så utrolig dårlig samvittighet etter å ha "ghostet" vekk venninne :( ta henne tilbake?

[AnonymBruker]

dette var en barndomsvenninne av meg som jeg alltid har hatt kontakt med. hun er psykisk syk og kan til tider være ganske intens med masing og skal ha hjelp til alt mulig...

for rundt 3 år siden hadde hun havnet på ny runde med sykdom hvor hun også mista jobben og ble sendt på psykiatrisk. tiden etter det ble veldig masete og når jeg i tillegg var gravid så bestemte jeg meg for at her slutter dette vennskapet, for jeg orker bare ikke mer masing. jeg tenkte også at hun er dessuten en voksen dame som burde greie seg selv.

jeg sluttet å svare på mld hennes og ringte aldri opp igjen når hun ringte. og det føltes så sykt deilig i begynnelsen å bare gi f i henne og leve mitt eget liv med nært forestående familieforrøkelse osv. selv om jeg til tider har tenkt mye på henne og vært bekymret for om hun virkelig greide seg på egenhånd. hadde full støtte av både venninner og sambo som rådet meg til å bare overse henne. etterhvert dabbet masingen hennes av og det ble stille.

men i helgen tikket det inn en lang mld på telefonen min, som var fra henne. og hun  har da tydeligvis snakket med en av våre felles venner og funnet ut av at jeg "ghostet" henne. og hun skrev at jeg bare skulle sagt det med en gang at jeg ikke ville ha kontakt, så hadde hun latt meg være. og at hun hadde vært redd og bekymret siden hun aldri hørte noe, og hun syns det var dårlig gjort av meg å ikke bare si det med en gang så hun kunne gått videre i livet.  skrev også at hun ikke er interesssert i å ha kontakt med noen som ikke ønsker kontakt. til slutt skrev hun at hun med dette slettet nr mitt og oppfordret meg til å gjøre det samme med nummeret hennes.(det er gjort, jeg slettet det den  dagen jeg bestemte meg for å kutte kontakten))

 

nå har jeg for det første sykt dårlig samvittighet, fordi hun da utifra det hun skrev  tydeligvis har hatt det vondt og vanskelig uten meg. og er lei seg for å høre at jeg gjorde det bevisst.. samtidig kjente jeg at jeg savnet henne utrolig når jeg fikk mld av henne, og utifra det hun skrev høres det ut som hun har vokst en del opp siden sist vi snakket sammen og blitt mer reflektert. får så lyst til å ringe å be om unnskyldning og spørre om vi kan sette en strek over dette og begynne på nytt... kan jeg gjøre dette? eller er det bare slemt?

 

Anonymkode: 81402...5e0

[emilie123]

Hadde jeg vært eks- venninnen din så hadde jeg takket nei et "nytt" vennskap med deg. Hvordan skal hun greie å stole på deg igjen? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, emilie123 skrev:

Hadde jeg vært eks- venninnen din så hadde jeg takket nei et "nytt" vennskap med deg. Hvordan skal hun greie å stole på deg igjen? 

tenker kanskje at om hun virkelig mente det hun sa så hadde hun ikke giddet  kontaktet meg for å si dette. håper kanskje hun kontaktet meg for å få meg i tale igjen..? jeg vet ikke.. hilsen ts

Anonymkode: 81402...5e0

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen din. Det er jo henne det kommer an på nå

Anonymkode: 2c2f5...80d

[fjærestein]

Det er flere ting her.

For det første. Ghosting er helt bak mål. Om vi ikke snakker om en psykopat fortjener ingen venn den behandlingen der. Lær av det. Gjør det aldri igjen. Og du skylder xvenninna de en unskyldning. Og det ikke for at dere skal bli venner igjen men uansett. Litt hard nå. For jeg vet livet ikke er så lett bestandig og en tar teite valg. Men metoden du har prøvd ut er bare ikke akseptabel.

