du kan også velge å bo i f.eks Australia ett år der du jobber der for å finansiere oppholdet samtidig som du reiser rundt. 

Jeg har prøvd å søke jobb i lang tid nå. Prøvd å bruke kontaktene mine, levere flere søknader direkte til daglig leder, sende søknad elektronisk, leter konstant, men har ikke hatt hell. Er mange som søker jonb, og uten erfaring er det umulig... Er ikke vits med jobb nå som rt og eksamenstiden snart starter. Søkt på flere sommerjobber uten hell. 

Frister utrolig mye det du forteller om, men er så redd for å feile og skuffe mine foreldre enda mer...

[L'amie]

Gi deg selv rom. Ingen erfaringer er bortkastet. Mange vokser ekstremt mye gjennom et år med folkehøgskole, reising eller lignende. Hvis du skaffer deg sommerjobb mens du studerer, kan det godt hende du klarer å spare nok til å studere uten lånekassa (hvis du ender opp med mer enn 8 år høyere utdanning). Jeg husker jeg syntes det var en syk tanke (for meg) å fylle 23 år uten å være ferdig utdannet. Jeg tok feil. Jobbe skal man gjøre i flere tiår. Det gjør ingenting å komme "seint" igang med utdanningen, og det er absolutt ikke sånn at alle vet hva de skal.

 

Gi deg selv rom til å dra på folkehøgskole, hvis du vil det, eller et jobbår, Forsvaret, reise, wwoof, ta et årsstudium, bibelskole eller jobbe frivillig på barnehjem i utlandet et sted. Det finnes utrolig mange muligheter.

[AnonymBruker]

Det er ikke krise å ta et friår. Mange på min alder gjorde det og begynte utdanning senere, er ikke noe krise det. Bedre at du veit hva du vil. 

Anonymkode: d1bb1...1af

[Watermelon]

3 minutter siden, Spiteful skrev:

Jeg har prøvd å søke jobb i lang tid nå. Prøvd å bruke kontaktene mine, levere flere søknader direkte til daglig leder, sende søknad elektronisk, leter konstant, men har ikke hatt hell. Er mange som søker jonb, og uten erfaring er det umulig... Er ikke vits med jobb nå som rt og eksamenstiden snart starter. Søkt på flere sommerjobber uten hell. 

Frister utrolig mye det du forteller om, men er så redd for å feile og skuffe mine foreldre enda mer...

Jeg forstår. Det er ikke bestandig like enkelt å finne jobb. Da tenker jeg det vil være lurt å søke studier. Men søk også FHS om du tror det kan være noe for deg. Du får bestandig nye venner der, så det bør du ikke være redd for. Du kan jo når du har tid undersøke det å jobbe i et annet land og reise rundt i landet og nabolandene. Hvis det høres interessant ut. Jeg synes ikke du skal være så alt for opptatt av å skuffe foreldrene dine. Husk de har vært ung en gang de også. De har sikkert gjort mange ting de kanskje ikke var så stolte av der og da det skjedde. Hvis ikke ting blir som du forventer med enkelte veivalg i livet ditt, så er det uansett noe du tar lærdom av. Jeg har tatt 2 studievalg i livet mitt som ikke var helt vellykket, men foreldrene mine forstår at det ikke er så enkelte å velge hva man skal utdanne seg som i dag, særlig når man er rett fra videregående skole.

Hava med å ta en prat med foreldrene dine? Jeg er sikker på at de er forståelsesfull overfor at det å velge studier ikke er enkelt. Det hjelper ofte å gjøre seg opp litt erfaring med det fagområdet man vurderer. F.eks ønsker man å jobbe som sykepleier, kan man søke jobbe som assistent på sykehjem for å se hvordan hverdagen deres er. Det hjelper også å prøve å finne ut hvilken person du er når det kommer til valg av studier. Hva er du flink til? Hva sier foreldre og venner om deg? Hva slags egenskaper har du? Hva er du interessert i?

