Gi opp?

[AnonymBruker]

Har en "venninne" som jeg har kjent i ett års tid. I førsten da vi ble kjent snakket vi hver dag og hang mye med hverandre. Over sommeren var begge opptatt så vi hadde litt mindre kontakt. Høsten snakket vi igjen hver dag og jeg prøvde å få til at vi kunne møtes. Møttes 2 ganger, alle andre ganger vi planla å møtes avlyste hun i siste øyeblikk. Ikke noe sjokk, sånn har hun vært fra første sekund, men jeg ga opp og sluttet å ta intiativ fordi jeg var dritt lei, og da ble det visst helt stille fra henne.  Det rare er at hun alltid delte en haug med utrolig private hendelser fra hennes eget liv, og det var ikke måte på hvor mye hun stolte på meg. Hun sendte liksom mld. til meg sent på nettene og fortalte at hun ikke stolte på noen andre enn meg også fortalte hun om et problem hun hadde som ingen andre enn jeg forsto - Noe som gjorde meg utrolig glad, fordi jeg følte at jeg endelig hadde skaffet meg en ordentlig venn. Men der tok jeg jo grundig feil.

Nå ønsker en fellesvenn av oss å møtes, så vi blir kanskje 4 stk som møtes. Problemet er at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til denne "venninnen". Jeg kan ikke ignorere denne henne, men jeg føler heller ikke at jeg klarer å fake et smil og masse latter gjennom hele dagen/kvelden heller... Er redd for å stenge meg selv ute når jeg møter disse jentene, bare pga. denne ene "venninna".

Vet egentlig ikke hva jeg ville med dette... Bare høre hva dere syns, tenker jeg. Er en svært følsom person som blir svært fort knyttet til nye personer i livet mitt. Gjør liksom ALT for folk jeg kanskje har kjent i en måned bare Blir derfor svært lett såra og da trekker jeg meg ekstremt mye tilbake, fordi jeg ikke vil fremstå som klengete. Altså kan den minste lille ting få meg til å stille hundre spørsmål ved meg selv pg gi meg generelt dårlig selvtillitt. Jeg lar aldri dette være synlig for omgivelser, tar liksom på meg en maske, men på innsiden "dør" en liten del av meg hver gang jeg føler meg sviktet...

Anonymkode: 810e4...aad