Du må bare leve med at du bør ha dårlig samvittighet. Beklager. 

Dere passer vel kanskje egentlig ikke så godt sammen ? Om dere har snakket om ting før og det ikke har blitt bedre med masing og slik fra hennes side passer dere kanskje bare ikke sammen. Eller har dere egentlig aldri snakket om det. Sa du fra det ble for mye? Uansett må du vurdere at selv om det gjør vondt nå kan det være det best for deeg at dette vennskapet er over ?

Det er mulig du bare vil ha henne tilbake nå fordi det kan du ikke få om du vil og da er valget tatt fra deg og ute av dine hender. Det sier ikke noe om deg. det er veldig vanlig

Du bør sende ett unskyld. Tenk deg nøye om om du i tillegg vil strekke ut en hånd og tilby mer vennskap. din venninne er jo forstålig veldig såra. Dessuten virker det ikke som du vet hva du vil. Du må virkelig være sikker.  Av og til må en la folk gå. Men du bør sende henne  noe, om bare ordet unskyld, syns jeg

Lær noe av det hele. Aldri gjør det igjen. En skylder folk at en prater med dem og ikke er feige selv om det er vanskelig. Du kunne sendt en melding og sagt :" Hei. Jeg er så sliten nå selv og trenger at vi tar en pause. "

 

 

 

Endret 10. april 2017 av fjærestein
skrivefeil

[emilie123]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

tenker kanskje at om hun virkelig mente det hun sa så hadde hun ikke giddet  kontaktet meg for å si dette. håper kanskje hun kontaktet meg for å få meg i tale igjen..? jeg vet ikke.. hilsen ts

Anonymkode: 81402...5e0

Jeg kunne hatt skrevet en slik melding hvis jeg hadde vært i samme situasjon som din venninne, uten at jeg ville hatt deg inn i mitt liv igjen. Hvis du ønsker henne inn i livet ditt igjen så er det jo bare å sende henne en melding. Får du et positivt svar så er jo det bra.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din venninnes sko. Var en barndomsvenninne som sluttet å svare på meldinger og telefoner. Skal sies at jeg ikke maste eller ringte ofte, så jeg tenkte ikke over det med en gang  (folk er jo opptatt med sitt). Men etter det var gått ca 2 måneder og 2 meldinger og 3 anrop uten å få noe kontakt, så skjønte jeg at det kanskje var noe. Sendte derfor en melding og lurte på om noe var i veien, eller om jeg hadde sagt eller gjort noe som gjorde at hun var sur på meg.

Fikk ikke noe svar, og har aldri fått høre noe mer fra henne. Jeg synes virkelig det var så råttent gjort. Og jeg plaget meg selv utrolig mye med hvorfor hun tok dette valget. Grublet veldig mye og lenge på hva jeg hadde gjort. Og det eneste jeg har klart å komme fram til er at det må være fordi hun virkelig mislikte han som var min daværende kjæreste. Han var ikke helt god, og hun var oppgitt fordi jeg ikke gikk fra han. Jeg kommer virkelig ikke på noe annet det kan være. For den siste samtalen vi hadde var god og enkel, hvor vi lo og tulla masse.

Uansett, det er utrolig dårlig gjort å bare droppe noen på den måten. Det er selvfølgelig helt innafor å bestemme seg for at man vil gå videre uten vennskapet, men da kan man søren meg gjøre det på en ordentlig måte. Å bare kutte kontakten uten å si noe er fryktelig nedlatende og rett og slett ufint.

Man kan i det minste ta opp telefonen og enten si eller skrive at man ikke får noe ut av vennskapet lenger, og så får man ønske hverandre lykke til videre. Dette kan man respektere, og jeg hadde i hvert fall sluppet unna en god del sorg.

Jeg hadde ikke gjenopptatt noe vennskap med min gamle venninne. Ønsker henne alt godt, men har ingen interesse av å ha henne i livet mitt lenger. En unnskyldning hadde allikevel vært fin.

