Klarer ikke slappe av rundt stebarn

[AnonymBruker]

Er det andre som synes det er vanskelig å slappe av rundt stebarn som er på samvær? Stebarnet er alle tiders bare så det er sagt. 

Jeg liker å være sosial ute, men har alltid synes det er vanskelig å ha besøk av andre mer enn 1-2 dager, gjelder det samme når jeg er gjest selv.  Blir sliten og klarer ikke slappe av. Får følelse av panikk (ikke ordentlig angst) og kan bli veldig irritabel og må trekke med bort. Venner og familie er ikke her så lenge om gangen som stebarnet og jeg klarer å ta meg sammen for perioder, derfor jeg spør konkret om stebarn.

Vet at stebarnet ikke er på besøk, er jo hjemmet til barnet, var bare den beste måten jeg klarte å forklare på. Vil jo ikke at stebarnet skal merke at jeg trekker meg unna.

Hvis noen kjenner seg igjen- hvordan har dere klart å takle det bedre?

Anonymkode: 57cbc...bfa

[AnonymBruker]

Ved å bli voksen og akseptere at ungen bor der akkurat som deg og typen.

Anonymkode: 4ba20...872

[AnonymBruker]

Tenker det går seg til etterhvert  Du vil etterhvert bli vant til at stebarnet er en del i hjemmet og ikke se på de som "gjester".

Anonymkode: 22b9d...8c8

[Gjest Jessica]

Forstår deg veldig godt. Tror en nesten må være introvert selv for  å forstå.

jeg hadde nok forklart min partner at det ikke handler om barna men mitt behov for å få pauser og være alene. At dere finner en måte du kan få slappe av på og ikke føle deg så sliten. 

Det du føler er helt normalt. Det har ingenting med å bli voksen som en her oppe nevner. 

[AnonymBruker]

Om en vet at en er sånn- da lurer jeg på, hvorfor flytter dere sammen med noen som har barn? 

Anonymkode: c5f7e...47c

[LittleBabyBlue]

Venner og familie er ikke der i dagevis, men det er vel sambo? Hvordan takler du å ha han rundt deg 24/7?

Endret 9. april 2017 av LittleBabyBlue

[AnonymBruker]

Det er jo barnet sitt hjem også. Tror det går seg til og det blir en vane etterhvert. Stemor til mitt barn sa noe av det samme til meg (vi er veldig åpne). Det var selvsagt ikke aktuelt at barnet skulle være mindre på samvær, men hun fikk et par timer hos FK til å drøfte sin rolle og barnet der. Da hadde hun et sted hun kunne få råd og virkelig lesse ut hva hun ville uten å skade stemningen. Tror det gjorde henne godt.

Anonymkode: 4e117...365

[AnonymBruker]

Har det akkurat likt. Blir lettere stresset og har nesten litt angst de ukene de er her. Det slipper taket med en gang de drar til mor. Tror det har mye med støynivået å gjøre. Og det at jeg må passe på hva jeg sier og hvordan jeg behandler dem, så det ikke blir tolket galt... Har ikke helt funnet min rolle ovenfor dem, men jobber med saken. Jeg og deres far har vært samboere i tre år og vi har ett felles barn

Anonymkode: 0703f...96a

[AnonymBruker]

Du vil jo forhåpentligvis venne deg til dem, slik du vendte deg til å bo med mannen din. Du har jo ikke noe valg om du skal bo med han.

Anonymkode: f2be6...6ce

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det har med rutiner som blir brutt å gjøre. Jeg er selv et rutinemenneske og liker aller best at ting er som de pleier. 

Anonymkode: ef42a...ffc

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Har nok et større behov enn folk flest for alenetid når jeg er hjemme. Går greit ift mannen, han kjenner meg jo på godt og vondt og jeg slapper av rundt ham. Må kanskje bare prøve å ta meg i sammen slik noen mener, men blir veldig sliten og irritabel av det så vet ikke om det hjelper😕

Kjempefint å høre fra deg som har snakka med stemor om lignende problematikk! Har prøvd FV kontoret, helt ok. Tror det hadde hjulpet om jeg kunne være åpen med moren, men har forsøkt det i ulike tilfeller uten å møte noe forståelse.