 

[Spiteful]

På 13.4.2017 den 0.07, L'amie skrev:

Gi deg selv rom. Ingen erfaringer er bortkastet. Mange vokser ekstremt mye gjennom et år med folkehøgskole, reising eller lignende. Hvis du skaffer deg sommerjobb mens du studerer, kan det godt hende du klarer å spare nok til å studere uten lånekassa (hvis du ender opp med mer enn 8 år høyere utdanning). Jeg husker jeg syntes det var en syk tanke (for meg) å fylle 23 år uten å være ferdig utdannet. Jeg tok feil. Jobbe skal man gjøre i flere tiår. Det gjør ingenting å komme "seint" igang med utdanningen, og det er absolutt ikke sånn at alle vet hva de skal.

Gi deg selv rom til å dra på folkehøgskole, hvis du vil det, eller et jobbår, Forsvaret, reise, wwoof, ta et årsstudium, bibelskole eller jobbe frivillig på barnehjem i utlandet et sted. Det finnes utrolig mange muligheter.

Det finnes mange flotte muligheter, men jeg er så feig, og det er der problemet ligger. Først og fremst så må jeg søke meg inn på studie før jeg bli 21, slik at jeg får mulighet til å søke med førstegangsvitnemål, ellers er jeg redd jeg ikke kommer inn på noe studie. For det andre så har jeg et ønske om å bli ferdig med en bachelor før jeg er 23 slik at jeg vet at jeg har en utdanning, også etterpå prøve meg på noe gøy... Det føles så mye tryggere... 

Vil også unngå masse bråk med foreldrene mine. De setter utdanning veldig høyt og ser ikke poenget med å ta friår etc etc etc. når jeg kan utdanne meg, jobbe, spare penger også gjøre det jeg vil... Jeg har prøvd å skaffe jobb, men har ikke blitt kalt inn til et eneste intervju...

På 13.4.2017 den 0.11, AnonymBruker skrev:

Det er ikke krise å ta et friår. Mange på min alder gjorde det og begynte utdanning senere, er ikke noe krise det. Bedre at du veit hva du vil. 

Anonymkode: d1bb1...1af

Jeg tør ikke ta friår. Er redd for å bli sittende hjemme dagen lang og bli helt ødelagt av det...

På 13.4.2017 den 0.17, Watermelon skrev:

Jeg forstår. Det er ikke bestandig like enkelt å finne jobb. Da tenker jeg det vil være lurt å søke studier. Men søk også FHS om du tror det kan være noe for deg. Du får bestandig nye venner der, så det bør du ikke være redd for. Du kan jo når du har tid undersøke det å jobbe i et annet land og reise rundt i landet og nabolandene. Hvis det høres interessant ut. Jeg synes ikke du skal være så alt for opptatt av å skuffe foreldrene dine. Husk de har vært ung en gang de også. De har sikkert gjort mange ting de kanskje ikke var så stolte av der og da det skjedde. Hvis ikke ting blir som du forventer med enkelte veivalg i livet ditt, så er det uansett noe du tar lærdom av. Jeg har tatt 2 studievalg i livet mitt som ikke var helt vellykket, men foreldrene mine forstår at det ikke er så enkelte å velge hva man skal utdanne seg som i dag, særlig når man er rett fra videregående skole.

Hava med å ta en prat med foreldrene dine? Jeg er sikker på at de er forståelsesfull overfor at det å velge studier ikke er enkelt. Det hjelper ofte å gjøre seg opp litt erfaring med det fagområdet man vurderer. F.eks ønsker man å jobbe som sykepleier, kan man søke jobbe som assistent på sykehjem for å se hvordan hverdagen deres er. Det hjelper også å prøve å finne ut hvilken person du er når det kommer til valg av studier. Hva er du flink til? Hva sier foreldre og venner om deg? Hva slags egenskaper har du? Hva er du interessert i?

Foreldrene mine forstår at å velge studie er vanskelig, men det forstår ikke poenget med å ikke studere med en gang rett etter vgs og vente... Dessuten er det vanskelig å skaffe erfaring uten kompetanse. Alle arbeidsgivere jeg har snakket med ønsker folk med erfaring, men jeg har ingen. Atpåtil er jeg 18 år og ikke norsk. Selvsagt vil ingen ha meg da!