Anonymkode: 9d503...edf

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal dømme TS for hardt. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan være vanskelige å ha for tett på,ofte vil relasjonen bare gå en vei, og det kan tappe " hjelperen" for energi. Noen mennesker kan man gi beskjed til, at det blir for mye, at man må ha en pause for å ta seg inn igjen,vet ikke hvordan din venninne var TS? Kunne du gitt beskjed til henne om at du ble tappet for energi pga alle problemene hennes, eller ville hun ha reagert veldig negativt? Hvis du kunne vært ærlig uten at hun gikk i spinn så bør du be om unnskyldning, da var det slemt og ikke minst feigt å " ghoste" henne. Så bør du spørre deg selv om du virkelig vil ha henne inn i livet igjen,eller om du føler deg avvist av at nå er det HUN som ikke vil ha deg i livet sitt? Hvis jeg var deg så ville jeg uansett ønsket henne lykke til videre i livet, og bedt henne om unnskyldning for din dårlige oppførsel ( hvis du virkelig mener at du oppførte deg feigt og dårlig)  eller avsluttet vennskapet slik pga at du ikke så noen mulighet for å ende vennskapet på en ærlig måte pga den motreaksjonen du kunne forvente fra henne. Det vet du selv best.

Anonymkode: 015d6...7a9

[AnonymBruker]

Og hva om dere blir venner igjen, men så finner du ut at du syns hun er like plagsom og vanskelig som før? Hva da?

Anonymkode: e0d1d...983

[Alice123]

Send en melding og beklag deg, men ikke ta henne tilbake som venninne fordi du har dårlig samvittighet.

Folk med psykiske lidelser kan være enormt krevende og selvsentrerte (dette har jeg opplevd fra begge sider av bordet, foråsidetsånn). Det er faktisk fullt forståelig at du ikke orker å ha henne i livet ditt. Så tar du henne tilbake må det være fordi du VIL, ikke fordi du føler du MÅ.

[AnonymBruker]

4 timer siden, emilie123 skrev:

Hadde jeg vært eks- venninnen din så hadde jeg takket nei et "nytt" vennskap med deg. Hvordan skal hun greie å stole på deg igjen? 

Fordi man lærer gjennom livet. Alle kan gjøre en feil. Men samme feil to ganger er noe annet.

Anonymkode: 2414b...8c6

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i din venninnes sko. Var en barndomsvenninne som sluttet å svare på meldinger og telefoner. Skal sies at jeg ikke maste eller ringte ofte, så jeg tenkte ikke over det med en gang  (folk er jo opptatt med sitt). Men etter det var gått ca 2 måneder og 2 meldinger og 3 anrop uten å få noe kontakt, så skjønte jeg at det kanskje var noe. Sendte derfor en melding og lurte på om noe var i veien, eller om jeg hadde sagt eller gjort noe som gjorde at hun var sur på meg.

Fikk ikke noe svar, og har aldri fått høre noe mer fra henne. Jeg synes virkelig det var så råttent gjort. Og jeg plaget meg selv utrolig mye med hvorfor hun tok dette valget. Grublet veldig mye og lenge på hva jeg hadde gjort. Og det eneste jeg har klart å komme fram til er at det må være fordi hun virkelig mislikte han som var min daværende kjæreste. Han var ikke helt god, og hun var oppgitt fordi jeg ikke gikk fra han. Jeg kommer virkelig ikke på noe annet det kan være. For den siste samtalen vi hadde var god og enkel, hvor vi lo og tulla masse.

Uansett, det er utrolig dårlig gjort å bare droppe noen på den måten. Det er selvfølgelig helt innafor å bestemme seg for at man vil gå videre uten vennskapet, men da kan man søren meg gjøre det på en ordentlig måte. Å bare kutte kontakten uten å si noe er fryktelig nedlatende og rett og slett ufint.

