21 år og overgangsalderen

[AnonymBruker]

Jeg er helt tom.. det startet for noen måneder siden hvor jeg fikkhetetokter og mensen uteble. Jeg oppsøkte gynekolog og tok prøver, to uker senere ringte telefonen min. De hadde fått svar på prøvene og jeg måtte fortest mulig til fertilitetsklinikken i Porsgrunn for flere tester. Jeg fikk beskjed om at eggstokkene mine fungerte som en gammel kvinne sine og at jeg rett og slett var i overgangsalderen. På det tidspunkten raste verden min sammen. Mitt største ønske er å kunne få egne barn, jeg tror det er da jeg får ro i kroppen min, og har alltid tenkt at: når jeg får barn, da blir jeg lykkelig. Dette er både flaut for meg og veldig trist, jeg vil ikke snakke med venninnene mine om det, men mamma og pappa er til god trøst- samt kjæresten min. Mitt budskap til dere er at: vær så snill og sett pris på at dere faktisk får mensen og at eggstokkene deres er normale, det betyr bare at dere er fruktbare. Å vite i en alder av 21 år at jeg aldri kan bli mamma på eget vis er veldig sårt, jeg tror ingen forstår meg, untatt de som er i samme situasjon. Det finnes veldig få av oss som får det så tidlig, så jeg har heller ingen jeg kan prate med om dette uten at det blir et tema rundt om kring at jeg kom i overgangsalder som 21 år. 

Er vel egentlig ikke noe mer å si❤

Anonymkode: e2668...6df

[AnonymBruker]

Hei kjære deg!

 

Vet nøyaktig hvordan du har det, måtte selv starte på trisekvens tabletter som 24-åring av samme grunn. Utrolig tøft! Hadde en tung periode etter diagnosen, syntes også det var veldig flaut og vanskelig diagnose og få. Fortsatt den dag i dag vet ingen av mine venner dette. Til ogmed mannen min vet ikke eksakt diagnose, har bare sagt at eggene mine er ødelagte av autoimmune antistoffer (som stemmer). Men det jeg har sagt til meg selv hele veien har vært at det finnes verre ting - tenk på de som får livmorhalskreft eller kreft i eggstokker.. 

Anyways, lever et A4 familieliv i dag med 2 barn etter eggdonasjon i utlandet. Tenker lite på dette i hverdagen😊 Barna ligner også på meg og min slekt, og det er litt gøy. Ville aldri stusset over deres utseende selv om de hadde hatt sitt genetiske opphav fra meg. Faktisk så viser forskning nå at den biologiske mor som bærer fram barn (donor er genetisk mor) fra eggdonor også påvirker hvilke gener som slås av og på under utvikling av foster.

Husk at dette ikke er livets undergang selv om det er kjipt! Du kan få den familien du ønsker deg selv om du kanskje må gjøre det litt annerledes.

Fikk forresten ikke mine barn før i starten av 30-årene.

 

klem til deg

Anonymkode: 7ef3b...fb6

[LittKoko]

Uff så trist! Har ikke så mange trøstende ord til deg. Men kan skjønne at det føles som om livet raser sammen. Hvis du er som meg som har drømt og egne barn siden jeg var 20. Men som skrevet ovenfor finnes det andre løsninger. Jeg kan skjønne at det kanskje ikke er det du vil høre, men jeg har troen på at når det verste sjokket er over og du begynner å bli klar for å stifte en familie, så vil det løse seg. Selv om du må bruke alternative måter. Jeg får bare lyst å holde rundt deg og trøste deg. Sender varme tanker til deg. Håper du klarer å finne noen du kan snakke med. Selv om det er vanskelig og flaut å si det til ei venninne vil det kanskje være godt for deg å so det allikevel.