Når det gjelder hva jeg er flink så må jeg være ærlig å si at jeg ikke er flink i noe som helst. Null talent, null interesser. Ingenting jeg er flink i. Ingen spesielle egenskaper. Foreldre og familie er ikke til noe hjelp. Foreldrene mine klager hele tiden på meg at jeg ikke har "funnet meg selv" og aldri har hatt noen interesser. Mine venner er ikke så gode venner at de gidder å tenke på meg og mine bekymringer. De sier bare at jeg skal gjøre som jeg vil. 

[L'amie]

Snakk med foreldrene dine. Felles for de jeg kjenner som gikk rett fra VGS til universitetet, er at det var utfordrende med så mye frihet og krav til selvstendighet. Når du heller ikke vet hva du vil studere, bør du nok gjøre noe annet imens. Prat med foreldrene dine om det. Studier og jobb ordner seg på sikt. 

 

Hadde jeg vært deg, ville jeg valgt folkehøgskole. Det er utrolig mange kule linjer. Kanskje du finner ut hva du interesserer deg for i løpet av et sånt år? Det gir en unik mulighet til nye impulser, og til å prøve noe nytt. 

[Spiteful]

9 minutter siden, L'amie skrev:

Snakk med foreldrene dine. Felles for de jeg kjenner som gikk rett fra VGS til universitetet, er at det var utfordrende med så mye frihet og krav til selvstendighet. Når du heller ikke vet hva du vil studere, bør du nok gjøre noe annet imens. Prat med foreldrene dine om det. Studier og jobb ordner seg på sikt. 

Hadde jeg vært deg, ville jeg valgt folkehøgskole. Det er utrolig mange kule linjer. Kanskje du finner ut hva du interesserer deg for i løpet av et sånt år? Det gir en unik mulighet til nye impulser, og til å prøve noe nytt. 

Er det ikke for sent å søke på fhs? Rådgiver fortalte meg at man måtte være tidlig ute å søke, fordi det er førstemann til mølla prinsippet som gjelder på fhs...

[L'amie]

3 minutter siden, Spiteful skrev:

Er det ikke for sent å søke på fhs? Rådgiver fortalte meg at man måtte være tidlig ute å søke, fordi det er førstemann til mølla prinsippet som gjelder på fhs...

Det hadde vært ideelt å søke tidligere, men det er nok ikke alle skolene som har fylt plassene. I tillegg kan de ofte ordne noe, slik at folk med (ekstra) behov for det kan få plass likevel. Surf litt rundt, se om det er noe du liker, og så søk. Husk å sjekke folks erfaringer med skolene (bare Google de). En del kristne folkehøgskoler er kristne på papiret, men man merker det ikke nødvendigvis i praksis. Det gir mer utvalg, dersom man vurderer kristne skoler i tillegg til de frilynte.

[Pusetatten]

Det er vanskelig å velge hva man vil når man er så ung! Selv tok jeg to yrkesfaglige utdannelser  (gikk 5 år på vgs), og endte opp med å jobbe i 1,5 år med den ene, før jeg sluttet, og fikk meg jobb som ekstravakt innen helse. Helt irrelevant for utdannelsene mine. Etter 8 år i helsevesenet startet jeg på en bachelor, og har nå kun et år igjen. Jeg ante ikke at dette var noe jeg ville utdanne meg til. Det måtte jeg bli litt eldre, og få arbeidserfaring for å skjønne. 

Du er redd for å kaste bort penger på reise/fhs? Men tenk så mye du kaster bort ved å ta feil utdanning. Du er 18 år, du har så lite erfaring med arbeidslivet. Og så skal du ta en så viktig avgjørelse. 

Sørg i det minste for å utdanne seg til noe som kan gi deg arbeidsmuligheter 😃 Og noe som kan gi deg personlig utvikling. Jeg studerer vernepleie, kanskje det kan være noe for deg?