Man kan i det minste ta opp telefonen og enten si eller skrive at man ikke får noe ut av vennskapet lenger, og så får man ønske hverandre lykke til videre. Dette kan man respektere, og jeg hadde i hvert fall sluppet unna en god del sorg.

Jeg hadde ikke gjenopptatt noe vennskap med min gamle venninne. Ønsker henne alt godt, men har ingen interesse av å ha henne i livet mitt lenger. En unnskyldning hadde allikevel vært fin.

Anonymkode: 9d503...edf

Jeg hadde en veldig god venninne som fulgte din "oppskrift". Hun mente at vennskapet ikke ga henne så mye lenger (hadde flyttet langt vekk for å studere og fikk mange nye venner). Det var utrolig sårende, og tok mange år å komme over. Ødeleggende for selvtilliten. Hun kjente meg best av alle på den tiden, men gadd ikke være vennen min lenger! Hadde vært mye bedre å la det fade ut, ha sjeldnere kontakt...

Anonymkode: 40524...53b

[Fireflies]

Ville du vært venn med deg selv igjen?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en veldig god venninne som fulgte din "oppskrift". Hun mente at vennskapet ikke ga henne så mye lenger (hadde flyttet langt vekk for å studere og fikk mange nye venner). Det var utrolig sårende, og tok mange år å komme over. Ødeleggende for selvtilliten. Hun kjente meg best av alle på den tiden, men gadd ikke være vennen min lenger! Hadde vært mye bedre å la det fade ut, ha sjeldnere kontakt...

Anonymkode: 40524...53b

Ja, det er vel uansett veldig vondt. Er kanskje vanskelig å si hva som er "verst".

Jeg satt i hvert fall og plaget meg selv med utrolig mange tanker og spørsmål om hva jeg kunne ha gjort/hvor gikk det galt. I ett år grublet jeg på dette hver dag, og var fryktelig lei meg. Kunne ikke skjønne hva jeg hadde gjort feil, og bebreidet meg selv for å ha så lite selvinnsikt at jeg ikke kunne se det selv.

Hadde jeg fått vite for eksempel at vi bare hadde vokst fra hverandre, så hadde jeg hvert fall sluppet å sitte med alle disse tankene.

Men på den annen side så hadde man da sittet og følt seg veldig lite verdt, slik du sikkert gjorde. 

Er uansett en jævlig følelse. Jeg kom meg over det etter ett år som sagt. Og nå tenker jeg det er like greit at hun ikke er i livet mitt.

Hvordan går det med deg nå?

Anonymkode: 9d503...edf

[AnonymBruker]

Du har dårlig samvittighet kun fordi hun nå vet hva du har gjort. Og fordi du ser hva du egentlig har kasta bort.

Anonymkode: 68b0c...ff3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at faren er at du vil tenke det samme igjen om dere gjennopptar kontakten igjen, og gjør det samme på ny. 

Jeg kan skjønne deg, og har vert litt i samme situasjon. Om du vil ha kontakt igjen så tenker jeg at du burde gå sakte frem, ikke bli bestevenner utifra den ene meldingen. Kanskje begynne med å utveksle litt meldinger, eller snakk i telefonen til du vet om du talker å ha kontakt igjen. Vær ærlig å si at du ikke kan hjelpe henne med alle problemene hennes men at du ønsker det beste for henne. 

Anonymkode: d8b99...fd5

[AnonymBruker]

jeg har blitt ghosta, men jeg har i itllegg vært en slitsom bitch. jeg ble needy og deppa etter dødsfall og andre vanskeigheter. ble ghosta av en veninne som støtta meg og jeg bærer ingen nag. jeg skal skjerpe meg og tar imot henne med åpne armer når hun vil ha meg igjen. en bitch er en bitch og veninne en veninne. forstår godt at hun trengte en pause fra meg.

Anonymkode: 2d5b2...8d9