Når han vil bryte all kontakt

[AnonymBruker]

Jeg var lenge sammen med en mann. Vi opplevde mye sammen. Jeg trodde at vi hadde det fint i lag. Situasjonen endte på en ganske trist og uforståelig måte for meg. Han fortalte at alle følelsene var borte, og at det ikke var mer å prate om. Han ville bryte all kontakt med meg for resten av livet. Det har gått et år. Jeg har forsøkt å komme meg videre. Jeg har et bra liv. Men kjærlighetslivet ble ikke så bra. Jeg trekker meg unna alt som har med mannfolk å gjøre. 

Jeg har forhørt meg med venner / venninners opplevelse av situasjoner. Noen sier at de har tilsvarende opplevelser som meg. Men de var ikke så mye sammen. Men de opplever ikke at han vil bryte all kontakt. Men at han bryter for så å komme tilbake. Det er hva de trøster seg på. Min situasjon er derfor langt verre. Her er det en som aldri vil ha kontakt igjen. 

Har noen en tilsvarende erfaring som meg, og hvordan kom du deg videre? 

 

Anonymkode: 04514...125

[AnonymBruker]

Jeg er dame og har kuttet kontakten med de jeg har vært sammen med/datet etter det ble slutt. Kuttet helt kontakten når jeg fikk meg ny kjæreste. Har ingen behov å ha kontakt med tidligere flammer/ekser når jeg er i et nytt forhold. Min samboer slo opp med en dame like før han møtte meg og jeg kan tenke meg hun ble snurt der og då når hu så at han alt var lykkelig med en ny dame, men det er ikke alt man kan styre og spesiellt ikke følelser. 

Du må akseptere hans valg og prøve å fokusere på livet ditt her og nå. Folk er forskjellig og noen får man aldri en skikkelig avslutning med, men da må man lage en avslutning selv. Ikke sitt å deppe over noen som ikke vil ha deg i livet sitt iallefall. Du kaster eventuelt bort energi/livet ditt.

Anonymkode: 56674...672

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dame og har kuttet kontakten med de jeg har vært sammen med/datet etter det ble slutt. Kuttet helt kontakten når jeg fikk meg ny kjæreste. Har ingen behov å ha kontakt med tidligere flammer/ekser når jeg er i et nytt forhold. Min samboer slo opp med en dame like før han møtte meg og jeg kan tenke meg hun ble snurt der og då når hu så at han alt var lykkelig med en ny dame, men det er ikke alt man kan styre og spesiellt ikke følelser. 

Du må akseptere hans valg og prøve å fokusere på livet ditt her og nå. Folk er forskjellig og noen får man aldri en skikkelig avslutning med, men da må man lage en avslutning selv. Ikke sitt å deppe over noen som ikke vil ha deg i livet sitt iallefall. Du kaster eventuelt bort energi/livet ditt.

Anonymkode: 56674...672

En slik situasjon kan sees, og oppleves fra 2 sider. Hans side, og min side. Jeg vil si at fra hans side så er det slik at han gjerne bare føler for å leve videre, og kutte alt. Han bærer nok ikke samme savn, og tanker om vår kontakt som meg. Fra min side så blir det en fortvilelse, sorg, og skam over å ha vært sammen med en som ikke hadde de rette følelsene for meg. 

Jeg forsøker å gjøre alt for å ikke psyke meg ned på det. Tenke at dette er noe man gjør for å komme videre, og at det ikke har med meg å gjøre. Men det er lett at man psyker seg selv ned med: "Jeg var ikke fin nok".. "Jeg er ikke bra nok".. "Jeg er ikke sexy nok".. " Jeg er ikke interessant nok" .. osv. 

Det gjelder å kvikke seg opp, istedet for ned . Livet har gått videre, men kjærlighetslivet: nei!. 

Anonymkode: 04514...125

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er lett at man psyker seg selv ned med: "Jeg var ikke fin nok".. "Jeg er ikke bra nok".. "Jeg er ikke sexy nok".. " Jeg er ikke interessant nok" .. osv. 