Til deg som også har stebarn: godt å høre at jeg ikke er den eneste som blir stressa. Jeg har vært mye sliten av andre grunner enn stebarn, tror det er medvirkende. Når jeg er sliten blir intimsonen min kjempesvær, og jeg orker ikke ha andre tett på.

Anonymkode: 57cbc...bfa

[AnonymBruker]

TS over selvsagt, og her😉 Har nok en del med rutiner også å gjøre ja. For kan kjenne på det samme med venner som snakker mye og som er her mer enn et par dager. Ønsker dem nesten dit pepperen gror🙊selv om jeg er kjempeglad i dem. Men med venner kan jeg avlyse hvis jeg er sliten eller har en dårlig dag, noe jeg selvfølgelig ikke kan med stebarn. Forsøker å ta alenetid når jeg kan, men vi har felles barn og da vil jeg stille opp for barna.

Anonymkode: 57cbc...bfa

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen.

Har nok et større behov enn folk flest for alenetid når jeg er hjemme. Går greit ift mannen, han kjenner meg jo på godt og vondt og jeg slapper av rundt ham. Må kanskje bare prøve å ta meg i sammen slik noen mener, men blir veldig sliten og irritabel av det så vet ikke om det hjelper😕

Kjempefint å høre fra deg som har snakka med stemor om lignende problematikk! Har prøvd FV kontoret, helt ok. Tror det hadde hjulpet om jeg kunne være åpen med moren, men har forsøkt det i ulike tilfeller uten å møte noe forståelse.

Til deg som også har stebarn: godt å høre at jeg ikke er den eneste som blir stressa. Jeg har vært mye sliten av andre grunner enn stebarn, tror det er medvirkende. Når jeg er sliten blir intimsonen min kjempesvær, og jeg orker ikke ha andre tett på.

Anonymkode: 57cbc...bfa

Stakkar barn. Barn merker nok hvordan du føler det i forhold til dem, og kan fort tro at du ikke liker dem. 

Bli voksen eller flytt ut fra mannen din, du eier han ikke. Barna har faktisk mere rett på han enn du.

Og jeg forstår godt at mor ikke har forståelse. Hadde blitt sint dersom noen hadde spilt et offer mot meg, slik du gjør i innlegget.

Anonymkode: ed0a7...4c7

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Har to stebarn... Jeg er veldig avhengig av alanetid og vi har dem en uke i strekk. Men vet du hva? Jeg har det sånn med datteren min også. Jeg MÅ ha alenetid hvis ikke blir jeg helt utkjørt... tror nok det har noe med introvert å gjøre. 

Anonymkode: 265cb...7df

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det andre som synes det er vanskelig å slappe av rundt stebarn som er på samvær? Stebarnet er alle tiders bare så det er sagt. 

Jeg liker å være sosial ute, men har alltid synes det er vanskelig å ha besøk av andre mer enn 1-2 dager, gjelder det samme når jeg er gjest selv.  Blir sliten og klarer ikke slappe av. Får følelse av panikk (ikke ordentlig angst) og kan bli veldig irritabel og må trekke med bort. Venner og familie er ikke her så lenge om gangen som stebarnet og jeg klarer å ta meg sammen for perioder, derfor jeg spør konkret om stebarn.

Vet at stebarnet ikke er på besøk, er jo hjemmet til barnet, var bare den beste måten jeg klarte å forklare på. Vil jo ikke at stebarnet skal merke at jeg trekker meg unna.

Hvis noen kjenner seg igjen- hvordan har dere klart å takle det bedre?

Anonymkode: 57cbc...bfa

Ville aldri ha involvert meg med en partner som har barn fra før av. 

Når du først er der, stakkars barn som må holde ut med deg - barnet klarer jo heller ikke å slappe når du er der: "Jeg klarer ikke å føle meg hjemme og slappe når du er i min pappas bolig/ i mitt og pappa sitt hjem".