Anonymkode: 04514...125

Jeg vet ikke hva han tenker, men jeg har hvert fall aldri vært sammen med noen jeg ikke synes er fin nok, sexy nok, bra nok og interessant. Det har alltid vært en grunn til at jeg har hatt interesse for de jeg har vært sammen med, jeg har vært sammen med de fordi de har vært mer enn god nok. Men jeg har opplevd at følelser forsvinner eller ikke kommer like sterkt, og det verste er at personen jeg får sterke følelser for er mindre attraktiv om så. Det er virkelig ikke sånne ting det går på.. De gangene jeg har avsluttet kontakt har det vært fordi den andre har følelser jeg ikke kan gjengjelde og jeg vet at personen får det bedre uten kontakt. Men jeg visste ikke at slike følelser du nevner her kunne forekomme... og det gjør meg vondt å tenke på at det kan oppleves sånn for den andre, for det har aldri vært en intensjon. Har alltid tenkt at det er best for den andre, for begge to etc.

Anonymkode: aa025...bcc

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke har følelser tilbake så pleier jeg ikke å ha så sterk reaksjon som han, nei.. pleier som regel å være opp til den andre da om vi skal ha kontakt eller ikke.

I situasjoner hvor bare den ene har følelser så er det noen vil ha avstand for å komme over den andre, og kanskje ta kontakt igjen senere. Andre har sterke følelser og vil ikke ha kontakt fordi man ikke kan være venner når en har følelser. Enkelte hører man fra, andre hører man ikke fra. Andre kan man være venner med. Slik han holder på skulle man jo nesten tro han hadde følelser for deg haha. Men uansett så tror jeg nok ikke du skal tenke at du ikke er fin nok osv, han var jo sammen med deg av en grunn.

 

Anonymkode: f4e85...c2a

[EvaLena]

Jeg ønsker ingen kontakt med de jeg har vært sammen med, heldigvis ikke mange. Det beste er å bryte kontakten helt uansett hvem det er som vil ut av forholdet, det er iallefall min erfaring. Sletter på fb, tlf-lista og stalker ikke.

 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva han tenker, men jeg har hvert fall aldri vært sammen med noen jeg ikke synes er fin nok, sexy nok, bra nok og interessant. Det har alltid vært en grunn til at jeg har hatt interesse for de jeg har vært sammen med, jeg har vært sammen med de fordi de har vært mer enn god nok. Men jeg har opplevd at følelser forsvinner eller ikke kommer like sterkt, og det verste er at personen jeg får sterke følelser for er mindre attraktiv om så. Det er virkelig ikke sånne ting det går på.. De gangene jeg har avsluttet kontakt har det vært fordi den andre har følelser jeg ikke kan gjengjelde og jeg vet at personen får det bedre uten kontakt. Men jeg visste ikke at slike følelser du nevner her kunne forekomme... og det gjør meg vondt å tenke på at det kan oppleves sånn for den andre, for det har aldri vært en intensjon. Har alltid tenkt at det er best for den andre, for begge to etc.

Anonymkode: aa025...bcc

Det vondeste er troen på å få noe fremtidig til å fungere med en ny person, pga erfaringen min. Han likte meg godt nok til å treffe meg over lang tid. I starten så var det han som tok intiativet og viste først interesse for meg. Jeg var veldig skadeskutt etter tidligere forhold, og var veldig forsiktig med å vise noe som helst. Jeg er den samme som jeg var. Om han ikke ønsker kontakt for evig tid, så er det hans valg. Men jeg får tenke at det kan finnes andre årsaker enn at det har med at jeg er den "verste, og mest motbydelige" damen i verden. 

Av og til kan jeg tro at han har følelser for meg, og at det er andre årsaker til at han ville bryte alt. 

17 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg ønsker ingen kontakt med de jeg har vært sammen med, heldigvis ikke mange. Det beste er å bryte kontakten helt uansett hvem det er som vil ut av forholdet, det er iallefall min erfaring. Sletter på fb, tlf-lista og stalker ikke.

 

Det er veldig vanskelig å bryte tvert av noen man har hatt følelser for. Men det beste er å forsøke å få livet til å gå videre. Ikke tenke negativt surr om at man ikke var fin, sexy eller hadde bra nok personlighet. Jeg har fått livet mitt til å gå videre på alle plan, unntagen kjærlighetslivet. Opplevelsen, tankene om hvordan det endte dukker opp i minne med en gang jeg prater med en mann. Det vil nok komme seg. Jeg har vært der før. 

Det kan virke som om alle takler kjærlighetssorg så mye enklere enn hva jeg har gjort. Men så en dokumentar om dagen om en dame som slet noe veldig. Hun ble så fortvilet at hun satt halvannet år etter bruddet, og gråt på egne opptak, og fortalte hvor tungt hun taklet det. Vi takler det forskjellig. Jeg vil si at det som var vanskeligst for meg var at han brøt kontakten tvert over. 

Det fins alltid to sider av slike situasjoner. Hans side og min side. For han så var det kanskje best og enklest å kutte tvert over. 

Anonymkode: 04514...125

[CamillaCollett]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen endte på en ganske trist og uforståelig måte for meg. Han fortalte at alle følelsene var borte, og at det ikke var mer å prate om. Han ville bryte all kontakt med meg for resten av livet.

Anonymkode: 04514...125

Kjære deg, TS. Jeg forstår veldig godt at dette var grusomt. Og jeg tror også at bruddet ville vært mindre komplisert for deg om det ikke skjedde så brått og om du forstod hvorfor han gjorde som han gjorde. Noen ganger synes jeg det at man aldri blir helt klok på andre mennesker er en fantastisk gave (det er jo så spennende!), andre ganger er det grusomt å ikke få de svarene man føler man trenger. Men sånn er livet og sånn er mennesker. Jeg tror de fleste av oss gjør så godt vi bare kan, noen ganger med fantastisk resultat, andre ganger med dårlig resultat. Det jeg vil fram til er: Dere forstår hverandre ikke, men jeg tror nok dere gjorde så godt dere kunne, både du og han. Kanskje dette var den måten han kom seg videre i livet på. Kanskje han til og med tenkte du raskere ville komme deg videre hvis han brøt tvert.

Men nå har du brukt veldig lang tid på å tenke på dette, og siden du fortsatt har det vondt ville jeg forsøkt å slutte å forstå dette. Jeg har en fast metode jeg bruker for slike ting jeg vil gi slipp på - jeg tillater meg selv å tenke på det til et fast tidspunkt, ellers ikke. Mitt tenkerom er t-banen på vei til jobben. Da kan jeg tenke på slike ting. Når jeg går av t-banen er jeg ferdig. Når tanken dukker opp ellers om dagen sier jeg til meg selv: "Dette skal jeg ikke tenke på før jeg sitter på banen i morgen". Jeg gjør det slik fordi det ikke fungerer å nekte seg selv å tenke på noe. Men man kan heller ikke la seg selv tenke absolutt hele tiden. Det fører ingen steder hen.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fra min side så blir det en fortvilelse, sorg, og skam over å ha vært sammen med en som ikke hadde de rette følelsene for meg. 

Anonymkode: 04514...125

De fleste av oss har vært der! Kjenner du et eneste voksent menneske som ikke har opplevd å være ulykkelig forelsket eller å bli dumpa? Det gjør ikke jeg. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av og til kan jeg tro at han har følelser for meg, og at det er andre årsaker til at han ville bryte alt. 

Anonymkode: 04514...125

Denne tanken er farlig. FARLIG. For denne nærer håpet ditt. Vær ærlig med meg nå: Hender det ofte at du ser ham for deg, ulykkelig fordi han slo opp, han savner deg, han skulle ønske han kunne tatt kontakt hvis han ikke brutt så brått? Denne tanken kan du ikke dvele ved. Så lenge du har den, vil du aldri komme deg videre igjen. Tanken er også ganske respektløs. Han har fortalt deg det eksakt motsatte, nemlig at han ikke hadde følelser for deg. Du må bare stole på at det er sant, og om han en dag angrer livet av seg, så vil han vite å ta kontakt. Men det kan du ikke satse eller håpe på, for sannsynligheten for det er ikke stor. 

Men du? Det kommer til å gå bra, dette her. Du har fornuftige tanker om veldig mye. Nå synes jeg du skal øve deg på ikke tenke på fyren, du har brukt nok tid på ham. Noe jeg har gjort innimellom er å prøve å være takknemlig, tross alt - de fleste forhold varer ikke hele livet, de færreste mennesker kjenner vi fra barndom til alderdom. Flertallet kjenner vi en stund og har det hyggellig med, og så er det over. Det var kanskje veldig fint mens det varte, og det er jo slett ikke ingenting!

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann i nesten 3 år, og jeg har aldri elsket noen så høyt, eller vært så forelsket. Vi hadde det helt utrolig sammen. Så en dag, gjorde han det slutt, han hadde vært utro, og hun hadde blitt gravid. Han kuttet kontakten helt. Og jeg var knust. Og det tok meg flere år, og komme over. Og jeg er nå mer forsiktig da det kommer til kjærligheten. Kan legge til at jeg nå er 40 år, er 5 år siden det forholdet endte. Så jeg er godt voksen.