Jeg synes utrolig synd på barnet som ikke får ha sin pappa i fred i eget hjem med bare pappaen sin og barnet. Barnet får aldri slappet av så lenge det ikke er kun pappaen der. 

Anonymkode: 9564e...bdf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har det akkurat likt. Blir lettere stresset og har nesten litt angst de ukene de er her. Det slipper taket med en gang de drar til mor. Tror det har mye med støynivået å gjøre. Og det at jeg må passe på hva jeg sier og hvordan jeg behandler dem, så det ikke blir tolket galt... Har ikke helt funnet min rolle ovenfor dem, men jobber med saken. Jeg og deres far har vært samboere i tre år og vi har ett felles barn

Anonymkode: 0703f...96a

Stakkars barn...de blir jo tvunget til å forholde seg til deg. De får aldri pappaen sin alene eller får slappet av med hamfor seg selv. Barna ba aldri om deg. Du ble påtvunget de. 

Anonymkode: 9564e...bdf

[AnonymBruker]

Tenk at sånn har de fleste "stebarn" det alltid, ofte i begge sine hjem. Alltid en stemor, stefar, stesøsken som man må "oppføre" seg litt rundt, ta hensyn, spille en rolle. Familie som er en anelse lettet hver gang man drar. Man kommer og reiser igjen. 

Anonymkode: 5316a...cd0

[blåbærpai]

Helt normalt. Er sånn selv. Jeg er er glad i både vårt og hans barn, men jeg blir jo sliten! De er mye. Og da trenger også jeg sårt den alenetiden jeg får! Man er da skikket som forelder selv om man innrømmer at det er slitsomt!!  

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen.

Har nok et større behov enn folk flest for alenetid når jeg er hjemme. Går greit ift mannen, han kjenner meg jo på godt og vondt og jeg slapper av rundt ham. Må kanskje bare prøve å ta meg i sammen slik noen mener, men blir veldig sliten og irritabel av det så vet ikke om det hjelper😕

Kjempefint å høre fra deg som har snakka med stemor om lignende problematikk! Har prøvd FV kontoret, helt ok. Tror det hadde hjulpet om jeg kunne være åpen med moren, men har forsøkt det i ulike tilfeller uten å møte noe forståelse.

Til deg som også har stebarn: godt å høre at jeg ikke er den eneste som blir stressa. Jeg har vært mye sliten av andre grunner enn stebarn, tror det er medvirkende. Når jeg er sliten blir intimsonen min kjempesvær, og jeg orker ikke ha andre tett på.

Anonymkode: 57cbc...bfa

Gå i et annet rom.

Legg deg på soverommet med propper i øre og les en bok/se en film

Gå deg en tur

Avhengig av alder: si atbarnet kan tilbringe litt tid på rommet med lek, eller be barnet gå ut. Det var hva min mor gjorde når hun ble for sliteneller stressa. Da fikk vi en fotball eller no, og måtte ut. Riktig klær etter vær så og deilig frisk luft. 

Anonymkode: 461a2...084

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tenk at sånn har de fleste "stebarn" det alltid, ofte i begge sine hjem. Alltid en stemor, stefar, stesøsken som man må "oppføre" seg litt rundt, ta hensyn, spille en rolle. Familie som er en anelse lettet hver gang man drar. Man kommer og reiser igjen. 

Anonymkode: 5316a...cd0

Ja, det er verst for de barna som har foreldre som absolutt måtte flytte inn med en ny og eventuelt har "mine,dine og våre".Disse barna får jo ikke noe eget,de får ikke slappet av 100 prosent. 

Derimot, de som er barn av foreldre som har satt barna foran alt har det best: det er de foreldrene som har 50/50, bor i samme krets/nabolag og de har ikke en ny partner boende hos seg. Disse foreldrene er trygge og selvsikre, de klarer seg alene i livet - med familie og venner - og en flørt/affære/kjæresteforhold, eventuelt - i uken de ikke har barn. Disse barna kan slappe 100% av : - ) 

 

 

Anonymkode: 9564e...bdf