Anonymkode: 84f99...268

[AnonymBruker]

Det har vært ganske vanskelig. Jeg har hatt problemer med å forstå hvorfor han bare ville kutte. Har tenkt tanken på å rette opp i eventuelle misforståelser osv, skrive en mail osv. Men har kommet frem til at han ønsker jo ikke kontakt. Hvorfor skal jeg da skrive en mail eller si noe som helst til han igjen? Det er meningsløst og blir bare dumt. 

Jeg får se det slik at mange opplever det samme. Det er normalt. Og selv om jeg kan savne han så savner ikke han meg. Derfor må jeg kutte ut tanker om at han egentlig liker meg og tenke minst mulig på han. Var mye bra skrevet her.

Anonymkode: 04514...125

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En slik situasjon kan sees, og oppleves fra 2 sider. Hans side, og min side. Jeg vil si at fra hans side så er det slik at han gjerne bare føler for å leve videre, og kutte alt. Han bærer nok ikke samme savn, og tanker om vår kontakt som meg. Fra min side så blir det en fortvilelse, sorg, og skam over å ha vært sammen med en som ikke hadde de rette følelsene for meg. 

Jeg forsøker å gjøre alt for å ikke psyke meg ned på det. Tenke at dette er noe man gjør for å komme videre, og at det ikke har med meg å gjøre. Men det er lett at man psyker seg selv ned med: "Jeg var ikke fin nok".. "Jeg er ikke bra nok".. "Jeg er ikke sexy nok".. " Jeg er ikke interessant nok" .. osv. 

Det gjelder å kvikke seg opp, istedet for ned . Livet har gått videre, men kjærlighetslivet: nei!. 

Anonymkode: 04514...125

Hvorfor skam? Han ble jo sammen med deg, og hadde jo de rette følelsene for deg en gang, men så døde de ut. Jeg gjorde det slutt med min samboer for litt siden, men jeg synes fortsatt han er en sexy og fin fyr, jeg kan bare ikke være kjæresten hans. Noen ganger trenger man å kutte all kontakt for å komme seg videre. Jeg tror du skal slå deg til ro med at du ikke får vite hva som gjorde at han gikk, og at det er greit. Følelsene var der ikke lenger, og du trenger å komme deg videre, det har gått et år. Du har sikkert mange deilige opplevelser foran deg, om du velger å åpne for å treffe menn igjen. Klem.

Anonymkode: 52658...488

[AnonymBruker]

Høres jo nesten ut som at dere har gjort noe vondt mot hverandre. 

Altså, jeg skjønner godt at man ikke trenger å henge rundt eksen og ha mye kontakt, men de fleste som avslutter ting slik som du beskriver det (uten at noen har såret hverandre ordentlig) pleier vel å la kontakten dø ut, altså, naturlig. Eller bli venner igjen/på hilser`n. Hvis man ALDRI mer vil se eksen sin igjen eller hilse på eksen sin, så tror jeg at man er såret (utroskap, mishandling, svik, elendig forhold). 

Altså, resten av flokken klarer man vel fint å se igjen  

Anonymkode: d2a71...a91

[Ananas.]

Jeg bryter alltid kontakt når en kjærlighetsrelasjon opphører, både for å sette en tydelig strek mellom "mitt" og "den andres" liv, men også for å passe på å ikke gi næring til håpet, enten det er mitt eget eller den andres (avhengig av hvem som avslutter). Det er ofte vanskelig å komme seg videre når man opprettholder kontakten, uansett om man er den som bryter eller den som blir dumpet.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres jo nesten ut som at dere har gjort noe vondt mot hverandre. 

Altså, jeg skjønner godt at man ikke trenger å henge rundt eksen og ha mye kontakt, men de fleste som avslutter ting slik som du beskriver det (uten at noen har såret hverandre ordentlig) pleier vel å la kontakten dø ut, altså, naturlig. Eller bli venner igjen/på hilser`n. Hvis man ALDRI mer vil se eksen sin igjen eller hilse på eksen sin, så tror jeg at man er såret (utroskap, mishandling, svik, elendig forhold). 

Altså, resten av flokken klarer man vel fint å se igjen  

Anonymkode: d2a71...a91

Jeg følte meg sviket av han. Han sa noen vemmelige ord til meg på slutten. Men han ville ikke diskutere noe som helst. Derfor ble det vanskeligere for meg å komme meg videre. Jeg satt på vent og håpet på at han kunne ta en diskusjon slik at vi fikk pratet ut før vi eventuellt gikk hver til vårt. Dette er årsaken til at jeg ikke har klart å komme meg videre med kjærlighetslivet. 

Kjærlighet er ikke lett

Anonymkode: 04514...125

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte meg sviket av han. Han sa noen vemmelige ord til meg på slutten. Men han ville ikke diskutere noe som helst. Derfor ble det vanskeligere for meg å komme meg videre. Jeg satt på vent og håpet på at han kunne ta en diskusjon slik at vi fikk pratet ut før vi eventuellt gikk hver til vårt. Dette er årsaken til at jeg ikke har klart å komme meg videre med kjærlighetslivet. 

Kjærlighet er ikke lett

Anonymkode: 04514...125

Vel, du taper ikke noe på å bare sende han en mail eller noe med det du har på hjertet? Tror jeg hadde tenkt sånn på det i din situasjon... Hadde bare gjort det og stått for det. I stedet for å la noen gjøre det slutt med meg på en slik måte...da får han tåle at det blir sånn  

Anonymkode: af2a2...028

[CamillaCollett]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du taper ikke noe på å bare sende han en mail eller noe med det du har på hjertet? Tror jeg hadde tenkt sånn på det i din situasjon... Hadde bare gjort det og stått for det. I stedet for å la noen gjøre det slutt med meg på en slik måte...da får han tåle at det blir sånn  

Anonymkode: af2a2...028

Greit nok, men ikke halvannet år etterpå

[AnonymBruker]

Jeg vet at hvis jeg sender en mail så vil jeg med 99.9 prosent sikkerhet ikke få noen svar. Statusen hans er singel men tror at han har damer som han holder på med nå. Jeg tenker at han kun vil tenke på meg som psyko om jeg skriver en mail. 

Avslutningen vår var ikke fin. Det er årsaken til at jeg fortsatt tenker på han. En annen gang skal jeg forsøke å komme meg bort fra situasjonen før det blir avsluttet på en vond måte. Det gjorde det så mye vanskeligere å komme seg videre. Ønsker å legge alt bak meg med at følelsene hans manglet men at vi ikke skal være bitre eller sure. 

Men det går ikke når man ikke kan ta en liten samtale.

Anonymkode: 04514...125

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at hvis jeg sender en mail så vil jeg med 99.9 prosent sikkerhet ikke få noen svar. Statusen hans er singel men tror at han har damer som han holder på med nå. Jeg tenker at han kun vil tenke på meg som psyko om jeg skriver en mail. 

Avslutningen vår var ikke fin. Det er årsaken til at jeg fortsatt tenker på han. En annen gang skal jeg forsøke å komme meg bort fra situasjonen før det blir avsluttet på en vond måte. Det gjorde det så mye vanskeligere å komme seg videre. Ønsker å legge alt bak meg med at følelsene hans manglet men at vi ikke skal være bitre eller sure. 

Men det går ikke når man ikke kan ta en liten samtale.

Anonymkode: 04514...125

Vet ikke hva dere er sure på hverandre for, men jeg er ikke så langsur og hadde ikke hatt noe i mot en slik avslutning/som venner. Altså, det kan jo hende han bare tenker det samme på sin side. 

Jeg hadde bare sendt en mail og fått det ut av verden. Psyko eller ei - who cares.

Anonymkode: af2a2...028

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Greit nok, men ikke halvannet år etterpå

Problemet hans med å ta en samtale var nok at han hadde en annen kvinne i livet sitt underveis i forholdet og da det ble avsluttet. Det ble mulig derfor vanskelig for han å ta en siste prat. Det er hva jeg tror. 

Anonymkode: 04514...125

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva dere er sure på hverandre for, men jeg er ikke så langsur og hadde ikke hatt noe i mot en slik avslutning/som venner. Altså, det kan jo hende han bare tenker det samme på sin side. 

Jeg hadde bare sendt en mail og fått det ut av verden. Psyko eller ei - who cares.

Anonymkode: af2a2...028

Det er sant. Men jeg kan garantere at han ikke kommer til å svare men jeg kan jo bare sende for å forklare eventuelle missforstålser uten noe sånnt helst tro på at han kommer til å svare. For det gjør han garantert ikke slik som jeg kjenner han. 

Anonymkode: 04514...125